NY TID: – For våre foreldre var bilen et frihetssymbol. For vår generasjon er den nå det motsatte: En by bygget på bilens premisser har gjort at bussen åler seg i rushtidskø, skriver kronikkforfatterne.

NY TID: – For våre foreldre var bilen et frihetssymbol. For vår generasjon er den nå det motsatte: En by bygget på bilens premisser har gjort at bussen åler seg i rushtidskø, skriver kronikkforfatterne. Foto: MDG

Debatt

Bompenger for barnas beste

I byene er bompenger mer enn miljøkamp. De handler om sosial rettferdighet, en barnevennlig by og et generasjonsoppgjør.

LAN MARIE BERG, 1. kandidat for De Grønne i Oslo
SIRIN STAV, 4. kandidat for De Grønne i Oslo

Med Oslos nye bomringer blir nå flere med på spleiselaget, spesielt i indre by der alternativene til bilen er best. Selv om kostnadene blir jevnere fordelt, hindret det likevel ikke bompengepopulistiske partier som Frp og bompengelisten fra å demonstrere sin motstand: de vil rive de nye miljøbommene.

Kontrasten er enorm til titusenvis av klimastreikende barn og unge som roper høyt – og med rette – om en fremtid trygg fra farlige klimaendringer og om klimasolidaritet på tvers av generasjoner og landegrenser. Samtidig ser vi nå grønne partier på fremmarsj i hele Europa, ofte løftet frem av unge velgere. På VGs siste Oslo-måling fosser De Grønne frem til 13,9 prosent. Aner vi et generasjonsoppgjør i emning?

les også

Oslo-måling: Bompengepartiet og MDG fosser frem

For våre foreldre var bilen et frihetssymbol. For vår generasjon er den nå det motsatte: En by bygget på bilens premisser har gjort at bussen åler seg i rushtidskø. Det er blitt utrygt å være fotgjenger og syklist. Med på kjøpet har vi også fått høye klimautslipp, helsefarlig luft og mikroplast fra bildekk som renner ned i elvene og fjordene våre. Frihet for noen kan bety ufrihet og dårlig helse for andre.

De aller fleste i Oslo går, sykler eller reiser kollektivt i hverdagen. Bare rundt en tredjedel av reisene er med bil. Derfor jobber De Grønne for å redusere biltrafikken slik at det blir mer plass i gatene for det store flertallet. Slik sikrer vi også småbarnsforeldrens frihet til å slippe å stampe i busskø på vei til jobb, skolebarnas frihet til å kunne gå på trygge fortau og puste ren luft på vei til skolen, og at alle – enten de er 8 og 80 år – får frihet til å kunne sykle på separate sykkelveier uten hjertet i halsen.

I en by som Oslo er plass et knapphetsgode som må fordeles rettferdig. Skulle vi alle fått like mye plass på veiene burde en buss med åtti passasjerer få åtti ganger så mye plass som en bil med én person i.

les også

Farvel Bror automobil

Økt biltrafikk er som en mur av bevegelig metall mot barns frie bevegelse og fysisk aktivitet. Dette har bidratt til at barna våre har fått dramatisk mindre bevegelsesfrihet de siste tiårene.  Andelen som sykler til skolen er nesten halvert siden 90-tallet.

Det burde være en selvfølge å ofre noen titalls parkeringsplasser i en gate for å sikre trygg skolevei for hundrevis av barn hver dag. Men vi har blitt så vant til ulikhet at vi ikke ser den selv når den står eller kjører rett foran nesa på oss. For det er stadig helt normalt i dag å se en buss stange i kø bak en lang rekke matpakkekjørere, eller barn som stabber seg fram mellom parkerte biler på vei til skolen.

Politikerne har alt for lenge favorisert voksne med god råd, over barn og de med dårligere økonomi, ved å prioritere de mest plasskrevende, miljøfiendtlige og kostbare transportformene over de mer miljøvennlige og barnevennlige.

les også

Fikk bom ved balkongen – nå kan den flyttes

Ifølge den nasjonale reisevaneundersøkelsen er en typisk bilist en mann med høy inntekt mellom 35 og 55 år som jobber fulltid. En typisk kollektivreisende er en ung kvinne med lav utdannelse som jobber deltid. En typisk fotgjenger er en kvinne under 18 eller over 75 år med lav utdannelse og inntekt. Den typiske syklisten er mellom 13 og 17 år.

Sagt litt enkelt: Rike, middelaldrende menn kjører mer bil. Fattige, barn, unge og kvinner både går og kjører mer buss.

Når 98 prosent av bominntektene i Oslo går til utbygging av kollektiv, sykkel- og gangvei omfordeler vi kraftig både i et kjønns-, alders og klasseperspektiv. Alle tjener på bredere fortau, sykkelveier og flere bussavganger, men spesielt barn og unge, og de som har aller minst å rutte med. De fattigste i Norge har ikke råd til bil.

les også

Nye motorveiplaner i Oslo kan bety mer bompenger

Det er også de med lavest inntekt, gravide, lungesyke og, ikke minst, barna som rammes hardest av luftforurensning. Siden 1970 er antall barn med astma i Norge firedoblet, og i Oslo har en av fem barn hatt astma innen de er ti år. Sammenligner man Oslo-kartet med områder med høyest barnefattigdom og dårligst luft, er de nesten hundre prosent overlappende. Luftforurensningen rammer altså de som ofte ikke har råd til å flytte bort fra problemet.

I Oslo er De Grønne og byrådet i ferd med å snu årtier med bilbasert byutvikling. Vi har fått på plass tusenvis av nye kollektivavganger, kuttet billettprisene for barn og unge og er nå i gang med det største kollektivløftet siden T-banen ble bygget etter krigen. For første gang på lenge går luftforurensingen går ned. Alt dette får vi til blant annet fordi bompengene begrenser trafikken, og går til de transportløsningene som er mest miljøvennlige, trygge og inkluderende for både store og små i byen vår.

Årets valg blir et generasjonsoppgjør mellom de som tar barnas parti og voksne som krever å få forurense fritt, oppta plass og gjøre veiene og verden utrygge på barnas regning. Partier både på høyre- og venstresiden vingler utrolig nok i dette spørsmålet. For oss i De Grønne er det ingen tvil: Vi vil alltid ta barnas parti. Vi slår ring om bomringen i Oslo fordi den verner om byen vår, barna våre og vår felles fremtid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder