TRADISJON: – Steinkorset på Kvitsøy i Rogaland har stått i over 1000 år, og er et symbol på hva den kristne kulturarven har betydd for landet vårt, skriver kronikkforfatterne. Foto: Helge Sunde / Samfoto

Debatt

En kristen og humanistisk arv

Den norske stat skal ikke drive forkynnelse. Samtidig er Norge også et kristent samfunn.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

TORBJØRN RØE ISAKSEN, kunnskapsminister (H)
MAGNUS THUE, statssekretær (H)

Ytterst på Kvitsøy i Rogaland har det stått et steinkors i over 1000 år. Et landemerke for lokalbefolkningen og sjøfolk, men også et symbol på hva den kristne kulturarven har betydd for landet vårt og hvor dype historiske røtter den har. Å forsøke å skjære over dette båndet er historieløst.

La oss være helt klare: Norge har religionsfrihet Det er en fundamental rettighet i ethvert demokrati, og innebærer også retten til å ikke tro på noe som helst. Vi skal hegne om denne friheten også når den trues fra religiøst hold. Den norske stat skal ikke drive forkynnelse.

Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Klaudia Lech VG

Samtidig er Norge også et kristent samfunn. Ikke fordi hver enkelt av oss er kristen, men fordi kristendommen representerer den kanskje sterkeste kulturkraften som har formet det norske samfunnet. Den kristne og humanistiske arven gjennomsyrer tradisjonene våre, institusjonene våre og ritualene våre. Ikke uten grunn er nettopp disse begrepene brukt også i formålsparagrafene for skolen. Barna skal ikke bli kristne – det er ikke statens oppgave å pådytte noen en religion – men de skal få forståelse for norsk historie og norske verdier. Og selv om noen på venstresiden forsøker å late som det motsatte, er det svært vanskelig å gjøre hvis ikke man også forstår kristendommens plass.

Det venstresiden – nå sist med Bård Vegard Solhjell ogKjetil Raknes i flere innlegg i VG – tar til orde for, er ikke bare en samfunnsmodell som aksepterer forskjellige livssyn eller ikke-tro. Det er noe vi alle kan være enige om. Det de fremmer er en aggressiv sekularisme som bastant og hardnakket fremmer det sekulære som den eneste virkelige rettesnor, der religion og religiøse følelser blir aktivt motarbeidet og henvist til en plass nederst ved bordet. Dette er ikke en sekularisme slik vi kjenner den fra USA (som fortsatt er «one nation under God»), hvor religion slett ikke er uvedkommende i det offentlige rom. Det er heller ikke en britisk modell, med et svært mangfoldig land som fortsatt har en plass for sin kristne kulturarv. Det er den franske modellen hvor staten ikke bare er livssynsnøytral, men aktivt fremmer sekularisme på alle områder.

Magnus Thue. Foto: Kunnskapsdepartementet

Denne modellen har sitt opphav i de radikale tankene rundt den franske revolusjonen. Noen av idealene derfra, som folkestyre og demokrati, fant også veien inn i den norske grunnloven, men da uten den aggressive sekularismen som preget Frankrike. Det er kanskje en modell som er i pakt med fransk tradisjon, men i norsk sammenheng virker den fremmed.

Det hevdes ofte at vi må kutte båndene til den kristne kulturarven for å i stedet fremme verdier vi alle kan være enige i – «norske verdier» som demokrati og solidaritet. Men nettopp for å forstå disse verdienes fremvekst i norsk historie er det avgjørende at vi også anerkjenner den kristne kulturarvens plass. Alternativet blir som å forsøke å forklare 17. mai, men uten å vise til historien fra 1814 og Norges vei til en egen grunnlov.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

En slik sekularisme mangler enhver forståelse for hva det er å tro og hvor viktig troen er for mange mennesker. Paradoksalt nok vil en slik tankegang neppe gjøre det lettere å skape et inkluderende og mangfoldig Norge.

Les også

  1. Fem prinsipp for religion i nye Noreg

    Vi har kjempa mot mørkemenn i kristendomen gjennom hundrevis av år her i landet. No må vi kjempe mot mørkemenn i islam.
  2. Vi må ha et livssynsåpent Norge

    Norge må fortsette å være et livssynsåpent samfunn. Frankrikes ekstreme sekularisme er ingen modell til etterfølgelse.
  3. KrF-leder Hareide med nytt innlegg i religionsdebatten: – SV har angst for religion

    Den sekulære utopien finnes ikke. Det har til og med avisen Klassekampen skjønt.
  4. Bård Vegar Solhjell slår tilbake mot KrF-lederen: Knut Arild Hareides mangel på svar

    Kva prinsipp skal vi bygge tilhøvet mellom religion og samfunn på? Om det har Knut Arild Hareide fine ord, men få svar.
  5. Knut Arild Hareide ut mot Solhjell og Raknes: - Fravær av religion i det offentlige rom er ikke nøytralt

    Livssynsåpenhet bør være målet for norsk religionspolitikk, ikke livssynsnøytralitet.
  6. SVs sekulære utopi

    Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes forteller i VG om hva slags Norge de kunne ønske seg.
  7. – Dypt problematisk, Hareide!

    «Jeg er kristen først, deretter nordmann», sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
  8. Espen Ottosen forsvarer KrF-Hareide mot kritikken: Et kristendomskritisk mageplask

    Hans-Petter Halvorsen er i sin VG-kronikk langt unna å treffe blink med sin sterke kritikk av religion, av kristendom og…

Mer om

  1. Religion
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Kristendom

Flere artikler

  1. Pluss content

    Kronikk: Ikke overse kulturarven

  2. Verdinøytralitet bygger ikke et bedre Norge

  3. KRLE-faget står seg godt

  4. Åpent brev til Knut Arild Hareide

  5. Politikernes bevisstløse forhold til «kristne verdier»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder