NYE TIDER: – Supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina slår inn over norsk utenrikspolitikk. Da løftes sikkerhetspolitikken frem som en ny faktor som reduserer handlefriheten i norsk Kina-politikk, skriver Øystein Tunsjø. Foto: NICOLAS ASFOURI / AFP

Debatt

Stormaktsrivaliseringens konsekvenser for Norge

Rivaliseringen mellom USA og Kina fører til mindre handlefrihet for Norge.

ØYSTEIN TUNSJØ, professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

Kinas enorme økonomiske, militære og teknologiske vekst gjør at landet nå har blitt en supermakt som utfordrer USA. Blant ledende forskere fra Kina og USA er det få som ser noen ende på den økende rivaliseringen mellom landene. Årsaken er enkel: USA og Kina har grunnleggende motstridende interesser. Kina vil dominere sin region og ønsker å utfordre USA globalt. USA ønsker å hindre Kina i å bli dominerende i Øst-Asia og vil dessuten ivareta sin posisjon som nummer én globalt.

På alle områder, fra verdier og styresett, til institusjoner, teknologi, sikkerhet og økonomi, er USA og Kina på kollisjonskurs. Selv om landene skulle finne en midlertidig løsning på den pågående handelskrigen, vil den underliggende konflikten vedvare.

Øystein Tunsjø. Foto: Institutt for forsvarsstudier

Spørsmålet er hvordan denne utviklingen berører Norge. Regjeringen la nylig frem en ny stortingsmelding (Meld. St. 27) som fremhever Kina som en samarbeidspartner på stadig flere områder og en viktig aktør i mange spørsmål som angår norske interesser. Den nye supermaktrivaliseringen skaper dermed utfordringer for Norge. Situasjonen tilsier ikke at Norge må velge side mellom USA og Kina, men det vil fremover ikke lenger være lett å få i pose og sekk for Norge. Det vil bli stadig vanskeligere å oppfylle den uttalte ambisjonen om å utvikle tettere samarbeid med Kina dersom vi samtidig ønsker å ivareta de sterke båndene til USA.

les også

Klarer verden å stå imot Kina?

En potensiell ny frihandelsavtale med Kina står sentralt i å videreutvikle Norge-Kina forholdet. Samtidig viser spørsmålet om en frihandelsavtale hvordan Norge kan komme i skvis. Norge forhandler nå med en annen aktør enn for ti år siden. Kina er blitt et større marked, en enda viktigere handelspartner og ikke minst investerer Kina mer i Norge.

Derfor kan det være viktig med en frihandelsavtale og et bedre rammeverk for å kunne regulere kinesiske investeringer i Norge. Men en like viktig endring er at USA-Kina forholdet har endret seg fundamentalt de siste årene. Norges viktigste allierte er nå i en handelskrig med Kina. Ikke bare det: Til tross for stor innenrikspolitisk uenighet i USA er de fleste politikere og beslutningstakere enige om at Kina er blitt en militær, teknologisk og ideologisk trussel.

USA forsøker derfor å gjøre seg mindre avhengig av Kina og demme opp for Kinas voksende makt.

les også

Klarer Norge seg uten Kina?

Utfordringene knyttet til det kinesiske teknologiselskapet Huawei sin mulige rolle i å bygge det nye 5G-nettverket i Norge er ofte diskutert, men utfordringene med en frihandelsavtale som potensielt vil kunne gi kinesiske selskaper bedre markedstilgang i Norge, berører langt flere områder. Et eksempel i årene som kommer, vil kunne være utvinning av sjeldne jordarter som brukes i alt fra smarttelefoner til vindmøller.

I dag kontrollerer Kina store deler av verdensmarkedet. Landet har satt en tariff på 25 prosent på eksporten til USA og truer med å stoppe eksporten hvis handelskrigen eskalerer og vedvarer. USA forsøker å diversifisere sin import. Norge kan bli en viktig ny produsent. Norge vil i et slikt eksempel møte press fra USA om kontroll med en strategisk viktig ressurs, samtidig som vi kan bli presset av Kina til å etterleve forpliktelsene i en frihandelsavtale som kan gi kinesiske selskaper mulighet til utvinning i Norge.

Stortingsmeldingens ambisjon om at Norge må forsvare sitt utenrikspolitiske handlingsrom er i tråd med statsminister Solberg sine uttalelser om at handelskrigen og rivalisering mellom USA og Kina ikke skal påvirke Norges handel med Kina. Allikevel kan man spørre seg om dette er en realistisk tilnærming. Er det i norsk interesse å inngå en frihandelsavtale med Kina, og på sikt gjøre seg mer avhengig av Kina, samtidig som rivaliseringen og konflikten mellom USA og Kina tilspisser seg?

les også

Verden uten ordensmann

Dilemmaet mellom økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser dreier seg ikke direkte om Kina. Det handler om hvordan Norge skal ivareta båndene til USA som sikkerhetsgarantist i våre nærområder i en tid da Russland opptrer mer selvhevdende og aggressivt i Europa. Kina er derfor blitt en faktor som påvirker det transatlantiske forholdet. Norge står utenfor EU og har historisk vært tjent med gode relasjoner over Atlanteren. Selv om mange av USAs nærmeste allierte har tette økonomiske bånd til Kina, vil det bli en utfordring for regjeringen å utvikle en strategi som sikrer at handelspolitikken overfor kina ikke undergraver båndene til USA.

Tradisjonelt har Norge forsøkt å balansere menneskerettighetsspørsmål mot økonomiske interesser i Kina-politikken. Utfordringen nå, og i overskuelig fremtid, er at supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina slår inn over norsk utenrikspolitikk. Da løftes sikkerhetspolitikken frem som en ny faktor som reduserer handlefriheten i norsk Kina-politikk. Problemstillingen er ikke ny – den forrige supermaktrivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen medførte at Norge deltok i Vestblokkens strategiske eksportkontroll overfor Østblokken.

Dagens supermaktrivalisering i en globalisert verden formes ikke av et Øst-Vest-skille. Handlingsrommet i utenrikspolitikken er ikke like begrenset som under den kalde krigen. Norge kan fortsatt ivareta gode relasjoner med USA og Kina, men helhetlig og realistisk tilnærming kreves for å manøvrere gjennom supermaktrivaliseringen i det 21. århundre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder