bilde

Kommentar

Støres taktiske spill om abort

Ap-leder Jonas Gahr Støre spiller høyt i abortdebatten. Jeg tror han overvurderer sprengkraften i spørsmålet om tvillingabort.

Det første Støre fyrte løs mot da den nye regjeringsplattformen ble lagt frem sent torsdag kveld, var punktet om å forby tvillingabort. Han beskrev dette som et massivt angrep på kvinnens rett til selvbestemmelse.

Det er det ikke. Høstens og vinterens store slag om kvinnens selvbestemmelse handlet mest av alt om den omstridte paragraf 2c i abortloven. KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad nærmest lovet sine partifeller at han ville få gjennomslag for kravet om å stramme inn bestemmelsen. KrF mener det bare bør være lov å abortere foster som har livstruende tilstander etter uke 12. I dag er kriteriet alvorlig sykdom hos fosteret.

Statsminister Erna Solberg tok til motmæle da Ap-leder Jonas Gahr Støre angrep henne i abortspørsmålet da de to møttes etter at den nye regjeringserklæringen ble lagt frem. (Finansminister Siv Jensen til høyre) Foto: Frode Hansen

les også

Ernas abortbløff

Legen bestemmer

Ropstad tapte det slaget. Heldigvis. Mange i hans eget parti føler seg lurt. Ropstads løfte var antagelig utslagsgivende for at KrF valgte å gå i regjering med Erna Solberg, ikke Jonas Gahr Støre. Nå er partiet dypt splittet. Noen medlemmer melder seg ut.

Men det er Ropstads problem. Alle de som demonstrerte til forsvar for abortloven før jul, kan puste lettet ut. Kvinner som bærer et barn som har eller kan få alvorlig sykdom, har fortsatt rett til senabort.

Men tvillingabort er noe helt annet. Det er mer komplisert enn senabort etter paragraf 2c. Dagens abortlov har overskriften «Lov om svangerskapsavbrudd». Tvillingabort handler ikke om å avbryte et uønsket svangerskap, men om å gå inn og fjerne ett av to friske fostre, og deretter fortsette svangerskapet med den som blir igjen. Det er legen som bestemmer hvilken av tvillingene som skal fjernes. Hun velger den som ligger lettest tilgjengelig, fordi dette er minst risikabelt.

les også

Et hus i strid med seg selv

Dersom det barnet som blir igjen, får vite at hun opprinnelig var tvilling, vil hun også forstå at hun kunne hatt en aller nærmeste i livet. Og at hun lever fordi det tilfeldigvis var den andre som ble valgt bort - ikke hun. Det kan være en tung bør å bære.

Fagmiljø advarer

I Norge begynte praksisen med selvbestemte tvillingaborter i 2016. Det skjedde med dagens regjering, til stor protest fra fagmiljøene. Det første året var det ett tilfelle, året deretter var det fem, og i fjor var det åtte. Det forteller seksjonsoverlege Torbjørn Moe Eggebø til NRK. Han jobber ved St. Olavs hospital i Trondheim, der fosterreduksjonene utføres. Fagmiljø ved sykehuset advarer mot selvbestemt tvillingabort, både av medisinske og etiske årsaker.

Men Støre forholder seg ikke til hva disse fagmiljøene sier. Han lytter heller til stemningen han selv og Ap pisker opp. Støres sterke ordbruk blir spesielt underlig fordi det ikke ble utført selvbestemte tvillingaborter under den rødgrønne regjeringen, der Støre selv var helseminister.

les også

Hvem skulle trodd at abortloven skulle bli den store politiske saken på slutten av 2018

I dag er Norge et av ytterst få land i Europa der det er lov. I Sverige og Danmark er det heller ikke tillatt med selvbestemt tvillingabort av friske fostre. Støre mener altså at kvinnens selvbestemmelse står i fare dersom Norge legger seg på samme linje som våre nærmeste naboland.

Gutt eller jente?

Hele abortloven handler om grensene for kvinnens selvbestemmelse. Frem til utgangen av uke 12 er det helt fritt å avbryte et uønsket svangerskap. Deretter er det nemndbehandling fra uke 12 til uke 18. Da kan senabort innvilges, av hensyn til kvinnens helse eller livssituasjon, eller dersom barnet kan få alvorlig sykdom. Etter dette tillates abort bare dersom tilstanden er uforenelig med liv.

Vi setter også andre grenser for retten til selv å bestemme. En av grunnene til at vi i Norge for eksempel ikke tester om barnet blir gutt eller jente før uke 12, er at vi mener at det er moralsk galt å ta abort på grunn av «feil» kjønn. Trekker vi Støres argumentasjon helt ut, kan vi si at kvinnen selv må få bestemme om hun ønsker å avslutte et svangerskap fordi barnet ikke har det kjønnet hun ønsker seg.

Selvsagt mener ikke Støre dette. Knapt noen mener at foreldre skal kunne velge kjønn på barnet sitt. Men det illustrerer et poeng, nemlig at disse debattene handler om hvor vi skal sette grensene, ikke om det faktisk skal eksistere begrensninger.

Tester i utlandet

Det er nok å ta tak i for Ap og andre som er opptatt av å forsvare dagens abortlov. For eksempel hvor mye informasjon den gravide kvinnen skal få om barnet tidlig i svangerskapet. I spørsmål som tidlig ultralyd eller tilbud om den såkalte NIPT-blodprøven har KrF fått gjennomslag for sterke begrensninger i den nye regjeringsplattformen.

Også dette handler om kvinnens mulighet til å ta egne valg. Og det er en mye bedre sak for Ap. I dag er disse testene forbeholdt de få - de som er over en viss alder, eller ressurssterke kvinner som har råd til å reise til utlandet for å gjøre det der.

Støre har gjort tvillingabort til en symbolsak som i virkeligheten i liten grad handler om kvinners selvbestemmelse. Men den kan bidra til å gjøre abortdebatten enda mer betent og polarisert.

Mens Støre rettmessig beskyldte Ropstad og Solberg for å drive et taktisk spill og svekke abortloven før jul, gjør han nå det samme selv. Det ser ikke særlig pent ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder