GARDSSTREV: – Det mest frustrerende med å drive gård i dag er at uansett hvor hardt, smart og lenge du jobber, så er det nesten umulig å få til en fornuftig inntekt, skriver Live Skinnes.
GARDSSTREV: – Det mest frustrerende med å drive gård i dag er at uansett hvor hardt, smart og lenge du jobber, så er det nesten umulig å få til en fornuftig inntekt, skriver Live Skinnes. Foto: Nils Bjåland VG

Vi kan ikke la økologi, helhet og helse ofres på økonomiens alter!

MENINGER

Regjeringen forstår ikke hva slags press det gir på jorda og ressursene når ribba skal koste 19, 90 kroner til jul, og melka skal være billigere enn vann i butikken.

Publisert:

LIVE SKINNES, gründer og gardsfrue

Det er brudd i jordbruksforhandlingene. Begge sider mener den andre er urimelig og ikke forstår. Men hvor vanskelig er det å forstå de mest grunnleggende poengene for at vi i Norge skal spise trygg god mat og ha den beste dyrevelferden i verden? Svaret ligger i driftstype og økonomi.

Noen mener at vi ikke kan ha så mange gårder i Norge, at landbruket er oversubsidiert og gammeldags, og argumenterer med store bruk som løsningen. For å komme med tilsvar til slike utsagn må man se nærmere på flere ulike momenter.

Trenden man ser i store deler av verden, som dreies inn mot gigantiske bruk og dyr som står trangt i små båser og aldri ser dagslys, er ikke en ønsket utvikling, spør du meg. Det bygges fjøs i verden nå som huser over 100.000 kyr! En gård i Kina er på størrelse med hele landarealet til Portugal! Det er kontrast til den norske kua på Freia sjokoladen. Én ting er dyrevelferden og dyrenes livskvalitet, men tenk også på mengden antibiotika som inntas på slike bruk, og da ikke bare for å behandle sykdom, men i stor grad også forebyggende, så de skal kunne ha så høy dyretetthet. Leger over hele verden slår nå varsku om antibiotikaresistens; de sier det kan sette den medisinske utviklingen over 70 år tilbake, og at vi kan dø av ting som vi i vår tid ikke ser på som farlig.

Les også: Flere klager på bøndenes protestaksjon

En rapport fra European Medicines Agency viser at bare her i Europa bruker Kypros 408 milligram antibiotika per kilo dyr, mens Norge bruker minst med 3,7 milligram. I Sverige blir det brukt nesten fire ganger så mye antibiotika som i Norge, i Danmark ti ganger så mye, og i Tyskland mer enn 50 ganger så mye. Norges lave andel er et resultat av år med bevisst jobbing. Salget av norsk fisk øker stort i USA på grunn av en liten lapp på pakka hvor det står «raised without antibiotics». I USA bruker de mye hormonmidler i matproduksjonen og lurer samtidig på hvorfor barna kommer i puberteten i åtteårsalderen. Vi ser ingen kobling der, sier myndighetene. Nei vel, sier jeg.

Ny forskning viser som kjent at det ikke er bærekraftig å spise kjøtt i det omfanget vi gjør. Men kan ikke heller det kjøttet vi spiser være bra? Hvis vi skal ha melk, kan det ikke produseres uten hormoner og medisiner? Jo, det kan det. Men det regjeringen legger opp til er det motsatte. Jeg kan ikke fatte hvordan de kan få dette til å lønne seg engang. Skal de ta fra landbruksbudsjettet og sette det over på helsebudsjettet?

Over 90 prosent av Norges befolkningen sier i meningsmålinger at de vil ha norsk landbruk på samme måte som nå. I tillegg vil man vi ha mer økologisk og enda mer dyrevelferd, tross at vi allerede er best i verden på sistnevnte. Unnskyld meg, men hva er det regjeringen da driver med? Er de ikke folkevalgt for å gjøre det som er best for landet og befolkningen? Staten har gitt bonden i oppgave å produsere trygg norsk mat i hele landet, men tar bort evnen til å gjennomføre det? En bonde i Spania ville ledd sjokkert om han hørte kravene til dyrevelferd i Norge. For at kravene skal møtes slik at du som forbruker bekymringsløst skal kunne handle i butikken og vite at dyrene du skal spise har hatt det bra, så koster det penger.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det mest frustrerende med å drive gård i dag er at uansett hvor hardt, smart og lenge du jobber, så er det nesten umulig å få til en fornuftig inntekt. Prisene på alt i samfunnet øker, mens inntektene på gården ikke har fulgt etter de siste 40 årene. Vi må selvsagt leie inn både snekkere, rørleggere, elektrikere og andre håndverkere til full timepris, og kjøpe diesel til traktor, såkorn og gjødsel til årlige oppjusterte priser. Da er det nedslående å se prissammenligninger på våre varer før og nå. Ifølge SSB fikk vi tre ganger så mye for tømmeret for 50 år siden som nå. Kornet ligger fortsatt på cirka tre kroner per kilo, slik det gjorde i 1980. Pappa betalte gården i stor grad ved å hugge deler av skogen, men om vi så skulle snauhogget alt vi har, ville det bare betalt en brøkdel av lånet vårt nå.

Landbruket har hatt en enorm effektivisering, men likevel faller lønnsomheten drastisk. Jeg klandrer ikke dem som føler at det ikke er liv laga lenger, som ikke orker å subsidiere drifta med ekstrajobber. At det legges ned over tre gårder i landet vårt hver eneste dag, sier sitt.

Bondeorganisasjonene er bredt enige om at den strukturen regjeringen legger opp til av gigantiske bruk i Norge er feil, og man skulle tro dette er noe de sier for en grunn. Det er ikke tilfeldig at de mest industrialiserte husdyrnæringene med høy tetthet av dyr er mest utsatt for sykdom. I Norge er kun tre prosent av alt landområde dyrket mark, og ved politikken regjeringen fører vil mye av dette ikke kunne brukes. Blir det knapphet på mat i verden, vil de fleste land sørge for sitt eget folk først og innføre eksportrestriksjoner. Stortinget har vedtatt at vi må øke selvforsyningsgraden.

Utfordringene knyttet til økonomi og driftstype gjelder ikke bare Norge, og bønder i hele verden fortviler. De fleste vil ikke drive fabrikker med dyr, men noe annet lønner seg knapt. Det legges ned gårder og grender i både Sverige og USA, og i Tyskland marsjerer forbrukerne side ved side med bøndene i store protesttog. Folk flest og bønder står side om side. Norske forbrukere er med på laget, bønder ønsker å produsere i en skala som er tilpasset hva naturens økologiske bærekraft kan tåle på sitt område. Å drive landbruk i dag er en vanskelig bransje. Jeg tror ikke regjeringen forstår hva slags press det unektelig må gi på jorda og ressursene når ribba skal koste 19, 90 kroner til jul, og melka skal være billigere enn vann i butikken.

Det verste med jordbruksoppgjøret er jo ikke engang at en vanlig bondeinntekt ligger mange hundre tusen under andre yrker. Heller ei at jordbruksoverføringene tilsvarer ca. én prosent av statsbudsjettet, og at behovet for vanlig sunn drift i landet vil utgjøre en svært liten sum for deg og meg. Nei, hovedproblemet ligger i at regjeringen er prøver å legitimere dette som noe som er bra for forbrukeren og bonden - når det er det stikk motsatte.

Vi kan ikke la økologi, helhet og helse ofres på økonomiens alter!

Her kan du lese mer om