BELASTENDE: – Ord er makt, og måten vi omtaler hverandre har betydning. Det vil selvfølgelig påvirke ungdommer som får høre at de ikke er «norsk-norske», skriver forfatterne. Foto: REIDAR ENGESBAK/PRIVAT

Debatt

«Norsk-norske» er et problematisk begrep

Styremedlem i Holmlia Arbeiderparti, Heidi Vibeke Pedersen, uttrykker i VG berettiget bekymring for eskalerende vold i Oslo, og Oslo sør spesielt. Men Pedersens bidrag er en skivebom.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HASTI HAMIDI, skribent, og bydelspolitiker for SV i Gamle Oslo
UMAR ASHRAF, skribent og Holmlia-beboer

Vi mener hun bommer fordi Heidi Vibeke Pedersen gjør dette til en debatt om innvandring, samtidig som hun definerer rasisme som irrelevant.

Det er vanskelig å ta Pedersen seriøst i det som er ment til å være et viktig bidrag i debatten om ungdomskriminalitet. Kronikken er et eksempel på hvordan bydelspolitikk blir forvandlet til innvandringspolitikk i jakten på konstruktive løsninger. Pedersen hevder å fremme en konkret og lokal debatt om vold i Oslo, men faller i den innvandringspolitiske fella som hun selv kritiserer Fremskrittspartiet (Frp) for. Hun innleder med å vise til Jan Bøhlers fem tiltak for å kontre ungdomskriminaliteten, uten å engang nevne de konkrete tiltakene. Istedenfor forteller hun om tre hendelser, som hun gjenforteller på en subjektiv måte.

Pedersen forteller blant annet at hun filmet en guttegjeng bestående av det hun kaller for «minoritetsungdom», i det de roper «voldtekt» og gjør det hun refererer til som et «ritual» hvor hendene deres møtte i midten av en sirkel. Dette foregikk mens det hun referer til som «norsk-norske» ungdommer gikk forbi.

Pedersen hyller partikollega Jan Bøhler og hans arbeid med å finne løsninger for ungdom. Men hun nevner ikke Ung Arena, Forandringshuset, Utekontakten og andre eksisterende forebyggende tiltak i bydelen, og gir dermed et uriktig bilde av at Bøhler er den eneste som bryr seg om lokalmiljøets vel og ve.

Pedersen introduserer et nytt begrep: «Norsk-norske.» Det må bety at kronikkforfatterens forståelse av norskhet er synonymt med å være hvit i huden. Det kommer ikke frem i fortellingene hennes at hun spurte verken de hun referer til som «norsk-norske» eller som «minoritetsungdom» om hvor de er født, og dermed har hun antatt deres identitet basert på hudfarge. Vi stiller oss også kritiske til at en med lokalpolitiske verv tar opp telefonen for å filme ungdommer, uten deres samtykke, for så å bruke det imot dem.

Pedersen skriver om et parallellsamfunn i bydelen, med alt for få «norsk-norske», og er dermed med på premisset til Frp om såkalt white-flight. Samtidig forsøker hun å ta avstand fra Frp da hun mener de ikke har kommet frem til gode løsninger. Vi har skrevet om nettopp dette premisset tidligere, og har forsøkt å nyansere debatten med å stille spørsmålet om hvorfor det er viktig for enkelte samfunnsaktører å bevare hvite innbyggere i visse bydeler. Er ikke vi en ressurs for integreringen og for våre bydeler? Fordi vi er brune? 

Pedersens manglende ungdomsperspektiv er gjennomgående. Samtidig som hun gjør lokalpolitikk om til enda en innvandringsdebatt, avfeier hun rasistiske strukturer hos politi og barnevern. Med det skaper hun enda større avstand mellom seg selv som lokalpolitiker og de ungdommene som hun har fått tillit til å representere.

Rasisme i politiet er et reelt problem. Raseprofilering er verken nytt eller ukjent, det er noe ungdommer har uttrykt frustrasjon og bekymring over i mange år. Det er et stort samfunnsproblem som bidrar til økt mistillit til politiet. Hva angår barnevernet er det ikke sånn at alle som jobber i institusjonen er rasister, men rasisme er et samfunnsproblem som eksisterer der også. Intensjonen til ansatte i politi og barnevern trenger ikke å være vonde for at rasistisk praksis opprettholdes. Det å opprettholde stereotypier, slik Pedersen bidrar til med sin beskrivelse av «minoritetsungdom» som usiviliserte, kriminelle og aggressive, er med på å påvirke hvordan rasifiserte ungdommer blir møtt.

Pedersen oppfordrer til en ærlig, felles diskusjon, uten å krangle om begreper. Kanskje ønsker hun seg dette fordi hun selv innfører det problematiske begrepet «norsk-norske»? Ord er makt, og måten vi omtaler hverandre har betydning. Det vil selvfølgelig påvirke ungdommer som opplever å høre at de ikke er «norsk-norske», og hvordan skal vi da forebygge kriminalitet, når vi som samfunn bidrar til ekskludering? Hvorfor er ikke rasisme relevant for diskusjonen? Og hvordan kan lokale tiltak starte med å avvise ungdommene sine perspektiv? Hvordan kan vi forvente at ungdommene våre skal bli en del av samfunnet når vi ikke inkluderer dem?

Vi oppfordrer lokalpolitikere som Pedersen til å invitere ungdommene for å lytte til hva de sier selv, istedenfor å gjøre seg selv til talerør for dem.

Mer om

  1. Jan Bøhler
  2. Holmlia
  3. Ungdomskriminalitet
  4. Vold
  5. Oslo
  6. Integrering

Flere artikler

  1. Vi har et problem i Oslo

  2. Svarer kritikerne: – Jeg ønsker et mangfold på Holmlia

  3. Avviser rasistisk overfall i Oslo: – Jeg er mørk i huden selv

  4. Enetiltak i barnevernet kan være det barn trenger

  5. Kritikk av Israels okkupasjon er ikke antisemittisme

Fra andre aviser

  1. Antirasister - hvem er det?

    Fædrelandsvennen
  2. Natteravn-leder mener Raymond Johansen bagatelliserer voldsproblemene i Oslo

    Aftenposten
  3. Der noen ser systematisk rasisme, ser jeg systematisk antirasisme

    Aftenposten
  4. – Bekymringen for å «tråkke feil» brukes som en unnskyldning for å ikke å jobbe med egne fordommer, mener Sarah Zahid.

    Bergens Tidende
  5. Minoritetsungdom i rusmiljøer i Oslo må tas alvorlig

    Aftenposten
  6. Er det greit at personer med mørk hud blir stoppet oftere av politiet enn de som er lyse i huden, spør Maryam Iqbal Tahir

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no