KOMPLEKST: – Ved å synliggjøre sin egen rådløshet kan politikerne bidra til å bygge respekt for politiske valg og vurderinger, ved at det minner oss på hvor komplisert samfunnet er, skriver kronikkforfatteren. Foto: Helge Mikalsen

Debatt

Bort med den politiske skråsikkerheten!

Politikerne bør bli flinkere til å erkjenne sakenes kompleksitet. De kan vise fram sin egen usikkerhet om riktig veivalg, og skrelle bort den politiske skråsikkerheten.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet

Et lokalvalg er nylig over. I løpet av de kommende ukene vil kommunestyresaler og fylkesting fylles med nyvalgte representanter, noen helt ferske, andre med mange års erfaring. Jeg håper deres møte med den politiske hverdagen blir positiv, for de gjør en viktig jobb for oss alle. De er demokratiets grunnfjell. 

Av og til kommer det triste meldinger i avisene om sterk og usaklig kritikk mot de folkevalgte. De blir anklaget for det meste: for at de tar feil valg, at de mangler kunnskap eller ikke kommuniserer tydelig, for klærne de bruker, at de er for alvorlige eller for blide, for tykke eller tynne, for maktarrogante og lite lyttende, eller tvert imot – gud forby! – for populistiske og folkekjære. Hele 43 prosent av norske politikere har opplevd hets, trakassering og trusler, faktisk så massivt at mange av dem vurderer å slutte i politikken.

Særlig gjelder det kvinnelige politikere og folkevalgte med en annen hudfarge eller bakgrunn enn majoriteten. 

Hilde Gunn Slottemo Foto: Nord universitet.

Mye av kjeften kommer fra folk som står på sidelinja. Det er lett å finne politiske løsninger når en sitter med rødvinsglasset om kvelden eller deltar i nattlige diskusjoner med meningsfeller på Facebook og i avisenes kommentarfelt. OG JO HØYERE EN ROPER, JO MER RETT HAR EN!

Hets og usaklig kritikk fungerer demotiverende og gjør det tungt å ta gjenvalg etter en periode. Det truer demokratiet. Av den grunn er det viktig å hylle alle dem som bruker sin tid og krefter på å sitte i kommunestyrer, fylkesting og Storting, som deltar aktivt i politiske lag og foreninger, som skriver kronikker og leserinnlegg. 

Politisk arbeid er vanskelig og krevende. Det fordrer utholdenhet, tid, energi og stor arbeidsinnsats. Politikere skal ha oversikt over komplekse saksfelt, pløye seg gjennom store papirbunker og stå i tøffe interessemotsetninger. De som engasjerer seg – både lokalt og nasjonalt – fortjener respekt, støtte og et raust klapp på skuldra. De står daglig overfor vanskelige valg, saker der de til slutt, etter nøye overveielser, må ta ei beslutning. Den må de stå for, selv om valget senere skulle vise seg å være feil og det stormer. 

les også

Dette er valgets vinnere

Vi som står på sidelinja glemmer fort hvor vanskelige disse beslutningene er. Sett utenfra virker sakene ofte opplagte og lette. Historisk forskning kan brukes som en påminnelse om hvor krevende det tilsynelatende enkle er. La meg bruke et hundre år gammelt eksempel på politikkens kompleksitet. 

I juni 1919 ble det fylkeskommunale Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) opprettet. Fylkestingets vedtak var enstemmig, men ble gjort etter en lang og heftig diskusjon. Kritikken dreide seg særlig om økonomiske forhold: utredningene var for svake, de økonomiske kalkylene holdt ikke, strømforbruket var for dårlig beregnet. Det planlagte e-verket ville komme til å gå med store underskudd, mente kritikerne. De skulle få rett. Blekket var knapt tørt i forhandlingsprotokollen før mellomkrigstidas økonomiske nedgang kastet både fylke og bedrift ut i ei langvarig, dramatisk krise. Først på tampen av 1930-tallet snudde det igjen. Da kom NTE til å bli en suksessbedrift med stor betydning for både folk og fylke.

les også

Høyeste valgdeltagelse på 28 år – i denne kommunen stemte flest

I dag er det lett å oppfatte fylkestingets vedtak som opplagt og selvsagt. Sett med dagens øyne var opprettelsen av elektrisitetsverket et klokt og riktig valg: Selvsagt bygde de et elektrisitetsverk – framtida ble jo et lys! Mange tiår med økonomisk framgang har gjort at fylkespolitikernes opprinnelige tvil, usikkerhet og nøling har forsvunnet i bakgrunnen. I stedet er det en mer rettlinjet suksessfortelling som er blitt stående, der de handlekraftige menn er blitt sett og løftet fram. Samtidas skepsis og motstand er i større grad blitt tonet ned.

Går vi til fortidas kilder, oppdager vi imidlertid tvilen og usikkerheten. Da var ikke valgene opplagte eller utviklinga nødvendig og naturlig, noe som bare måtte skje. Fortidsmenneskene strevde med å forme et ukjent framtidssamfunn, og de famlet med å forstå en verden som var kompleks og kaotisk. Der og da kunne de valgt annerledes. De kunne tatt beslutninger som ville falt ut av historiebøkene og de kollektive erindringene, fordi det ofte er suksessfortellingene som blir stående igjen, mer eller mindre frie for støy og friksjon.

Vi trenger å huske hvordan verden så ut før de ettertidige tolkningene fester seg; før verden blir formet i framgangens sementerende fortellinger; før den kapsles inn i modernitetens store seiersrus, den gang verden fortsatt dirret av åpen tvil, før lysene ble tent og lampene slått på. Et historisk perspektiv kan hjelpe oss å huske hvor vanskelig det er å ta valg for ei framtid en ikke kjenner. Påminnelsen om hvor små og usikre menneskene følte seg da kan gjøre det lettere å respektere hvor komplisert det også er i dag. 

les også

VG på Sp-valgvake i Verdal: «Dæsken!» «Magisk!»

Fortellinger om fortida kan være med på å forme forståelser av dagens politikk. Hvis vi synliggjør fortidas nøling, vil et historisk blikk bidra til å forsvare demokratiet. Det blir en påminnelse som smitter over på samtida og viser oss hvor vanskelig politikk er. Hvis vi skjønner hvor krevende politisk styring er, vil kanskje respekten for det arbeidet dagens politikere faktisk gjør, øke?

Og politikerne selv? Jo, de kan bli flinkere til å erkjenne sakenes kompleksitet. De kan vise fram sin egen usikkerhet om riktig veivalg, og de kan bli bedre til å innrømme nøling, feil og svakheter. De kan skrelle bort den politiske skråsikkerheten. Dessuten kan de bli flinkere til å lytte til sine motstandere og til å anerkjenne deres poenger og argumenter. For det er ikke sånn at svarene er gitt. Å synliggjøre sin egen rådløshet kan bidra til å bygge respekt for politiske valg og vurderinger, ved at det minner oss på hvor komplisert samfunnet er. 

For politikk er ikke enkelt. Det var det ikke da, det er det ikke nå.

Mer om

  1. Politikk
  2. Demokrati
  3. historie
  4. Lokalhistorie
  5. Populisme

Flere artikler

  1. Et forsvar for godheten

  2. Den store demokratidugnaden

  3. Erna som diktator?

  4. Frykten for massenes idioti

  5. Italienske tilstander i Nordens Paris

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder