Oslo kommune kan vise vei i folkeretten

Trump-administrasjonens standpunkt om at bosetningene på Vestbredden ikke strider med folkeretten er feil. Men at dette synet skal medføre en ny debatt om lovligheten av Israels okkupasjon av Vestbredden blir en avsporing. Heldigvis viser EU og Oslo kommune nå vei.

MADS HARLEM, folkerettsjurist

I begynnelsen av november kunngjorde Mike Pompeo, utenriksminister i USA, at Trump-administrasjonen endrer syn på Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden. USA mener ikke lenger at bosetningene strider med folkeretten. Internasjonale reaksjoner på uttalelsen har ikke latt vente på seg.

I Norge har standpunktet også ført til diskusjon om både lovligheten av Israels okkupasjon av Vestbredden og boikott av israelske varer og tjenester. En slik debatt er verken konstruktiv for å få slutt på okkupasjonen. Den blir også en avsporing av hva som er den folkerettslige situasjonen på Vestbredden.

Med okkupasjon menes at et territorium blir underlagt et annen lands fiendtlige styrker. Okkupasjon gjelder kun for det området som faktisk er under en slik kontroll. Diskusjonen om folkerettslige regler for okkupasjon handler ofte om to spørsmål. Det ene spørsmålet dreier seg om de plikter og rettigheter okkupasjonsmakten har når okkupasjonen faktisk finner sted. Den andre er de folkerettslige reglene som omhandler lovlighetene av okkupasjonen.

Disse to diskusjonene må ikke blandes.

Okkupasjonsmaktens plikter og rettigheter overfor sivilbefolkningen er en del av krigens folkerett og er hovedsakelig nedfelt i 4. Genève-konvensjonen av 1949 om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt (okkupasjonsreglene). Ifølge disse reglene kan ikke okkupasjonsmakten overføre egen befolkning til det okkuperte området eller oppføre varige konstruksjoner på det okkuperte området. Som det ble påpekt av Den internasjonal domstolen i 2004 er derfor både de israelske bosetningene på Vestbredden og deler av muren som er oppført på okkupert grunn i strid med okkupasjonsreglene. Okkupasjonsreglene tar imidlertid ikke stilling til lovligheten av okkupasjonen.

Om okkupasjonen er lovlig etter folkeretten, må vurderes i henhold til de vedtak som er gjort av FN. Etter 6-dagers krigen i 1967 har FN vedtatt flere resolusjoner som krever at Israel trekker seg tilbake fra «okkuperte områder». Resolusjonene innfører imidlertid ingen sanksjoner mot Israel. Disse resolusjonene har derfor kun politisk betydning og kan ikke brukes som juridiske argumenterer for at Israels okkupasjon av Vestbredden er ulovlig.

Mens samtaler om fremtidige grenser mellom en palestinsk og israelsk stat bør ta utgangspunkt i grensene av 1967, er det således ingen folkerettslige argumenter for at det er her grensene må gå. Dette vil være opptil israelerne og palestinere å bestemme i en fremtidig fredsavtale. Inntil en slik avtale er på plass finnes det ingen juridiske argumenter for å hevde at bosetningene på Vestbredden er lovlige slik USA nå tar til ordet for.

Siden det ikke finnes juridiske argumenter for at okkupasjonen av Vestbredden som sådan er folkerettsstridig, vil det neppe være i tråd med folkeretten å innføre boikott av Israel. En slik boikott vil også kunne stride med Norges forpliktelser i Verdens handelsorganisasjon hvor også Israel er medlem. Men om det ikke kan innføres sanksjoner mot Israel som sådan, er stater, inklusive Norge, forpliktet til å gjøre det som er mulig for å sikre at Israel overholder okkupasjonsreglene.

I Norge har vi flere lover som kan brukes til å hindre at norske myndigheter og foretak medvirker til brudd på krigens folkerett. Straffeloven har et nærmest rent objektiv ansvar for foretak i å hindre medvirkning til krigsforbrytelser. Det norske anskaffelsesregelverket krever at offentlige innkjøpere skal ha «egne rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser når det er en risiko for brudd på slike rettigheter.» Både norske myndigheter og selskaper har gått høyt på banen i forhold til vårt felles ansvar for å sikre menneskerettighetene. De har imidlertid ikke tatt innover seg det betydelige ansvaret som påhviler dem i å sikre respekt for krigens folkerett.

Her viser nå heldigvis både EU og Oslo kommune vei. Den 12. november 2019 slo EU-domstolen fast at matvarer som er produsert i israelske bosettinger i okkuperte områder må merkes. Ifølge den nye byrådserklæringen i Oslo skal handlingsrommet i anskaffelsesregelverket utredes for ikke å handle varer og tjenester som kommer fra områder okkupert i strid med folkeretten.

Dette gir håp om at Oslo kommune vil kunne gå foran for å vise hvordan norske myndigheter og næringsliv kan bidra til å sikre at Norge etterlever krigens folkerett.