GRENSETVIST: – En ny folkeavstemning vil kunne forkaste den første, og velgerne vil da bli forelagt spørsmålet om de vil godta en ikke-avtale, en dårlig avtale eller om de vil forkaste hele brexit og forbli i EU. Med siste alternativ vil den irske grensen forbli åpen.
GRENSETVIST: – En ny folkeavstemning vil kunne forkaste den første, og velgerne vil da bli forelagt spørsmålet om de vil godta en ikke-avtale, en dårlig avtale eller om de vil forkaste hele brexit og forbli i EU. Med siste alternativ vil den irske grensen forbli åpen. Foto: PAUL FAITH / AFP

Britene og EU lukker den irske grensen

MENINGER

EU har overlistet britene og kneblet statsminister May. Dermed står britene med begrensende muligheter for å få en god handelsavtale. Nøkkelen er grensen mellom Nord-Irland og Irland, men grenseproblemet står uløst.

debatt
Publisert: Oppdatert: 09.11.18 19:26

JAN ERIK MUSTAD, førstelektor ved Universitetet i Agder

Grensespørsmålet har vært nøkkelen til hele forhandlingsprosessen siden oppstarten i 2016. Grensen mellom Irland og Nord-Irland blir EUs yttergrense etter brexit. Det har blokkert fremgang og gjort det umulig for Storbritannia av å forlate EU slik den nåværende britiske regjeringen har ønsket og trodd var mulig.

Men hvordan kan EU forvente å løse grensespørsmålet når ingen vet hva slags handelsavtale EU og Storbritannia får etter brexit?

EU har ønsket avklaring på tre områder før forhandlinger om handel tok til: 1) Hvor mye skal britene betale i skilsmisseoppgjør, 2) hvilke rettigheter skal EU-borgere ha i Storbritannia i fremtiden og 3) hvordan løse grensespørsmålet mellom Irland og Nord-Irland.

Med disse tre områdene på plass, vil EU ha lagt premissene for hva slags fremtidig avtale man kan få til. Fem måneder før brexit, ligger EU an til å nå dette målet. Britene har liten slagkraft og EU ser ut til å overliste britene i forhandlingene.

Partene ønsker en åpen grense. Men partenes interesser er gjensidig motstridende. Derfor er grensespørsmålet blitt definerende for hele forhandlingene. Hvis ikke dette løses, blir det ingen avtale mellom Storbritannia og EU.

Da blir grensen hard, med kontroller av varer, mennesker og tjenester, toll og avgifter. Det vil igjen føre til lange køer ved grenseovergangene. Inger ønsker dette, men mye taler for at et slikt scenario vil inntre på et eller annet tidspunkt.

EU ønsker å beskytte Irland mot storebror Storbritannia. Historien mellom irene og britene viser at det er nødvendig. Siden Nord-Irland ble opprettet i 1921, og forble en del av Storbritannia, har den 480 kilometer lange grensen mellom Irland og Nord-Irland delt den irske øya. Grensen var hard under den tretti år lange konflikten i Nord-Irland fra 1968–1998 også. En ny hard grense vil dempe provinsens økonomiske vekst og sette fredsprosessen i nord i fare.

Siden forhandlingene mellom Storbritannia og EU startet i 2016, har EU insistert på å løse grensespørsmålet først. EU har skjøvet Irland foran seg i forhandlingene. Taktisk har EU kneblet og begrenset britenes muligheter for å få gjennom en god handelsavtale. Grensen legger premisser for alle andre punkter i en eventuell fremtidig avtale mellom Storbritannia og EU.  

Forslaget fra Brussel er at Nord-Irland forblir i tollunionen og det indre markedet for å holde grensen åpen. På den måten vil også Langfredagsavtalen fra 1998, som regulerer Nord-Irlands konstitusjonelle posisjon i Storbritannia, ivaretas og dermed ikke true freden i provinsen.

Statsminister Theresa Mays regjering er i en håpløs situasjon. Regjeringen er i mindretall og er avhengig av Det demokratiske unionistpartiet (DUP) fra Nord-Irland for å sikre et flertall i viktige avstemninger i underhuset.

Det konservative regjeringspartiet er notorisk delt i brexit-spørsmålet. Alle forslag fra May torpederes av den harde brexit-delen i partiet. Tidligere brexit-minister David Davis og utenriksminister Boris Johnson trakk seg i sommer på grunn av Mays kompromissplan som ble lagt frem som grunnlag for en avtale med EU.

May må sjonglere egne partifeller, men også unionistpartiet i Nord-Irland. Mister hun flertallsstøtten ryker regjeringen. Og Det demokratiske unionistpartiet er heller ikke enige med seg selv. De vil ikke bli behandlet annerledes enn de tre andre nasjonene i Storbritannia. Lojaliteten til den britiske unionen er unionistenes viktigste prioritering. Samtidig ønsker også de en åpen grense mot republikken for at strømmen av varer og tjenester skal gå sømløst.

En britisk statsminister vil aldri kunne godta å forhandle bort Nord-Irland. EUs forslag om at provinsen forblir i det indre markedet og tollunionen, vil legge EUs grense til Irskesjøen. EUs reserveløsning (backstop-alternativet) er at Nord-Irland forblir i tollunionen i en overgangsperiode. Problemet for britene er at EU ikke vil si hvor lenge den perioden skal vare.

I dette spørsmålet er de uenige britene enige med selv seg om å være uenig med EU. Skal en reserveløsning inntre, må hele Storbritannia, og ikke bare Nord-Irland, inngå i løsningen. Likevel er da frykten fra de harde brexiterene at britene forblir i EU på ubestemt tid, eller fram til EU finner det for godt å oppheve tidsfristen.

Britene sitter igjen med umulige valg. Alle forslag fra May blir slått ned av EU, unionistene eller motstandere i eget parti. Handlingsrommet til regjeringen er så begrenset at en utsettelse av den avtalte overgangsperioden fra mars 2019 ut 2020 ikke vil tjene noen parter. Mer tid løser ikke problemene, de blir bare utsatt.

Det beste May kan håpe på nå er at EU kan sette en tidsfrist på reserveløsningen og at den omfatter hele Storbritannia. Frykten for en ikke-avtale (no-deal) sprer seg i politiske kretser og i befolkningen. Britene var dårlig forberedt på at flertallet stemte for brexit i folkeavstemningen i 2016. De er enda dårligere forberedt på å forlate EU uten en avtale.

Dilemmaet for britene er de dårlige kortene de sitter med. Kortene er bare blitt dårligere siden May tok over som statsminister fra David Cameron sommeren 2016. Mens EU har vært taktiske og prinsippfaste, har britene fomlet med uenigheter på hjemmebane.

Historisk har britene vært vant med å lede an i forhandlinger, og i mange sammenhenger trukket det lengste strået.

Britene er dermed uvante med denne situasjonen. De er presset opp i et hjørne de vanskelig kan komme seg ut av. Dermed ligger en ikke-avtale eller en dårlig avtale an til å bli utfallet.

Men det finnes alternativer som kan endre den fastlåste politiske posisjonen til den konservative regjeringen. Enten kan regjeringen felles og det tvinges frem et nyvalg. En folkeavstemning nummer to er heller ikke utelukket, og antagelig å foretrekke.

En ny folkeavstemning vil kunne forkaste den første, og velgerne vil da bli forelagt spørsmålet om de vil godta en ikke-avtale, en dårlig avtale eller om de vil forkaste hele brexit og forbli i EU. Med siste alternativ vil grensen forbli åpen.

Her kan du lese mer om