KRIGSHISSING: - Krefter i Norge ville heller ha total krig i august 1814. Biskop Johan Nordahl Brun i Bergen mente minst 20 000 norske liv burde ofres før noe slik som Mossekonvensjonen kunne aksepteres, skriver Morten Nordhagen Ottosen. Avtalen ble undertegnet i Konvensjonsgården i Moss. Foran er statuen av Christian Frederik. Foto:Stian Eisenträger,VG

Debatt

Kronikk: Våpenhvilen som hindret total krig

Mossekonvensjonen av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom Norge og Sverige etter snaue to ukers krig. Sverige anerkjente for første gang den nye norske Grunnloven. Dette reddet Grunnloven og forhindret langvarig krig. Politikk, moderasjon og forhandlingsvilje veide tyngre enn krigsvilje og blodtørstighet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

Morten Nordhagen Ottosen, postdoktor i historie, Syddansk Universitet.

10. august 1814 foretar bevæpnede bønder nok et nattlig bakholdsangrep mot en svensk patrulje i indre Østfold. 43 soldater får strupene skåret over, før de halshugges og dumpes i Glomma. Dette blir siste dråpe for svenskene. 13. august beordres henging av hver fjerde voksne mann og kvinne i okkuperte Østfold. 14. august jevnes Moss med jorden, mens ytterligere 500 sivile druknes i Oslofjorden. Ni måneders krig og titusenvis av tapte liv senere er Norge nedkjempet, men etterlater et uutslettelig hat mellom nordmenn og svensker.

Slik gikk det heldigvis ikke i 1814. Ingen soldater fikk strupen skåret over, ingen sivile ble henrettet, ingen byer jevnet ble med jorden og krigen ble dessuten kortvarig.

Den politiske krigen

Morten Nordhagen Ottosen. Foto: ,

Sommeren 1814 truet nordmennene med geriljakrig for å forsvare Grunnloven og uavhengigheten, mens regjeringens propagandamaskineri pisket opp stemningen ved å advare om at svenskene uten nåde ville straffe nordmennene som opprørere mot Kiel-freden, som overlot Norge til kongen av Sverige. Stemningen var derfor nervøs da svenske tropper rykket inn i Norge i slutten av juli. Det meste lå til rette for en blodig og nådeløs krig.

Krigen viste derimot moderasjon fra begge parter. Dette skyldtes ikke minst monarkene, Christian Frederik og Karl Johan. Christian Frederik forsto at norsk uavhengighet var umulig uten stormaktstøtte, mens Karl Johan verken hadde tid, penger eller lyst til å kjempe en langvarig krig. Christian Frederik kunne derfor godta en union på gunstige vilkår for nordmennene - og Karl Johan var parat til å tilby ham det. Dermed ble det forhandlinger.

Forhandlingene munnet ut i Mossekonvensjonen den 14. august. Dette var en våpenhvileavtale undertegnet i Moss, som sa at Stortinget skulle forhandle med Sverige om de endringene av Grunnloven som var nødvendige for en union, samt at Christian Frederik skulle abdisere.

Dette betydde at Norge fikk beholde Grunnloven og selvstendighet i en union. Konvensjonen var et kompromiss med betydelige innrømmelser fra begge sider, mens ømtålige spørsmål ble glattet over. I seg selv var ikke dette en garanti for union eller fred, men mye skulle ha gått galt høsten 1814 dersom forhandlinger ikke skulle ha ført frem.

Ville ha total krig

Riktignok var det krefter i Norge som heller ville ha total krig. Biskop Johan Nordahl Brun i Bergen mente minst 20 000 norske liv burde ofres før noe slik som Mossekonvensjonen kunne aksepteres. Presten Niels Hertzberg mente alle nordmenn som nektet å krige til siste blodsdråpe, eller overga seg selv eller sin eiendom til svenskene uskadd, burde henrettes på stedet.

I Hedmark foreslo en offiser å legge til rette for fremtidig fred ved å gjøre de svensk-norske grenseområdene om til en ufremkommelig ødemark og henrette alle som bodde der.

Også norske bønder hadde i utgangspunktet grunner og vilje til å krige. Ideen om et norsk nasjonalt fellesskap eller konkret hva Grunnloven var, var nokså abstrakt for mange av dem, men de fleste var villige til å forsvare seg mot brutal okkupasjon og innlemmelse i hva de så som en adelsdominert, undertrykkende krigerstat.

For mange nordmenn var Sverige Mordor og Karl Johan Sauron, hvis man skal trekke en analogi til «Ringenes Herre».

Freden og unionen

Total krig ble derimot utenkelig etter Mossekonvensjonen. At svenske soldater behandlet okkuperte bønder bedre enn de norske hadde gjort, gjorde mange av dem samarbeidsvillige. At konvensjonen ble en garanti mot innlemmelse i det fryktede Sverige var helt avgjørende. Få nordmenn - og minst av alle bøndene, som utgjorde 90 prosent av befolkningen - var av prinsipp villige til å kjempe bare for full nasjonal uavhengighet eller ære når de ellers hadde fått så mye man kunne gjøre seg håp om. De aller fleste stortingsrepresentantene kom til samme konklusjon 20. oktober. Dette banet vei for den reviderte Grunnloven, valget av Karl XIII som norsk konge og med dette unionen med Sverige 4. november 1814.

Mossekonvensjonen var politikkens og forhandlingsviljens triumf over krigen. Den reddet ikke bare Grunnloven som så, riktignok med noen endringer, men ble også begynnelsen på en norsk-svensk, og etter hvert skandinavisk, forsoningsprosess som ingen senere konflikter, inkludert 1905, har kunnet reversere.

Dét er verdt å feire i anledning Mossekonvensjonens 200-årsjubileum.

Les også

  1. «Enige og tro, inntil Dovre faller»

    På denne dagen for akkurat 200 år siden møttes eidsvollsmennene for siste gang.
  2. Kongens ja - en høytidsstund selv for tvilerne?

    Dagen etter 17. mai skrev riksdagsmennene under Grunnloven. De erklærte samtidig i en skriftlig uttalelse at de ville…
  3. Karsten Alnæs: Kongens inntog

    I dag for 200 år siden, den 22. mai 1814, holdt den nyvalgte kongen Christian Frederik sitt inntog i sin nye hovedstad…
  4. Grunnloven kom hjem

    Stortingspresident Olemic Thommessen fikk frysninger da han la Grunnloven ned på bordet der den ble underskrevet for 200…
  5. Kronikk: Burde Danmark si unnskyld for 400-årsnatten?

    Noen mener Norge ble systematisk utnyttet av Danmark i over 400 år. Burde Norge kreve en offisiell unnskyldning fra…
  6. Stor undersøkelse: Dette elsker vi med Norge

    Når nordmenn blir bedt om å rangere hva de liker best med landet sitt, kommer det urnorske på topp: Ytringsfrihet, vår…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet
  2. Karsten Alnæs

Flere artikler

  1. Karsten Alnæs: Kampen for folkestyret

  2. Karsten Alnæs om 1814: En lykkelig utgang?

  3. Pluss content

    En elskerinne i Bergen førte til kongens fall

  4. Pluss content

    Han er norgeshistoriens verste konge

  5. Kronikk: Vulgær historieforfalskning til 200 millioner

  6. Pluss content

    Folkekongene

Fra andre aviser

  1. Hvem reddet Grunnloven?

    Aftenposten
  2. 1814: Her ble vår egentlige grunnlov vedtatt

    Aftenposten
  3. Da Norge fikk svensk konge

    Aftenposten
  4. 17 ting du kanskje ikke visste om 17. mai

    Bergens Tidende
  5. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten
  6. 17 ting du kanskje ikke visste om 17. mai

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder