CORONAVIRUSET: – Det er grunn til å advare mot overdreven bekymring. Den tapper oss for dyrebare krefter, krefter som kunne vært brukt til langt mer byggende og skapende aktiviteter, skriver vår søndagsspaltist Kim Larsen. Foto: ALBERTO PIZZOLI / AFP

Debatt

Frykten er smittsom

Det er ikke bare coronaviruset som smitter. Frykten brer seg raskt, og er kanskje vel så farlig.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 118 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Jeg innrømmer det: frykt for sykdom er ikke en fremmed følelse i mitt liv. Derfor kan det fremdeles rykke i meg når jeg hører om alt som kan gå galt på helsefronten. De siste dagene har i så måte vært en utfordring. Corona-virusets raske spredning, og alle de radikale tiltakene som gjøres mot smitten, virvler opp en bekymring i meg som jeg ikke har kjent på lenge. 

Det var likevel verre før. I min ungdom kunne denne engstelsen oppta mye tid og oppmerksomhet. Jeg brukte krefter på å følge med, og lytte til kroppens signaler. Tanken var at jeg dermed kunne være i forkant av den tenkte sykdommen. Jeg hadde garden oppe og var forberedt på det som skulle komme. Bekymringen min skulle virke preventivt, slik at jeg var klar når det uunngåelige skjedde.

Det var en slitsom tid, og etter hvert rammet den ikke bare min glede i livet – den undergravde min frihet. Det var på tide å ta et oppgjør med disse kreative, men lite konstruktive forestillingene.

Kim Larsen. Foto: NLA Høgskolen

les også

Overlege Arne Stray-Pedersen: – Hold hodet kaldt, og hjertet varmt

Det er fullt mulig å være redd uten å være i fare, og det lar seg fint gjøre å bekymre seg for sykdommer som aldri inntreffer. Min erfaring er at det likevel er lite konstruktivt å fortape seg i slike følelser. Det tapper oss for krefter, og innskrenker selve livet.

Vi ser det nå. Gode og hensiktsmessige tiltak for å begrense corona-spredningen har noen bivirkninger. Vi hamstrer mat og låser oss inne. Det er selvsagt viktig med forholdsregler og god hygiene. Det er viktig at vi som befolkning tar dette på alvor. Vi må gjøre det vi kan for å begrense smitten, i solidaritet med sårbare grupper. Jeg vil tro de fleste tenker sånn. Men samtidig kan et overfokus på bestemte sykdommer bidra til økt frykt i befolkningen. Det kan også være skadelig. Ikke bare for økonomien, våre arbeidsplasser og for folkehelsen, men for alle våre relasjoner.

Ingen av oss lever i et vakuum og vi blir alle påvirket ulikt. Det vil alltid være rikelig å frykte, og flere har opparbeidet seg gode anlegg for katastrofetenkning i vår tid. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver i sin bok «Frykt» at i mulighetens rike er alle katastrofer innen rekkevidde.

Men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det vi er engstelig for og det vi bør være engstelig for. En av skyggesidene ved frykten er at all innsats som skal redusere nettopp det vi frykter, også begrenser vår frihet. Det finnes nesten ingen grenser for hvor mange tiltak som er mulig å gjennomføre slik at vi kan føle oss trygge. Frykt kan derfor skape en uheldig distanse mellom oss, og kan være relasjonsoppløsende. Den undergraver noe av det som er viktig i våre liv, og kan ramme den generelle tilliten i samfunnet. I så fall rammer den vår frihet og vår glede, og det er alvorlig.

Men frykt har kanskje også en positiv side. Den ser ut til å redusere kjedsomheten som flere av oss erfarer, denne følelsen som er så vanskelig å håndtere. Opplevelsen av meningstap og en form for søvnløshet. Frykten fungerer som en lynavleder for kjedsomheten. For når noe er usikkert, når mulige farer frembæres som aktuelle farer, settes noe i spill, og kan på sitt beste bidra til nyskapelse og kreativitet.

Det er straks noe som gjelder i tilværelsen, og da rykkes vi ut av kjedsomheten. Og kanskje er det dette som skjer nå. Det mye omtalte viruset skaper friksjon og motstand i tilværelsen. Ting blir viktig, noe er sårbart og vi har mye å beskytte.

Flere tenkere har sett nærmere på forholdet mellom frykt og håp. Om en person skal føle frykt må det ligge et håp i bunnen av denne følelsen. Thomas Aquinas hevdet for eksempel at de som dømmes til evig fortapelse aldri vil kjenne på frykt, for da er alt håp ute. Frykten får oss til å se etter en utvei – og hos Thomas Aquinas er den et bevis på at vi elsker noe. Frykten vekkes av en trussel mot liv og helse, og kan av og til true hele vår livsplan.

Det er alvorlig nok. Men den vekkes også ved hjelp av kreativ tankevirksomhet. Den følelsen en slik tenkning skaper, er vanskelig å velge bort. Men likevel kan man påvirke følelsen, eller velge hvilken holdning vi skal ha til livet som et usikkert prosjekt. 

Det finnes kanskje ikke noen riktige måter å takle frykt på, for vi er alle skrudd sammen forskjellig. Likevel vil jeg hevde at det finnes alltid alternative måter å møte mulige farer på, også i den utfordrende situasjonen vi står i nå. For det er ikke sikkert at første følelse av bekymring stemmer. Våre holdninger til verdens mange farer, kan den enkelte til en viss grad velge. 

Selvsagt skal vi gjøre det vi kan for å begrense corona-smitten, og følge retningslinjene som fagfolk og våre myndigheter anbefaler. Det hviler et ansvar på oss alle. Likevel er det grunn til å advare mot overdreven bekymring. Den tapper oss for dyrebare krefter, krefter som kunne vært brukt til langt mer byggende og skapende aktiviteter.

Men det er kanskje med frykt som med med hypokonderi: Det er fullt mulig å lese og tenke seg til det. Men er det konstruktivt og lurt? Neppe.

Les også

  1. Lege Kaveh Rashidi: Livet i Coronavesenet

    Vi er påvirket alle sammen. Enten det er fysisk, psykisk, økonomisk eller på annet vis så kjenner vi på corona-virusets…
  2. Bruk meg!

    Vi er mange som vil bli med på dugnaden nå. Sykehusene og kommunehelsetjenesten kommer til å trenge kompetente og varme…
  3. Solidaritet i coronaens tid

    Vi er på vei inn i ukjent landskap. Nå settes vi alle på prøve.

Mer om

  1. Frykt
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Corona på Ernas vakt

  2. Slapp av, det er forsvinnende liten fare for å dø

  3. Russlands statsminister coronasmittet

  4. Frykter at ungdom gir blaffen i de eldre

  5. Folkehelseinstituttet: 70 prosent kan bli corona-smittet i Norge

Fra andre aviser

  1. Kritiserer mediene for å spre virusfrykt: – Det blir et folkehelseproblem i seg selv.

    Aftenposten
  2. – Jeg er mer engstelig for ikke å få fullført semes­teret enn for å bli syk

    Bergens Tidende
  3. Professor: – Fortsatt mulig å unngå pandemi

    Bergens Tidende
  4. Nå skal hun forske på koronautbruddet i Bergen. Dette sier viruseksperten.

    Bergens Tidende
  5. Dugnaden er ikke slutt!

    Fædrelandsvennen
  6. Epidemi-forsker: Wuhan-viruset trolig mindre farlig enn influensa

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder