DEMOKRATI: – Feiringa av den allmenne stemmeretten er en påminnelse til oss selv om at stemmeretten er en viktig verdi og et gode vi ikke skal ta for gitt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Odin Jæger

Debatt

Å stemme eller ikke stemme

I dag er det 100 år siden Stortinget fjernet grunnlovens paragraf 52d, bestemmelsen om den såkalte suspensjonen av stemmeretten.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet

Bør alle mennesker ha rett til å delta i valg? Skal utenlandske statsborgere ha stemmerett, slik de får hvis de bor minst tre år i Norge – i motsetning til for eksempel Frankrike der det kun er innvandrere fra EU-land som kan stemme ved lokalvalg? Hva med muslimer? Utgjør ikke de en trussel mot demokratiet, slik Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde hevder i en artikkel på nettstedet Resett? Eller hva med straffedømte? Bør vi lære av Florida, der over en million dømte er fratatt stemmeretten, selv om de har sonet ferdig? Og når er en egentlig voksen nok til å delta i valg? Valgsystemet vårt innebærer en rekke utfordringer som vi ofte ikke tenker over til daglig.

For de fleste nordmenn i dag, er stemmerett en viktig verdi – en rettighet i et demokratisk samfunn. Slik har det ikke alltid vært. Tvert imot har valgdeltakelse vært koblet til innbyggernes kjønn, klasse og økonomiske status. I år feirer vi at det er 100 år siden den alminnelige stemmeretten ble innført i Norge. 

Hilde Gunn Slottemo Foto: Nord Universitet

Tenk deg å være fattig for et drøyt hundreår siden. Å miste jobben sin, å bli enke eller å rammes av sykdom – å oppleve forhold som gjorde at en ikke greide å forsørge seg selv. For velstående mennesker med slekt og venner fantes det alltids en løsning: et lån fra foreldre, et økonomisk tilskudd fra en onkel eller bror. Privat veldedighet hjalp dem over kneika. For fattige mennesker var ikke familie og nettverk nødvendigvis en løsning. Da var fattigkassa siste utvei. Fram til 1935 var den et viktig sikkerhetsnett for dem som ikke hadde inntekt å leve av.

Å få økonomisk hjelp fra det offentlige var skambelagt og stigmatiserende. Men det hadde også andre følger: De som mottok offentlig fattighjelp mistet stemmeretten ved påfølgende valg. De opplevde det fornedrende i at navnet deres ble strøket fra manntallet. Dermed mistet de en mulighet for politisk arbeid for å forsøke å bedre sin situasjon.

Den 17. juli 1919 besluttet Stortinget å fjerne grunnlovens paragraf 52d, bestemmelsen om såkalt suspensjon av stemmeretten. Da ble mennesker som mottok offentlig fattighjelp inkludert blant de stemmeberettigede og fikk rett til å delta ved valg.

les også

Nedleggelsen av Nesna og Sandnessjøen som studiesteder: – Prinsippfaste politikere søkes

Stemmerettssuspensjonen hadde blitt vedtatt i 1898, samtidig som det ble innført alminnelig stemmerett for menn i Norge. Tidligere hadde det ikke vært nødvendig med ei slik ordning, for de fattige hadde uansett ikke stemmerett. I 1915 rammet loven 47 000 mennesker i landet, av dem 30 000 kvinner. Enslige, kvinnelige forsørgere – enker og ugifte kvinner med barn – var spesielt utsatt for stemmerettstap.

Loven hadde dermed en sosial og en kjønnet slagside: Kvinner fra arbeiderklassen var mest utsatt.

Tanken bak bestemmelsen var at en måtte være selvhjulpen og uavhengig av andre for å kunne delta ved valg. Selvhjulpenhetskravet var særlig viktig i de første årene. Valgdeltakelse ble sett på som forvaltning av samfunnsansvar. Senere ble et moralsk aspekt tydeligere. Det hevder historikeren Klaus Iversen i sin hovedoppgave om dette temaet, et av de få faglige arbeidene som finnes om emnet. En måtte være verdig til å delta i demokratiet. Poenget var at de stemmeberettigede skulle være egnede og kvalifiserte, moralske og selvhjulpne menn – og etter hvert kvinner. Det fikk betydning for vurderingen av fattighjelpsmottakerne.

Stemmerettssuspensjonen ble en måte å unngå at de «uverdige» fikk stemme; de som ble hevdet å snylte på andre, som ikke jobbet, var dovne eller drakk. Tapet av stemmerett ble sett på som et tegn på svakhet eller karakterbrist hos den enkelte. For når skyldes det sykdom at folk fikk fattighjelp, og når skyldes det dovenskap og drikk?

les også

Kunnskap og caffè latte

Etter hvert ble det sterk kritikk mot lovbestemmelsen, og den ble flere ganger endret. Det gjorde at det utviklet seg et komplisert system med lokale variasjoner, med mange unntak og unntak fra unntakene. Et stort rom for skjønn ga mulighet for å omgå reglene ved at en kommune kunne gi økonomisk støtte fra andre budsjettposter enn fattigkassa. Hvis den trengende for eksempel fikk dekket utgiftene fra Sunnhetskommisjonen heller enn fra fattigforsorgen, fikk det politisk betydning for den enkelte. Til slutt ble hele suspensjonsordninga altså opphevet.

Kritikken mot stemmerettssuspensjonen kom særlig fra arbeiderbevegelsen og de sosialliberale delene av Venstre. En bakgrunn for opphevelsen var en henstilling til Stortinget fra et arbeiderpartimøte i Verdal i april 1914. 42 partirepresentanter fra Nord-Trøndelag ba Stortinget om å «ophæve det inhumane forhold at uheldig stillede samfundsborgere, som paa grund av nød maa ty til fattigvæsenets hjælp, mister sine borgerlige rettigheter.»

Verdalsmøtet fikk betydning. Deltakernes engasjementet gjorde at ordninga med stemmerettssuspensjon til slutt ble fjernet. Møtedeltakerne i Verdal kan dermed ses som helter i ei historie om demokratiets utvikling.

Opphevelsen er uttrykk for et nytt syn på deltakelse i valg. Fra valgdeltakelse basert på egnethet skjedde det ei forskyvning mot å forstå stemming som en menneskerett, skriver historikerne Marthe Hommerstad og Bjørn Arne Steine i ei bok om stemmerettsjubileet som kommer til høsten. Nå ble ikke valgdeltakelse lenger forstått som en borgerrett for de kvalifiserte, men som en rettighet for alle. I tida fram mot i dag har det utviklet seg holdninger som ser valgdeltakelse som en moralsk plikt.

les også

Kvinner er fra Venus, menn er fromasj

Pluss content

Suspensjonsbestemmelsen har vært lite kjent og enda mindre markert. Opphevelsen har vært et skjult jubileum for alle andre enn en håndfull historikere og spesielt interesserte politikere.

I fortida kjempet suspensjonssaken om oppmerksomheten med en rekke andre viktige forhold. Arbeiderbevegelsen var i etableringsfasen. Den skulle bygge Folkets Hus, stifte partiaviser, gi politisk skolering og skape en struktur for lag og foreninger. Det trengtes penger, organisasjonserfaring og politisk kunnskap – ting som vi lett tar som en selvfølge i dag, men som den gangen måtte bygges opp, møysommelig.

Politisk var arbeiderbevegelsen opptatt av mange ulike forhold med betydning for arbeiderklassens hverdag. Ofte var det de daglige utfordringene som fikk oppmerksomhet: å sikre folk rimelige varer gjennom kommunal handelsvirksomhet, å etablere en offentlig kinematograf og – ikke minst – det stadig tilbakevendende alkoholspørsmålet – det å sørge for at arbeiderklassen ikke «drikker sig fuld som svin». I tillegg var det et stort engasjement for å skape sosialhjelp og trygdeordninger – fungerende alternativer til den skambelagte fattigkassa.

For arbeiderklassen var opphevelsen av stemmerettssuspensjonen bare én viktig sak blant mange, ett skritt på veien mot et bedre samfunn. At den ikke var viktigere i samtida, handlet trolig også om at det først og fremst var fattige kvinner som ble rammet. Det gjør ikke dagens feiring av stemmerettsjubileet mindre viktig, det gjør det bare mer datert.

Feiringa er en påminnelse til oss selv om at stemmeretten er en viktig verdi og et gode vi ikke skal ta for gitt.

Mer om

  1. Demokrati
  2. Fattigdom
  3. Samfunnsdebatt
  4. Ytringsfrihet
  5. Likestilling
  6. Sosiale medier

Flere artikler

  1. Bort med den politiske skråsikkerheten!

  2. Når frie kinesere velger

  3. Erna som diktator?

  4. Hvordan skape lokal velferd?

  5. Corona-tidens falske motsetninger

Fra andre aviser

  1. 100 år siden stemmerett for alle ble innført

    Fædrelandsvennen
  2. 100-års jubileum for stemmerett for «alle»

    Fædrelandsvennen
  3. Stemmerett for 16-åringer er viktig. Dagens unge er klare for mer ansvar.

    Aftenposten
  4. Valgets historie: 119 år siden sist egdene gikk til valg sammen

    Fædrelandsvennen
  5. Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer

    Aftenposten
  6. Aftenposten mener: Ikke mas på folk om å stemme

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder