KRISETID: – Vit det, Koteng og Bjørnebye og dere alle som har temporær innflytelse i denne vakre ballkluben så mange av oss holder kjær: Vi tillater ikke det som nå skjer, skriver RBK-tilhenger og trønder Hans Petter Sjøli. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Kommentar

Rosenborgs rævafotball

For meg som trønder er det som nå skjer ikke til å holde ut.

Da Pep Guardiola ble bedt om å utpeke de beste lagene i europeisk fotball de siste ti årene, svarte han kjapt: Barcelona, Bayern München og Juventus.

For Manchester City-sjefen – som tidligere har ledet både Barcelona og Bayern, og av mange regnet som den beste fotballtreneren i verden – handler det om disse klubbenes evige jakt på trofeer, spesielt i hjemlige serier og cuper, og om evnen til å gjenta triumfene i sesong etter sesong etter sesong. Guardiolas mål er at City skal klare det samme: Bli det naturlige topplaget i Premier League, og alltid, alltid, vinne pokaler.

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay og Eurosport Player

I Norge har vi en klubb som i det minste ligner bittelitt på de tre. Denne klubben, dette laget, som i fjor (som seg hør og bør) vant the double og har dominert norsk fotball siden midten av 1980-tallet, ligger desidert nederst på tabellen. Sist. Helt sist. Rosenborg – «flaggskipet» – ligner nå mer på Huesca, Hannover 96 og Chievo enn på de tre forannevnte gigantene.
Som trønder og RBK-tilhenger er dette ikke til å holde ut.

les også

Eurosport-reporter ble nektet å prate med Rosenborg

Mye er sagt om årsakene til miseren, og VG-sportens Welhaven og Svegaarden – Svea – er så definitivt på ballen (til forskjell fra RBK-laget) i sine respektive kommentarer om den uverdige kampen på Molde stadion i går, og etterspillet. Ledelsen og treneren må i fellesskap ta støyten – men også spillerne må gå i seg selv. Toppspillere oppfører seg ikke slik på fotballbanen. Det er nesten så de burde fått fyken alle sammen. Men selv aviskommentatorer med fasiten i hånden kan ikke kreve slikt. Klubben må selv finne ut av hvilke (drastiske) grep som må tas.

Rosenborg er så mye mer enn et fotballag, eller en fotballklubb. Det er en hjørnestein i byggverket Trøndelag. Ramler Rosenborg, ramler Trøndelag. Rosenborg er like viktig for landsdelen som NTNU, Nidarosdomen, NTE (Nord-Trøndelag elektrisitetsverk) og den joviale trøndertonen. For at Trøndelag skal kunne fortsette som før og være som seg selv, må Rosenborg vinne. Det er sånn det er. Man trenger ikke nødvendigvis ligge på toppen av tabellen i april, mai eller juni, men etter det er det ingen nåde. Det skal ledes. Og da må det vinnes.

les også

Kåre Ingebrigtsen mener RBK er rasert på fire måneder

Årets sesongstart er en tragedie. Et jordskjelv, en katastrofe. At Rosenborg etter fem serierunder ligger sist på tabellen i den humpete norske Eliteserien høres ut som en særs upassende vits. Man blir ikke en gang forbannet, bare sjokkert. Ikke trist, men flau. Det er som om Norge skulle havne bak Danmark i langrenn, eller at NTNU ble rangert under Trump University. Det er som det plutselig gikk opp for en at Nidarosdomen er styggere enn Postgirobygget.

Å besøke ærverdige Camp Nou i Barcelona er, for å være litt ekstra høystemt, som å få audiens hos Paven. Man vet at man er i kontakt med selve Makten. Å sitte på tribunen side om side med feterte katalanere som ikke nøler med å bue og hytte med neven for den minste feilpasning – det er da man skjønner hva storhet innebærer. Det er fullstendig nådeløst. Leverer ikke enkeltspillere det publikum krever av dem, pipes de av banen, og havner raskt i fryseren. Det er ikke rom for å feile. La gå at det kan spilles 0–0, eller å ryke på et og annet flyktig tap, men hvis uavgjort eller tap blir regelen, er det takk og farvel. Den samme følelsen sitter i vegger og gulv på romskip-aktige Allianz Arena rett nord for München. Man går inn der med en ærbødig mine, slik man gjør når man entrer Notre-Dame de Paris eller er på konsert med en Bob Dylan i godlune. Noe viktig er på gang.

Sånn skal det også være på Lerkendal, uten sammenligning forøvrig. Men man måste jämföra.

les også

Seigpining i sirup: Stikker dypere enn Horneland

Rosenborg er så uendelig mye større enn Ivar Koteng. Jeg liker sjefer med ambisjoner, og styreleder Koteng skal ha for at han ikke aksepterte den negative utviklingen i Kåre Ingebrigtsens fjerde sesong som hovedtrener. RBK skal til Europa, lød kravet, og slik skal det være. Men vil skal ikke belemres med eksperimenter for å nå dit. «Prosjektet» Horneland er et eksperiment, et byks inn i det ukjente, eller ut i myra, slik det nå ser ut. Horneland er sikkert en ok fotballtrener i et land der det finnes få av slaget, men det å lede Rosenborg handler ikke primært om det. Å lede Rosenborg er en ære, et kall, et oppdrag. Det handler om å forstå en kultur og et krav fra en hel landsdel. Det handler ikke om treningsmengder eller om finurlige taktiske nyvinninger. Det handler om å forvalte en arv. Det er en oppgave for de få. Og det må styret, med Koteng i front, skjønne. RBK er ikke som et eiendomsselskap eller en idrettsforening blant mange. RBK er en institusjon.

Selv er jeg – menig RBK-tilhenger og uhelbredelig fotballidiot – ikke så opptatt av evige postulater hugget i stein. Fotball er et dynamisk spill i rivende utvikling, og 4–3–3 og mange trøndere på laget er ikke avgjørende for min del. Men vinnerkulturen er avgjørende. Seieren som noe selvsagt. Å være det beste laget – eller mer presist: opptre som det beste laget – er noe som skal tas for gitt. Rosenborg er ikke ett av mange norske fotballag. Rosenborg skal ikke konkurrere med Odd eller Kristiansund (uten noen som helst forkleinelse for dem). Rosenborg skal kun forholde seg til seg selv og sitt eget imperativ – å være det beste laget i Norge, laget alle andre frykter og ser opp til, og, om de yter sitt ytterste og overgår seg selv, kan slå, i helt spesielle øyeblikk.

les også

Adressa-kommentator tviler på Horneland-sparking

Per nå er Rosenborg som en forsanger med stemmesvikt, som en bjellesau med vatt i rangla. Bedre blir det ikke av at gamletreneren sitter i et TV-studio og slenger om seg med (riktignok riktige) besvergelser mot alt og alle andre, unntatt mot seg selv. Det er langt under RBKs verdighetsnivå. Alt som skjer i og rundt klubben er mot normalt. Hvor er de voksne? Hvor er kontinuitetsbærerne, de innvidde? Det som nå utspiller seg mens laget blir utspilt, får meg til å tenke på Sovjetunionens siste dager, da en mistrøstig gjeng gamle apparatsjiker etter verste evne forsøkte å berge restene av imperiet. Alle skuer på hverandre, noen er liksom-ydmyke, mens andre forsøker å være tøff i trynet og hevder som Komiske Ali at seieren er nær. Og den nyankomne treneren virker vettskremt. Det er uvirkelig.

les også

Å hei, og hei, og hei, og hå!

Store ord? Ja, da. Fotball egner seg for store ord. Fotballen er et område bortenfor kompromisser og nyanser. Selv de som hater spillet mener noe om fotball, og alle meninger er krasse og barske, ofte over grensen til det latterlige. Rosenborgs sesong er etter de fleste solemerker allerede over. Nå handler alt om å redde stumpene på et vis. Og alle vet at noe drastisk må skje, men ingen ser ut til å tørre å kaste den første steinen.

Men vit det, Koteng og Bjørnebye og dere alle som har temporær innflytelse i denne vakre ballkluben så mange av oss holder kjær: Vi, tilhengerne, vi som knytter mye av vår identitet til RBK som regional ledestjerne og ubestridt topplag i norsk fotball, orker ikke dette her. Det som nå skjer er ikke en del av kontrakten mellom klubben og oss.

Vi tillater det ikke.

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

Eliteserien

SVUTMP
1Molde24165354233153
2Bodø/Glimt24146454342048
3Odd24136538281045
4Rosenborg2411763729840
5Viking2410774133837
  • Champions League-kvalifisering
  • Europaliga-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder