ROAR STOKKE: Er blant annet kjent som TV-kommentator og trener på toppnivå. Bildet er tatt i Reykjavik. Foto: Bjørn S. Delebekk , VG

Debatt

Kronikk: Umusikalsk, på grensen til tonedøvt

For 18 måneder siden ble jeg forsøkt overtalt til å ta en nyopprettet stilling i NFF. En stilling de selv definerte som svært viktig for utviklingen av norsk fotball. Lønnen var cirka en fjerdedel av lønnen til en generalsekretær og toppfotballsjef.

ROAR STOKKE, TV-kommentator og fotballtrener

Nordmenn er dyktigere til å kritisere andre, enn å se seg selv i speilet. Fokuset har over lang tid vært rettet mot de to store organisasjonene, FIFA og UEFA. Korrupsjoner, kameraderi, makt, status og ufattelige pengestrømmer til grådige og bestikkbare lommer er avdekket.

«Takles svært dårlig»

Når speilet nå rettes mot pengebruken til ledelsen i Norges største særforbund, NFF, takles det svært dårlig. En retorikk som grenser til rene hersketeknikker, til de som er kritiske, kler i overkant godt betalte idrettsledere svært dårlig. Fleiping, ironisering og en «selvrettferdiggjøring» av eget lønnsnivå, vitner om liten eller ingen respekt for dem i fotballfamilien, som stiller spørsmål rundt de store kostnadsøkningene. Generalsekretærens tilsvar på kritikken fra VIF-leder Stig-Ove Sandnes, viser en mangel på timing og fotballforståelse. Generalsekretæren kommer altfor sent inn i duellen og tar mannen. Og ikke ballen. Soleklart rødt kort.

LES: Tidligere NFF-topps kritikk av Siem

Det som er trist i denne saken, er at fokuset på de altfor høye lederlønningene tar oppmerksomheten bort fra alle de som gjør en flott jobb i NFF. En velmenende fagmann som lederen i utviklingsavdelingen, Alf Hansen, fortjener ikke denne negativiteten. Det er mange andre godtmenende idealister som også kunne vært nevnt.

Selvbildet

Jeg vet ikke hvordan selvbildet internt på Ullevaal er, men utenfra er det tydeligvis mye enklere å definere det. Det er bare å se på grasrotas reaksjoner på VGs avsløringer. Folk flest har svært vanskelig for å se at noen i NFF fortjener et lønnsnivå som langt overgår lønnen til statsministeren. Eller minst to ganger lønnsnivået til en dyktig kirurg. Det norske herrelandslaget i fotball er en parentes i det store fotballbildet, og har ikke vært i de åtte siste sluttspillene. Lønnen burde vært resultatorientert, med bonuser om man når et mesterskap. Hva er lønnsnivået og budsjettet til det som omhandler det islandske herrelandslaget i fotball? De er 300 000 innbyggere og for lengst klar for EM i Frankrike.

SE OGSÅ: Slår alarm om pengebruk i NFF

En av de dyktigste og mest produktive som jeg vet om i norsk fotball, bruker opp mot 1000 frivillige timer hvert eneste år som dedikert ungdomstrener. Og økonomisk går han klart i minus på jobben han gjør. Han tar ikke ut trenerlønn, fordi pengene som kommer inn skal øremerkes til lagskassene. Han bruker garantert en månedslønn – minst – i bensinutgifter per år. Han gjør en fremdragende jobb med forebyggende norsk folkehelse, og han er en drivende dyktig trener som ser ungdommene, gir dem feedback og holder dem lenge i aktivitet. Denne personen – som det sikkert finnes noen til av i norsk fotball – skulle i forhold til viktigheten av rollen sin, hatt 25 prosent av lønnen til en generalsekretær eller toppfotballsjef, over statsbudsjettet. Og han er i tillegg med på å generere inntekter til NFF.

Idealister

På et direkte spørsmål til ham om hva han synes om det som nå avdekkes i NFF, svarer han konsist: De som er der på grunn av penger, status og makt må erstattes av idealister som brenner for å utvikle fotballen, og til en lavere kostnad.

Legger man lønninger på et anstendig nivå, og fjerner alle frynsegodene, så vil dette spillet regulere seg selv. Da står man kun igjen med fagfolkene, de kunnskapsrike idealistene. De som norsk fotball trenger flere av for å utvikle seg videre.

Norsk fotball trenger et skippertak på utvikling av trenere til barn og unge. Det trengs flere innendørshaller for å gjøre fotballen enda mer attraktiv i konkurranse med så mye annet, og det trengs et bedre utviklingstilbud for utøvere som viser stor ivrighet etter å ville bli best mulig. Spillerutvikling er et eget fag, som trenger fagfolk.

«Det er nok nå»

Kostnadene og pengebruken på toppen må ned, og det må bevilges mer penger til utviklingsarenaene. Der hvor det skal produseres til det beste for fremtiden i norsk fotball.

Avskjeden til Drillo, «Dilling-saken» og nå avsløringer om et eskalerende pengebruk og høye lønninger, er langt over smerteterskelen for mange. Signalet fra grasrota er unisont: Det er nok nå.

Lytt til kritikken, det er mer musikalsk enn å avfeie den.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder