Kommentar

Blakk storby med såret stolthet

Av Hanne Skartveit

Foto: ,

BERGEN (VG) Byen er blakk. Brann har rykket ned. Det bybærende partiet er i full oppløsning. For en gangs skyld
er det mulig å fornemme ydmykhet i Bergen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Det politiske kaoset er ille nok. Men det som virkelig burde bekymre bergenserne, er pengene. I likhet med altfor mange norske kommuner, har Bergen stor gjeld. Og i likhet med alt for mange norske kommuner, har Bergen milliarder av kroner i fremtidige pensjonsforpliktelser som vil binde opp budsjettene i tiår fremover.

Kommunevalget handler mest av alt om tillit. Hvem kan innbyggerne stole på – hvem vil forvalte skattepengene deres ansvarlig og fornuftig? Hvem av lokalpolitikerne er i stand til å styre slik at flest mulig får best mulig tjenester?

Husarbeid og røde bånd

Velgerne i Bergen stolte lenge på Høyre. Nå ser det ut til at det er slutt på det. En av tre velgere som stemte på partiet sist, sier de ikke vil gjøre det denne gangen. De skremmes åpenbart vekk av partifeller som knapt snakker sammen, en ordfører som er under etterforskning, og et Høyre som hverken klarer å holde orden på penger eller vedlikeholde skolebygg.

Byrådet har forsømt seg grovt når det gjelder vedlikehold. Alle vet at det både er billigere og smartere å bytte ut den ene råtne planken, før hele bygget råtner opp. Rundt om i Norge er det mange kommunepolitikere som synder her.

Dessverre får de trauste, litt grå kommunepolitikerne som gjør jobben sin, sjelden applaus for vedlikehold. Det er som husarbeid – det synes bare når det ikke blir gjort. Derfor er mange politikere mer opptatt av å bygge nytt, slik at de kan klippe røde bånd og holde taler ved store åpningsseremonier. Tenk bare på alle de nye kulturhusene som er åpnet de siste årene.

Men det blir dyrt bare å bygge nytt. Bergen har et gigantisk etterslep på vedlikehold. I løpet av de neste årene må byen bruke mer enn fem milliarder kroner på å pusse opp skoler og andre kommunale bygg. Dermed vil gjelden på drøye15 milliarder øke enda mer. På toppen av dette kommer store udekkede pensjonsforpliktelser.

Tillitsbrudd

Situasjonen i Bergen viser tydelig hvordan det kan gå når ett parti har makten i lang tid – uavhengig av hvilke partier vi snakker om. Det er fare for både maktarroganse og indre strid når makten ikke utfordres. Blant Høyres folk i Bergen er maktarrogansen nå erstattet av frykten for å tape alt.

Den eneste Høyre-mannen jeg møtte i Bergen som tilsynelatende tror på valgseier, var byrådsleder Martin Smith-Sivertsen. Han strutter på bergensk vis.

- Min mor har lært meg å ha mye selvtillit, sier han.

Smith-Sivertsens motkandidat, Aps Harald Schjelderup, fremstår som en mer forsiktig type. Han har klart å samle et Ap som også i perioder har vært dypt splittet. I 2001 skjøv partiet ut nesten alle AUFerne i en bitter intern strid, og mistet slik er hel generasjon unge flinke mennesker. Det har Ap i Bergen slitt med siden.

Det er kanskje ikke så rart at bergenserne mister tillit til sine politikere. Rett før sommeren kom det en meningsmåling som viste at halvparten av byens innbyggere stoler mindre på sine folkevalgte. Det er dramatisk.

På toppen av det hele har Hordaland politidistrikt det siste året vært preget av skandaler. Monika-saken med den påfølgende varslersaken er den verste. Og nå; avgjørelsene om først ikke å etterforske ordfører Trude Drevland, for deretter å ta saken opp igjen to uker før valget. Politiets håndtering er ille, både i forhold til selve saken, for tilliten til politiet, og overfor Drevland.

Eiendomsskatten

Drevland-saken er rammende for Høyre. Men jeg tror ikke det er den viktigste forklaringen på partiets problemer. Partiets håndtering av eiendomsskatten har antagelig vel så stor betydning. Også her handler det om tillit. Høyre fjernet skatten, med champagne, fyrverkeri og stormende jubel – for så etter kort tid å gjeninnføre den, på et mye høyere nivå.

Økonomisk var det helt riktig å gjøre det. Bergen trenger de pengene. Hadde Høyre bare latt den bli stående, uten å ta den bort først, hadde det ikke blitt noe tema. Mange kommuner, også styrt av Høyre, har eiendomsskatt. Men innbyggerne blir både forvirret og skuffet når kommunen først tar den bort, og så brått ombestemmer seg. En slik håndtering kan også tyde på at de ansvarlige politikerne ikke har oversikt. Det liker velgerne dårlig.

Dermed er situasjonen både i Bergen og i Oslo at valget kan avgjøres av eiendomsskatten. I Bergen er det åpenbart at det er behov for skatten, selv om mange ikke liker den. I Oslo strever Ap med å overbevise velgerne om at skatten faktisk trengs.

LES TOM STAAVI: Oslos skattevalg

Høyre har styrt lenger i Oslo enn i Bergen. Det er interessant å se hvordan samme parti kan forvalte makten på så ulikt vis.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder