LEDER OPPOSISJONEN: Juan Guaidó leder et massemøte i Caracas 1. mai. Han har startet Operasjon frihet, men president Nicolas Maduro nekter å gå av. Foto: Martin Mejia / TT NYHETSBYRNN

Kommentar

Kritiske dager for Venezuela

Maktkampen i Venezuela har tre mulige utfall. Det ene er elendig, det andre er ekstremt farlig og den tredje gir håp om en bedre fremtid.

Juan Guaidó sier han er landets legitime president og øverstkommanderende. Operasjon frihet er i gang. Men i presidentpalasset klamrer Nicolas Maduro og hans medsammensvorne generaler seg til makten. Det er massedemonstrasjoner og varsler om generalstreik. Det som var et rikt land er i ferd med å kollapse i nød, vold og desperasjon.

les også

Protestene fortsetter i Venezuela

En mulighet er at Maduro, med støtte av de militære, vil slå ned på alle protester og gjenvinne kontroll. Regimet har lang erfaring med å bruke brutal undertrykkelse. Store folkelige demonstrasjoner ble knust både i 2014 og 2017. Men taktikken virker ikke lenger og Maduros handlinger blir stadig mer desperate. Han påberoper seg nerver av stål, men et regime som meier ned sivile demonstranter med pansrede kjøretøy er fortapt.

Det er en reell fare for at situasjonen kan eskalere til en borgerkrig. Det kan skje hvis landets væpnede styrker splittes og velger ulik side. Da kan også utenlandske styrker bli involvert i kampene. USA vil komme i direkte konflikt med Russland. Venezuela kan bli et nytt Syria på den vestlige halvkule.

Et tredje mulighet er at de militære i samlet tropp vender Maduro ryggen. Da er hans tid som president over. En overgangsregjering kan styre inntil det blir holdt valg. I et fritt og demokratisk valg er det all grunn til å forvente at velgerne avviser Maduro og hans totalt feilslåtte politikk.

Det siste scenario er den eneste farbare vei ut av Venezuelas politiske og økonomiske kaos. Hvis ikke Maduro selv trer til side må de væpnede styrker ta folkets side. Problemet er at det øvre skikt i forsvaret er Maduros medsammensvorne. De har fått sentrale sivile posisjoner og blitt en uatskillelig del av et korrupt system. De har alt å tape på at regimet faller.

les også

Maduro raser mot USA: – Løgner og manipulasjon

Landets fremtid må avgjøres i Venezuela, av venezuelanere. Men i den langvarige maktkampen mellom regime og opposisjon er de store maktene blitt stadig sterkere involvert.

USAs president Donald Trump er tydelig på at Maduro må gå av. I januar anerkjente han, i likhet med om lag 50 andre lands regjeringer, Guidó som landets legitime president. De siste dagene har Trump krevd at cubanske soldater i Venezuela umiddelbart må sendes hjem. Hvis ikke vil han innføre full boikott av Cuba.

Det er sterke bånd mellom regimene i Venezuela og Cuba, men omfanget av den militære støtten er uklar. Viktigere er det at Russland støtter Maduros regime.

-Washington har gjort alt som står i deres makt for å demoralisere de væpnede styrker i Venezuela og nå forteller de løgner som ledd i en informasjonskrig, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova. Det er verdt å lytte til Moskva når de snakker om informasjonskrig. De er eksperter på dette området.

Aksen Russland, Cuba og Venezuela er et illevarslende tegn, fordi det minner om øst-vest konfliktene under den kalde krigen. USAs utenriksminister Mike Pompeo anklager Russland for å destabilisere Venezuela, og Moskva svarer med samme mynt. Utenriksminister Sergej Lavrov kaller USAs påvirkning i Venezuela for destruktiv og i strid med internasjonal lov.

les også

President Maduro: Kuppforsøket har mislyktes

USA har utvilsomt satset på det tredje alternativet, at de militære skulle vende seg mot Maduro. Washington har, på ulike måter, forsøkt å lokke eller skremme Venezuelas militære til å skifte side. Så langt har denne linjen vært mislykket. USA har lenge snakket om regimeskifte uten at det har skjedd. Vil virkelig Trump med militær makt gjennomføre regimeendring i et latinamerikansk land? Hva må til for at Trump skal sette inn amerikanske militære styrker?

Trump har ikke utelukket en militær opsjon. Det er heller ikke uvanlig i internasjonale kriser. Noe ganske annet er å gi klarsignal for en militær operasjon. Hauker i administrasjonen, som sikkerhetsrådgiver John Bolton, er langt mer offensiv enn presidenten med stadige twitter-meldinger og intervjuer hvor han fordømmer Maduro-regimet for å være korrupt og illegitimt.

Da Donald Trump ble valgt til president lovet han å bryte med den intervensjonistiske utenrikspolitikken til sine forgjengere. Han angrep dem for å ha involvert amerikanske styrker for å styrte regimer i fremmede land. En amerikansk invasjon i Venezuela vil bryte med hans valgløfter, splitte koalisjonen av amerikanske land som støtter Guaidó, svekke opposisjonens rettmessige kamp og gjøre Venezuela til en krigssone.

Maduro har mistet støtten fra store deler av sitt folk og presset fra omverdenen øker. Dette regimets ettermæle vil være hyperinflasjon, masseflukt, matmangel, undertrykkelse og korrupsjon. Siste akt av dette drama blir vondt og langtrukket. Det er et spørsmål om tid, men de siste dagers hendelser viser at regime som er mer slitesterkt enn forventet.

De har ikke lenger noe å tape på å fortsette kampen. Det har heller ikke opposisjonen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder