FÅR KRITIKK: Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen», hvor blant annet Sigrid Bonde Tusvik og Jordan Peterson er med.

FÅR KRITIKK: Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen», hvor blant annet Sigrid Bonde Tusvik og Jordan Peterson er med. Foto: Skjermdump, NRK

Debatt

Kritiserer NRK-dokumentar: – Svært uheldig

Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» røper allerede i tittelen at journalistene har misforstått likestillingsprosjektet. Likestilling fremstilles som en kamp og konkurranse – her er det «gutta mot jentene». I realiteten ville vi hatt alt å vinne på å jobbe sammen mot kjønnsbarrierer.

GORO REE-LINDSTAD, direktør ved Likestillingssenteret
VICTORIA ØVERBY STEINLAND, rådgiver ved Likestillingssenteret

Brennpunkt belyser utfordringer knyttet til det å være mann. Ulikhet i skoleprestasjoner, gutters psykiske helse og vold mot menn er saker det er viktig å belyse. Det er imidlertid svært uheldig at Brennpunkt skaper et falskt motsetningsbilde mellom likestilling og mannskamp, og bruker beskrivelser av menns utfordringer til å undergrave de strukturelle barrierene kvinner og kjønnsminoriteter opplever. Dette er ikke et nullsumspill.

At gutter og menn opplever alvorlige utfordringer basert på kjønn nuller ikke ut de barrierene kvinner opplever. Snarere er diskriminering av kvinner og diskriminering av menn, ulike forgreininger av samme rot: de trange normene for kjønn vi alle møter i samfunnet.

Ree-Lindstad og Steinland.

Brennpunkt intervjuer jenter i ungdomskoler som forteller at seksuelle krenkelser er en del av skolehverdagen. De intervjuer også gutter, som forteller at også de opplever seksuelle krenkelser, blant annet fra jenter. Måten elevene settes opp mot hverandre får det til å virke som at dersom gutter blir trakassert, kan ikke jenter klage på trakassering. Igjen blir det tydelig at Brennpunkt forstår likestilling som en konkurranse, som OL i undertrykking hvor vi skal kåre hvem som har det verst, og kun en gruppe får stå på pallen. 

Men likestilling handler ikke om å dele ut gullmedaljer til det kjønnet som opplever mest undertrykking. Det handler om å ta grep og gjøre noe med de barrierene og den diskrimineringa folk opplever på bakgrunn av kjønn, hudfarge, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne og andre kjennetegn. Når Brennpunkt belyser at både jenter og gutter opplever krenkelser i skolehverdagen, må konklusjonen være at vi må jobbe holdningsskapende og forebyggende, slik at alle kjønn kan føle seg trygge på skolen.

les også

Kjønnsgap på kjøkkenet

Det er både skadelig og misforstått å sette kvinnesak og mannssak opp mot hverandre. Når Brennpunkt skisserer et fiendebilde der feminister – eller kvinner for øvrig – forstås som årsak til menns problemer, skapes en polariserende debatt som setter kjepper i hjulene for videre felles likestillingsarbeid. 

En slik analyse er også misforstått. Det hele fremstår som et gedigent stråmannsargument hvor mannsakene presenteres som et stikk mot feminismen og likestillingsforkjempere: Dette bryr vel ikke dere dere om? 

Hadde NRKs journalister viet et mindre tendensiøst og mer nysgjerrig blikk på bredden av norsk feminisme og likestillingsarbeid ville de kanskje sett det arbeidet som gjøres for menn. 

les også

Kvinne (43): Blir menn mer negative med alderen?

Pluss content

På Likestillingssenteret jobber vi for alle kjønn. Vi tilbyr blant annet kurs om likestilt praksis i barnehagen. Her snakker vi om hvordan merkelapper som «jentete» og «guttete» er med på å halvere barns handlingsrom. For å gi barn økte muligheter og trygghet til å utvikle seg fritt, må det gjøres et bevisst arbeid for å unngå å møte barn med kjønnsstereotyper.

Vi snakker om hvordan den rosa og blå verden barn vokser opp går over i en ungdomstid med skjønnsidealer, seksualisering og feminine og maskuline idealer. Unge gutter kan kjenne på press til å innfri en mannsrolle som innebærer kroppspress, følelseskontroll og lite rom for mangfold. Machoidealer bidrar til at mange unge gutter ikke tør å søke hjelp mot psykisk uhelse. En del av likestillingsprosjektet er å utfordre snevre idealer for kjønn og gi menn mulighet til å velge friere mellom fotball, ballett, ingeniørfag og sykepleie, uten frykt for fordømmelse.

les også

Fra Osebergskipet til narko-nonner: Kvinner tar over cannabisbransjen

Pluss content

Vi snakker også med ungdom om sex, grenser og samtykke. Blant annet om kjønnede forventninger til seksualitet, og om kjønnede ord som hoe og player – eller slut, tøs, casanova og fitteprins, om du vil. Den seksuelle dobbelstandarden manifesterer seg i språket, og det er tydelig at gutter forventes å innta rollen som den aktive og kåte, mens jenter sanksjoneres for det samme. Jenter og gutter møter ganske ulike forventninger, men alle har til felles at trange kjønnsnormer kan oppleves som et press og en begrensning.

Kanskje er det vanskelig å lære egne grenser og følelser å kjenne hvis en forventes å leve opp til idealet om en vill casanova? Kanskje kan frykten for et hore-stempel stå i veien for en positiv seksualitet fri fra skam? Vi snakker om viktigheten av å ivareta jenters grenser, og like fullt om viktigheten av å ivareta gutters grenser – et perspektiv som har lett for å forsvinne bak virile machoidealer. Likestillingsarbeid rundt grensesetting og samtykke er like viktig for gutter og menn som det er for alle andre kjønn. 

Det er synd at Brennpunkt velger polarisering, når vi ville hatt alt å vinne på å jobbe sammen. I fremtiden håper vi at vi kan diskutere menns og gutters utfordringer uten at det serveres som stråmannsargumenter mot likestillingsprosjektet. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder