NORSK VERDI: – Hvert år, når det nærmer seg jul, reagerer jeg kraftig når jeg hører om skoler som tar forbehold om skolegudstjenester og om hvilke julesanger barna skal få lov til å synge, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Religion må ikke stå i veien for integrering

Integreringsdebatten i Norge har forundret meg lenge. Hvorfor stiller vi ikke tydeligere krav til folk?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

MASUD GHARAHKHANI, stortingsrepresentant (Ap)

I år feirer jeg 30 år i Norge, og jeg er stolt og heldig som har fått muligheten til å bli en del av verdens beste land å bo i. Hadde jeg fortsatt bodd i Iran, så hadde jeg hatt et liv uten fremtid. Jeg er ikke alene om å være så heldig, og når så mange får sjansen til å bygge et liv i Norge, bør ikke spørsmålet disse stiller være «hvordan kan Norge stille opp for meg?», men snarere «hva kan jeg bidrag med for mitt land Norge?».

Masud Gharahkhani.

Jeg mener Norge står ved et veiskille. Oljeprisfallet og lavere oljeutvinning, samtidig som vi stadig blir flere «eldre eldre», vil i løpet av få år kunne lede til et gap på mange milliarder kroner mellom inntekter og utgifter i statlige finanser. Dette er en utfordring som det må tas tak i.

Sysselsettingen her i landet har historisk sett vært høy sammenlignet med mange land, mye på grunn av likestilling og kvinners deltakelse i arbeidslivet. Svaret er enkelt: dess flere i jobb, dess høyere inntekter til fellesskapet. Da kan vi ikke leve med så mange som 60 prosent av innvandrerkvinnene står utenfor arbeidslivet i en by som Drammen.

Derfor bør budskapet være tydelig fra dag én i Norge: Bor du i Norge skal du jobbe, kvinne som mann. Om det er helsemessige grunner for at du ikke kan jobbe, så har vi ordninger for det. Men religion eller kultur er ingen unnskyldning for ikke å delta i arbeidslivet. Vi må være tydelig på de som kommer til Norge, som flyktninger eller familieinnvandrere, skal bidra.

Vi skal være stolte av at vi har en velferdsstat for de som trenger den, men velferdsordningene skal ikke være et valgbart alternativ til arbeid for de som kan være bidragsytere.

Vi kan ikke lenger tilpasse oss religiøse krav som hindrer deltakelse. Det er nettopp slike holdninger og ukultur som gjør at mange mennesker flykter til Norge. Hvordan kan noen da forvente å leve etter samme regler når de kommer til et nytt land? Flyktningene som kommer skal behandles skikkelig, men det må signaliseres at her skal ingen være fripassasjerer.

For det er innvandrere selv som bærer de største konsekvensene av økt ulikhet. Man risikerer å bli en permanent underklasse.

I dag vokser 100.000 barn opp i fattige familier. Det er en ekstrem økning på kort tid. Mange av disse barna har en krevende oppvekst, og det er symptomatisk at mange kommer fra innvandrerfamilier hvor kun én voksen er i arbeid. Mange av disse familiene trekker også mot de store byene, slik at vi på mange måter importerer fattigdom til byer som Oslo og Drammen. Dette forsterker problemene og gjør sosial mobilitet enda vanskeligere.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Selv har jeg vokst opp i en liten bygd: Skotselv. Hadde jeg ikke vokst opp på bygda så er jeg ikke sikker på om min families integrering hadde vært like vellykket.

I mange storbyer er moskeer og muslimske trossamfunn blitt en av de største møteplassene for mange innvandrere. Da jeg vokste opp i Skotselv var i stedet misjonskirken som var naturlig møteplass. Jeg lærte om kristendom, Jesus og bibelen og deltok i alle skolegudstjenester.

Hvert år, når det nærmer seg jul, reagerer jeg derfor kraftig når jeg hører om skoler som tar forbehold om skolegudstjenester og om hvilke sanger barna skal få lov til å synge. Alle barn, uansett religion, har godt av å lære om, og ta del i norsk kultur og norske tradisjoner.

Videre mener jeg at de muslimske trossamfunnene har et stort ansvar. De bør være tydelige på kravet om integrering og at det er arbeidslinjen som gjelder. At det er ukultur at kvinner ikke skal delta i arbeidslivet. At man ikke kan skyve religion foran seg for å ikke delta i fellesskapet. Dette bør være en forutsetning for å søke om støtte fra det norske fellesskapet.

Einar Gerhardsens store prosjekt var at ingen skulle stå med lua i hånda. Sosialdemokratiets viktigste prosjekt er å skape et samfunn hvor vi løfter i flokk. Denne tradisjonen må vi videreføre. Vi har klart oss bedre enn nabolandene gjennom store internasjonale kriser, fordi vi jobber sammen, som et lag.

Dersom dette laget slår sprekker frykter jeg for fremtiden. Vi er et samfunn bygd på solidaritet, men når vi stiller opp for hverandre, så må vi også stille krav til hverandre. For det handler om vår felles fremtid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder