Kommentar

Det virker ikke som corona er like farlig lenger

Av Astrid Meland

NEST MEST SMITTE: Før helgen rapporterte landet over 10 000 smittede på en dag. Statsminister Jean Castex advarer mot nytt press på sykehusene. Men dødstallene er fortsatt mye lavere enn i vår. Foto: Michel Euler / AP

Europa har hatt oppgang i smitten siden i sommer. Men hvorfor er det så få som dør?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 38 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

De fleste av oss husker «dødens by» Bergamo. Og Madrid som i mars tok i bruk kjøpesenter som likhus.

Igjen er hele Europa farget mørkerødt av coronasmitte. Vest-Europa har hatt stigende smittetrend i mange uker. Vi ser også en oppgang i landene i Sentral-Europa som slapp lettere i vinter.

Men det er langt færre som dør nå. Hva skjer?

Demonstranter krever slutt på tiltakshysteriet, mens mer bekymrede europeere ber om strengere tiltak fordi de frykter at dødeligheten skal gå opp.

Det er selvsagt en god nyhet at dødsfallene er lave. Det dør til og med færre i land som har flere registrerte smittede enn i første bølge.

I Sverige dør i snitt en person per dag. I Norge går det uker mellom dødsfallene. Og en analyse fra Oxford viser at langt færre dør i Tyskland i alle aldersgrupper samtidig som den registrerte smitten går opp.

Legger vi sammen alle land i Europa, ser vi en smittekurve som går rett i taket. Mens antall døde ligger flatt.

Det store spørsmålet er hva dette kommer av.

En standardforklaring er at vi er blitt bedre til å behandle folk og at flere overlever sykehusopphold. Vi har fått medisiner som virker. Vi beskytter de eldre og folk i risikogruppene.

Men det er ikke så mange innlagte heller?

Nei, og da kommer vi til det med ulike testregimer. Om statistikken ser ille ut nå, var den nok verre da i mars og april. Men da testet vi så få.

Nå tester vi til og med unge uten symptomer. Slik får vi høye tall blant dem som tåler viruset godt. Vi får dessuten isolert smittede tidligere og oppsporet kontaktene deres. Da hindres smittespredning til dem som står i fare for å dø av covid-19.

les også

Bokbombe: Trump sa han visste hvor dødelig coronaviruset var

Likevel protesterer folk rundt om i Europa og krever tiltakene fjernet. Og det er ikke fritt for at demonstrantene har noen poenger. Norge kan vel for eksempel åpne grensen til Sverige nå?

Samtidig er det vanskelig å se bort fra at tiltakene er med på å få ned dødeligheten. Om det da ikke er immunitet og mutasjon, som flere peker på.

Men det er heller ikke overbevisende. For immunitet demper nok smittespredningen. Men får den også ned dødeligheten? Fortsatt smittes folk av viruset i stort monn.

At viruset har mutert til en mildere variant er også mest et håp foreløpig. Den mutasjonen som dominerer i Europa nå er rett nok en annen variant enn det som slo seg løs i Kina etter jul. Men ekspertene har ikke funnet tegn på at vår variant er mindre dødelig.

les også

Smittevernekspert: Etterlyser tydelighet i corona-anbefalinger

I Folkehelseinstituttets siste risikovurdering er forklaringen på lav dødelighet at smittespredningen foregår blant unge voksne. I denne aldersgruppen er risikoen for å dø forsvinnende liten.

Så hva er egentlig problemet med at disse blir smittet? Kan vi ikke åpne opp samfunnene, sørge for at de unge blir immune og samtidig beskytte eldre og syke?

Det går vel noe mer i den retningen i Norge, uten at det sies direkte. Når norske myndigheter letter på reglene for unge, lempes mer av tiltaksbyrden over på risikogruppene. Vi lar altså mer av samfunnet fungere som normalt, samtidig som gamle og syke må holde mer avstand.

For eksempel har myndighetene åpnet for at barn kan gå på skole og barnehage med snørr og resthoste. I forrige uke ble det tillatt for voksne å gå på jobb med symptomer, men med negativt prøvesvar. Uken før var dette utelukket, da var det ifølge Helsedirektoratet «svært viktig» å holde seg hjemme.

les også

Fire eksperter – ny prognose: Så lenge må vi leve med corona

Pluss content

I Sverige har det å isolere de eldre vært en mer uttalt del av strategien. Det kommuniseres stadig at de over 70 år må unngå nærkontakter.

For folkehelsemyndighetene frykter at smitten blant de unge spres til de eldre og syke. Da er sykdommen som vi vet svært farlig. Godt over ti prosent over 80 år dør.

Når vi i ukevis har hatt ungdomssmitte i Europa, uten at de eldre virker å være særlig rammet, kommer spørsmålene.

Motstanderne av stengte skoler og restauranter spør hvor lenge vi skal vente før vi åpner opp. Tilhengerne av strenge tiltak sier dødstallene fortsatt kan gå opp.

les også

Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak

Og det er kommet noen dårlige tegn i Spania, etter at de i sommer først og fremst fikk mye smitte blant de unge. Ifølge Financial Times statistikk har smitten nå spredd seg til alle aldersgrupper. Noen flere har dødd i august og september.

Også i Hellas ser det ut til at smitten har rammet de eldre. Kanskje blir det også slik i Frankrike, der dødstallene har steget noe, men hvor det fortsatt ligger på et så lavt nivå at det ikke gir utslag på trenden i VGs statistikk. I Marseilles rapporterer imidlertid helsevesenet om press på intensiven.

Kanskje kommer vi til å klare dette bedre enn i vinter. Erfaringene vi har gjort oss, tilsier det. Og til slutt blir vi så gode på å takle dette, at alle som sier at dette er en mild, ufarlig sykdom, får rett.

Men det virker ikke som vi er der helt ennå. Det er fortsatt fare for en ny, tøff vinter med corona.

Mer om

  1. Astrid Meland
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Norge er europamestere i corona

  2. Nå er det nesten bare i Sverige det går bedre

  3. Derfor er ikke dette mars

  4. Pluss content

    Nye corona-funn: Pandemien kan endre seg igjen

  5. Færre dør, men FHI ser ingen store mutasjoner i coronaviruset

Fra andre aviser

  1. Tegnell mener lite influensa forklarer høye koronatall. Dette svarer norske eksperter.

    Aftenposten
  2. Færre dødsfall. Mindre smitte. Dette mener Tegnell at Sverige har gjort riktig.

    Aftenposten
  3. Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.

    Aftenposten
  4. Har signert omstridt opprop – Nakstad kaller det uetisk

    Fædrelandsvennen
  5. Debatt: – Hvorfor lar vi ikke bare alle de unge smitte hverandre, slik at vi får flokkimmunitet?

    Bergens Tidende
  6. Smitten er høy, dødstallene lave. Det kan vi blant andre takke 85 år gamle Aud for.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no