Foto: Morten Mørland

Kommentar

Anders Giæver og Morten Mørland kommenterer: Uten angreknapp

Det hele begynte å rakne den dagen sofistikert kommunikasjonsteknologi ble allemannseie og trukket inn i intimsonen til Gud og hvermann.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det er en for så vidt lett gjenkjennelig situasjon som mange av oss frykter og som flere enn Venstres leder har opplevd. En telefonsamtale hvor den ene parten ikke skjønner at hun eller han er på høyttaler.

Det burde i slike tilfeller være en tommelfingerregel at den som benytter høyttalerfunksjonen åpner samtalen med en advarsel: «Hei, du er på høyttaler, jeg sitter her sammen så-og-så».

Han trodde nok at han hadde redegjort for situasjonen, finanspolitisk talsmann for Høyre, Henrik Asheim, da han ringte opp Trine Skei Grande og fortalte hvem han satt sammen med.

Men enten rakk han ikke å fortelle at hun var på høyttaler, eller så trodde han at det ikke var nødvendig, før Grande satt i gang sin tirade mot Abid Raja – som altså var til stede i rommet på den andre siden.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

les også

Skei Grande om Raja i telefonmøtet: «Han er ute etter å ta meg»

Kunne noe sånn skjedd for tyve år siden?

Jo da, telefonkonferanser har vært i bruk lenger enn mobiltelefonen. Men det var gjerne formelle greier hvor en fyr fra teknisk avdeling kom inn på direktørens kontor og hjalp ham å koble seg opp mot de andre deltagerne. Man var godt forberedt før man gikk til en slik konferanse, både på hva man skulle si, og hvem som skulle være til stede.

Nå er høyttalerfunksjonen bare en av flere taster på den avanserte computeren du går med i lommen, og som er knyttet opp mot et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk. Før du vet ordet av det har du trykket feil, og samtalen kringkastes til hele kontorlandskapet, og resten av kloden også, om du er uheldig nok.

Det kan jo ha skjedd før i tiden også, at folk har skrevet et brev til en bestemt person, og så – ved en inkurie, som det het den gang – adresserte det til en annen som slett ikke skulle eller burde motta det.

Men det har så vidt jeg vet aldri ført til skandaler av slike dimensjoner som da den mektige lakselobbyisten Frode Reppe sendte en fortrolig e-post til daværende fiskeriminister Per Sandberg for å be om hjelp til å få fram sitt budskap overfor Klima- og miljødepartementet, uten at det skulle kunne spores tilbake til ham og oppdretterne han representerte.

For da han skødda på e-postadressen, og havnet e-posten hos en privatperson som valgte å gå til Dagbladet med saken. Det er ikke kjent hvem privatpersonen er, men sannsynligvis lå han ved siden av fiskeriministeren i adresselisten til Reppe. Og da skal det bare et lite feilklikk til.

les også

Lakselobbyisten som sendte Sandberg privat e-post hevder fiskeriministeren selv ga ham adressen

Den mest konsekvensfylte tabben av den typen, startet en vårdag i 2011 da den daværende amerikanske kongressmannen fra New York City, Anthony Weiner, ville sende et bilde av det erigerte kjønnsorganet sitt (riktignok innpakket i boksershorts) til en kvinne han hadde fått kontakt med på Twitter.

Men i stedet for å sende det som melding, la han ved en inkurie ut bilde som en offentlig tweet. Han oppdaget tabben nesten med en gang, og fjernet bildet umiddelbart. Men da hadde allerede noen tatt en skjermdump av herligheten, og sendt det til bloggeren Andrew Breitbart, den senere grunnleggeren av Breitbart News.

Weinerskandalen er lang og tragikomisk og det er ikke plass her til å gjengi alt som skjedde etterpå. Men den fikk sitt endelige punktum fem og et halvt år senere da FBI under etterforskningen av Weiners utagerende opptreden på Twitter, offentliggjorde at de hadde gjenåpnet etterforskningen av Hillary Clinton etter å ha gjort beslag i Weiners pc.

For Weiner var gift med Clintons nære medarbeider, Huma Abedin. Abedin hadde brukt sin manns pc for å sjekke e-post. Dermed hadde noen av Clintons famøse e-poster havnet på samme pc som de enda mer famøse bildene til Weiner.

Se den prisbelønte Weiner-dokumentaren her (VG+)

Og da FBI gjorde dette kjent elleve dager før det amerikanske presidentvalget, kan det ha kostet Clinton – som inntil da hadde ledet på alle meningsmålinger – seieren. (E-postene de fant på pc-en viste seg å bare være kopier av e-poster FBI allerede hadde gjennomgått).

SKILT: Weiner og Abedin i en rettssal i New York i forbindelse med at de ba om at skilsmissesaken deres skulle behandles konfidensielt. Foto: Jefferson Siegel / TT / NTB Scanpix

Clinton selv var i hvert fall overbevist om at dette var utslagsgivende. Verden har i så fall betalt en høy pris for Weiners feil-tvitring.

Det er de store offentlige skandalene. Og for hver slik finnes det tusenvis av private tragikomiske skandaler hvor alt fra baktaling til utroskap er blitt avslørt på brutal måte ved hjelp av feilsendte tekstmeldinger, e-poster, lydopptak eller telefonsamtaler.

Og med en løs kanon i Det hvite hus som foretrekker å bruke Twitter nattetid for å kommunisere med landets venner og fiender, er det bare et tidsspørsmål før det går virkelig gærent.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder