BARNEFATTIGDOM BEKYMRER. – Fattigdom er hverdagen til over 100 000 barn i Norge. 100 000 levde liv med høyere risiko for manglende trygghet, frihet, fellesskap, muligheter for utvikling og dårligere helse, skriver Eikrem og Øhlckers.
BARNEFATTIGDOM BEKYMRER. – Fattigdom er hverdagen til over 100 000 barn i Norge. 100 000 levde liv med høyere risiko for manglende trygghet, frihet, fellesskap, muligheter for utvikling og dårligere helse, skriver Eikrem og Øhlckers. Foto: Line Møller

Debatten om fattigdomslykke: Kan du velge, er du ikke fattig.

MENINGER

Å være tvunget til fattigdom er noe ganske annet enn å velge å leve enkelt. Bare spør gutten som sier han ikke liker fotball lenger fordi han ikke tør fortelle foreldrene at fotballskoene er for små.

debatt
Publisert:

TRINE EIKREM, spesialist i familiepsykologi.
LARS RAVN ØHLCKERS, spesialist i barne- og ungdomspsykologi.

All ære til mennesker som velger å leve med lav inntekt og lite forbruk - eller «Easy Living» - som bevegelsen heter i Europa. Flere av oss bør antagelig la oss inspirere av budskapet om verdien av et enklere liv og forfatter Martin Nygaards ide om at lavt forbruk kan by på goder hinsides de materielle.

Men dette er ikke «fattigdom». Kan du velge, er du ikke fattig. Fattigdom er ikke en livsstiløvelse. Å pare fattigdomsbegrepet med «lykke» - slik som i begrepet «fattigdomslykke» - er en forskjønning som grovt underkommuniserer hva fattigdom faktisk innebærer for den som rammes.

Fattigdom er hverdagen til over 100 000 barn i Norge. 100 000 levde liv med høyere risiko for manglende trygghet, frihet, fellesskap, muligheter for utvikling og dårligere helse. 100 000 barn som alle har et navn:

  • Lukas som ikke tør ikke å fortelle hjemme at fotballskoene er for små, og i stedet sier han ikke liker fotball lenger. 
  • Fatima som er «syk» på aktivitetsdagen fordi hun må følge far til legen. 
  • Nora som er sliten, fordi moren hennes ikke har helse til å vaske huset og lage mat.
  • William som trenger nye briller, men ikke får dem fordi foreldrene hans ikke orker nok en runde på NAV denne måneden.

For foreldre betyr fattigdom timer i møter med offentlige hjelpere, for å få nok penger til at familielivet går rundt noen uker til. Fattigdom gjør at du ikke kan planlegge, og at du gruer deg til foreldremøtene på skolen. Fattigdom er å ikke kunne gå til tannlegen når du trenger det. Fattigdom er at du vet at barna dine - som elsker deg over alt på jord - er flaue over hjemmet sitt, og at de aldri tar med venner hjem. Fattigdom er skam og stress.

Som psykologer ser vi daglig konsekvensene av utenforskap. Barn og unge må betale en særlig høy pris: Mindreverdsfølelse, det å skjemmes over hvem du er og hva du kommer fra, er oppskriften på lav selvfølelse og kan gi grobunn for psykiske vansker. Psykiske lidelser oppstår ikke i et vakuum. Fattigdom kan redusere muligheten for kognitiv, språklig, personlig og sosial utvikling, faktorer som har innflytelse på helse. Noe av viktigste vi kan gjøre for å forebygge helseforskjeller, er derfor å sette inn tiltak overfor barnefamilier direkte, og overfor barna der de oppholder seg til daglig; i barnehage og på skole. 

Fattigdom gjør også Norge fattigere. Et fattig barn har større risiko for å trenge støtte fra det offentlige videre i livet, og kostnadene i et livsløp preget av fattigdom faller ikke bare på NAV, men også helsevesen, sosialtjenester, barnevern og kriminalomsorg, for å nevne noen. 

Elendighet avler elendighet i langt større grad enn den avler stå-på-vilje. Økte forskjeller påvirker både samfunnet, måten vi tenker på og ikke minst barn og unges egen fremtidstro.

Norge har ratifisert barnekonvensjonen, som i artikkel 27 sier: ” Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.” At vi har 100 000 fattige barna i Norge, er et brudd på våre forpliktelser. Derfor må våre folkevalgte gi innsatsen for å utjevne av sosiale forskjeller langt større muskler enn de gjør i dag.

Det er fint at noen har kapasitet til «Easy living», men vi har ikke råd til å gi stadig flere barn et «Hard Knock Life». Det kan bli dyrt for oss alle.

Her kan du lese mer om