Europeeren på Samlaget

MENINGER

Hun vil bli savnet på barnebokmessen i Bologna. Hun vil bli savnet av bokglade i inn- og utland.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 27.12.06 07:15

Samtidig vil Guri Vesaas alltid være der, gjennom bøkene hun har drevet frem gjennom 40 års driftig arbeid.

Forlagsredaktør Guri Vesaas sluttet i 2006 i Det Norske Samlaget.

Forlaget har kvittert med en flott liten julebok, «Hanna Midtbø, alias Guri Vesaas». Den tegner en profil av kvinnen som bidro både til oppbyggingen av Samlaget som profesjonelt forlag og til bokutgivelser for barn og ungdom med kvalitetsstempel.

Løftet frem

Hun skisses opp i ord, strek og pensel: Av forfattere som Guri Vesaas har inspirert til å bli barne- og ungdomsforfattere - i dikt og ulike tekster, av kunstnere som hun har sett på utstillinger eller bladd seg fram til i arkivskuffen hos Norske Grafikere og deretter dyrket frem som barnebokillustratører.

Blant mange kunstnerbidrag har Marit Tusvik laget en tegneseriestripe om en natt på byen med Guri Vesaas, Tonje Strøm malt en vemodig bamse, Malgorzata Piotrowska laget tegning og dikt med drops, Justyna Nyka tegnet en jente med G på kjolen på vei til eventyrland, og Fam Ekman har tegnet venner på vei til en god middag med Guri Vesaas.

Vesaas har ikke fremhevet seg selv i offentligheten. Hun har jobbet stille og systematisk, skrevet på manus med myndig penn, strøket og nyskrevet, nesten til overmål detaljert og fornærmende for noen forfattere - og samtidig hatt tid for middag og en flaske rødvin, ifølge vitnesbyrdene.

Hun er Samlagets sjel, skriver Jon Fosse. Du «lokka meg til å skrive ei barnebok», utbryter Ragnar Hovland i en oppdiktet kveld på byen med forlagsredaktøren sin - der han havner under bordet, mens Vesaas snakker italiensk og bestiller mugge etter mugge med vann ved siden av rødvinen.

Bekjennelsene i det lille festskriftet handler om forlagsredaktøren som løftet dem alle frem, forfattere og bokillustratører.

Suksess i Bologna

En ting er at hun tilhører en generasjon som ble i ro på én og samme arbeidsplass, i vår rastløse tidsalder.

Vesaas startet som mange kvinner gjorde i forlagsverdenen, nederst på stigen, som sekretær, og endte med å lede en ekspansiv barnebokavdeling, utgi bøker som høstet lovord og priser, antologier og bokverk som er hyllet i inn- og utland.

I en årrekke holdt Guri Vesaas stand med stor suksess på barnebokmessen i Bologna.

Hilsener i juleboken kommer fra utenlandske forleggere som færøyske Niels Jákup Thomsen, tyske Silke Weitendorf og danske Lotte Nyholm som har samarbeidet med Vesaas, kjøpt bøker av henne, solgt bøker til henne og med noen av dem har hun reist fra øy til øy i Middelhavet og ridd på elefanter i India med.

Hun er en velorientert europeer, en reisende, flytende i fransk og engelsk.

Broren Olav forteller i biografien om Tarjei Vesaas at faren noterte ordet «sorg» i 7-sansen da datteren Guri dro av gårde på scooter med kjæresten til Europa og Nord-Afrika sommeren 1962, men bekymringene var blåst da hun kom hjem med katt i verktøykassen og barn i magen året etter.

Vesaas startet en langsom revolusjon av bøker for barn: hennes råstoff var voksenbokforfattere: hun fikk dem til å prøve en ny genre. Hun fant og overtalte «nye» kunstnere til å illustrere barne- og ungdomsbøker.

Dannelsesprosjekt

Guri Vesaas drev et flersidig dannelsesprosjekt rettet mot skribenter, forlaget, publikum og formidlere innen presse, bibliotek og utdanning, skriver Einar Økland om henne. Først utdannet hun seg selv ved å reise og lytte og fulgte barnebokutgivelser med årvåkent blikk. Så satte hun seg mål: barn og unge skulle tilbys god og estetisk bokkultur, og hun ville bidra til like mye tilbud på nynorsk som tilbudet på bokmål.

I løpet av 40 år har Det Norske Samlagets barnebøker høstet 105 priser - Kritikerlag-priser, seks Brage-priser, mange departementspriser - især for illustrasjoner av billedbøker, syv utenlandske priser.

Midt oppe i dette store arbeidet, har Guri Vesaas selv oversatt nesten 70 barnebøker og selv mottatt flere priser.

Bøkene tåler godt å leses av voksne. Ennå husker jeg trykket fra Rønnaug Kleivas prisbelønte bok, «Ikkje gløym å klappe katten», 1997, illustrert av Inger Lise Belsvik.

På nettstedet til Nordisk litteratur 2006 er Vesaas intervjuet om hva hun tror om barneboken om 20 år.

- Den vil leve i beste velgående! sier hun.

- Når man ser hvor sterkt et lite barn på et voksent fang opplever første møte med litteraturen, får man fornyet tro på at boken ikke blir utkonkurrert.

Det er en sann kulturarbeider som nå er blitt pensjonist.

Bøkene hun har skapt står i bokhandelen i giv akt.

Her kan du lese mer om