Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Livet etter Kölnerdommedagen

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Klåing, grafsing og trakassering av kvinner i offentlige rom er fullstendig uakseptabelt. Klarer ikke vestlige samfunn å hindre det, så mister vi oss selv. Og da blir alt mye verre.

Har du kjent på ubehaget ved å bevege deg i en gate eller et byrom som føles fiendtlig? Stirret stivt fremfor deg for å unngå blikkontakt med noen du oppfatter som truende? Rykket til i angst i det du tror noen henvender seg til deg? Låst bildørene på vei inn i et nabolag du ikke kjenner? Har du knuget hånden rundt nøkkelknippet som et slags patetisk slagvåpen i det tre stykker vagger mot deg i hele fortauets bredde? Har du tatt opp mobilen og latt som du snakket med noen klokken to om natten på vei hjem alene? Hoppet inn i en drosje tre hundre meter hjemmefra?

Les også: Syriske flyktninger tar avstand fra masseovergrep

Det går jo som regel alltid bra. Og er du som meg, så har du skammet deg litt over frykten etterpå. Fordommene som murrer ned i mellomgulvet et sted og gjør lungene litt mindre og trekker testiklene opp mot buken. Hva var du redd for egentlig? De der som så annerledes ut? Hvor reaksjonært og tåpelig er ikke det lissom? Er du feig?

Men frykt er overlevelse. Frykt for det fremmede ligger dypt nede i DNAet vårt. Frykt er natur. Men naturtilstanden, der de sterke ydmyker de svake, der du er prisgitt vold og overmakt, er det motsatte av sivilisasjon og samfunn.

Les også: Voldforsker mener det er ny form for overgrep i Vesten

En by styrt av frykt fungerer ikke. Hele byens grunnlag er at mennesker kan være tett oppå hverandre uten at frykten hemmer måten man lever på. Livet i en by eller et moderne samfunn styres av et komplisert sett med skrevne og uskrevne regler, som skal sikre at alle kan ferdes uten frykt og uten å være til hemmende sjenanse for hverandre.

Du går ikke med raske skritt opp i ryggen på en jente som er på vei hjem alene på stille gater om natten. Du prøver å plassere deg forutsigbart når mange mennesker er samlet. Det ligger i instinktene at skal det være plass til alle så kan ikke alle ta masse plass.

Les også: Merkels skjebneår

Det fineste med våre samfunn er at mesteparten av dette går av seg selv. Det er avtalen. Det er det byene i vår del av verden strever etter. Friheten til å ferdes trygt og privat blant en masse folk.

Så hvilket mareritt er det ikke da når plassen for Köln Hauptbahnhof blir til en ekkel og krenkende spissrotgang for kvinner. Når en gjeng med folk bare gir f.. i avtalen, og begynner å klå. Stjele, rive, grafse, ydmyke. Overtallet overmakt. En ekkel mobb.

Eller når jenter i Sverige blir klådd og grafset på festival. Tenk litt på det, hvis det skulle vært slik her. At festivaler, som er blitt den viktigste arenaen for musikk og fest for folk i Norge, skulle vært slik at kvinner måtte finne seg i å bli befølt av dusinvis av hender. Alle skjønner at det er uakseptabelt.

Les også: Svensk politi anmelder seg selv

Krenkelser og friksjon er en del av det som skjer i en by. Hver helg er det alltid noen fulle idioter som skal klå på jenter. Men de fleste norske jenter klarer å håndtere en enkelt tulling. Og dørvakter og bartendere vet at folk som ikke kan styre hendene sine, de skal rett ut. Dårlig for forretningene er de også.

Det er dette den handler om, i en større skala. Folk tror de kan sette seg utover reglene for hvordan vi lever i en by, de må settes på plass. Det må komme en reaksjon. I Köln skulle den kommet fra politiet. Den kom ikke. Tysk politi kapitulerte i møtet med et slag de burde vunnet. Det må bli siste gang.

Politi handler om lov og orden. Begge deler er like viktig. Klarer ikke samfunnet å holde orden, vil frykten ta over. Da begynner generaliseringene og gruppetenkningen. Og det er slikt som river samfunn og byer i stykker.

Politiet i Köln og i Sverige forsøkte å holde sine nederlag hemmelige. Det er skandaløst. Ikke så skandaløst som at politiet i store europeiske byer tilsynelatende er maktesløse når en gjeng truer selve grunnlaget for det moderne livet, nemlig retten til å bevege seg fritt i egen by, men skandaløst nok til at det må få konsekvenser.

Alternativet til at ordensmakten er de som passer på orden i byene, og er harde i klypa med de som utfordrer den, er helt elendig.

Denne artikkelen handler om