OL: Det olympiske og russiske flagget på avslutningsseremonien etter OL i Sotsji 2014. Foto: Kirill Kudryavtsev AFP

Debatt

Ikke la bukken passe havresekken en gang til

I god tid før neste OL må organiseringen av antidoping-arbeidet under lekene overføres til en internasjonal uavhengig enhet. Hverken IOC eller internasjonal toppidrett tåler en gjentakelse av dopingskandalen vi nå er midt oppe i.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Arne Myhrvold, tidligere OL-og Idrettspresident

Nok en gang overskygger dopingskandaler de fleste andre sportsnyheter i oppkjøringen til de Olympiske Leker. Denne gangen har vi dopingsaker knyttet til enkeltutøvere som vår egen Martin Johnsrud Sundby og systemdoping som staten Russland står bak. Slike saker kan og må ikke behandles som like saker. Bakgrunnen, motivene, omfanget, alvorligheten og resultatene, - alt er forskjellig.

Hjelpesløse

Blant de nasjonsstyrte tilfellene ser den aktuelle russersaken ut til å være den største og mest alvorlige en har sett siden Øst-Tyskland dominerte dopingbildet. Denne type saker har en tendens til å være knyttet til de største mesterskap som OL og VM, spesielt er de knyttet til mesterskap på hjemmebane.

Arne Myhrvold Foto: Janne Møller-hansen VG

Motivene er som regel knyttet til å fremheve egen nasjons fortreffelighet. Det var for eksempel ikke vanskelig for Norges Olympiske komité å selge inn argumentet for ekstraordinære forberedelsesmidler fra staten før OL på Lillehammer 1994. Vi valgte å bruke ekstramidlene til mer og bedre trening. Virkemiddelet ble Olympiatoppen og det nye treningsregimet. Andre arrangørnasjoner har valgt andre systemer og metoder.

Siden OL på Lillehammer har IOC, de internasjonale særforbund, nasjonale antidoping-organisasjoner og WADA gjort en stor jobb for å begrense, og helst utrydde doping problemet hva gjelder enkeltutøvere. I kampen mot systemdoping er man fortsatt ganske hjelpeløse. Vårt norske IOC medlem Gerhard Heiberg sier helt åpent, «vi har vært for naive, vi er ført bak lyset.» av russerne.

Nå har IOC et kjempevanskelig problem med å undersøke hvilke juridiske frihetsgrader de har til å finne den riktige straffereaksjonen overfor russerne. Torsdag kom svaret fra idrettens egen voldgiftsdomstol CAS: «Det er rettslig forsvarlig å utestenge alle russiske friidrettsutøvere fra Rio-OL» Spørsmålet nå er hvilke konsekvenser dette får for behandlingen av spørsmålet om hele den russiske troppens eventuelle utestengelse.

Alt dette går på reaksjoner og straff for tidligere forseelser. Hva gjør så IOC for å redusere sjansen for at det hele gjentar seg om fire og om åtte år?

Hvem skal styre

Så langt har jeg ikke observert en eneste idrettsleder, ekspert eller journalist som har adressert hva IOC kan og bør gjøre for å redusere arrangør-nasjonens fristelser for systemdoping. Uttrykket med å «ikke la bukken passe havresekken» er dagsaktuelt så det holder. I alle OL, siden Lillehammer-OL har man vært bevisst problemstillingen:

Hvem skal styre antidopingarbeidet før og under OL, organisasjonskomiteen eller et uavhengig, internasjonalt, profesjonelt organ? Hvis man ikke har vært overbevist om svaret så langt, må russerne nå ha gitt IOC alle de argumenter de trenger for å frata de nasjonale organisasjonskomiteene dette ansvaret.

IOC presenterte i år resultatene fra den andre analysegjennomgangen av avlagte dopingprøver fra Bejing 2018 og London 2012. De analyserte 1243 prøver. Av disse ble 30 fra Bejing og 15 fra London funnet positive. Så langt er ingen navn offentliggjort. IOC vil gjøre dette før lekene starter og utelukke alle 45 fra Rio. (Noen har sikkert lagt opp i mellomtiden.) Dette arbeidet er veldig bra, og viser at sjansen for å bli tatt stadig stiger. En rekke utøvere får sine rettmessige medaljer i etterkant. Det er vel og bra, men de kan aldri få oppleve den ultimate opplevelsen av å krysse mållinjen som medaljevinnere. Et annet aspekt ved denne prosessen er at den kaster store skygger over et hvert OL.

Må overføres

Prosessen må på ingen måte stoppes. Tvert i mot må det investeres mer penger for å finne de nye analysemetodene fortere, og sørge for at offentliggjøringene kommer mer adskilt fra åpningene av de Olympiske leker.

Kan vi frykte at det samme kan skje i Rio som i Sotsji? IOC må ikke være naive nok en gang. Selvsagt kan det skje. Ingen arrangørnasjon burde overlates denne fristelsen.

Dessverre er det trolig for sent å gjøre de nødvendige endringer nå så nært åpningen av Rio-OL. I så fall må IOC bruke erfaringene fra Russland til å legge på tilstrekkelig internasjonal kompetanse/kvalitetssikring på alle ledd i antidoping arbeidet i Rio. Det er det fortsatt mulig å gjøre. I god tid før neste OL må organiseringen av antidoping-arbeidet under lekene overføres til en internasjonal uavhengig enhet. Hverken IOC eller internasjonal toppidrett tåler en gjentakelse av dopingskandalen vi nå er midt oppe i.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder