Kommentar

En helt typisk nordmann

FRAM-MUSEET (VG) Roald Amundsens liv er blitt film. Det var på tide. Selv fremstilte han det hele som en enkel skitur.

Foto: NTB

Roald Amundsen fikk revet opp ryggen av isbjørn, han så kamerater dø, krasjet i fly, ble forgiftet av kullos, bodde år innesperret i isen og var døden nær av kulde.

En av de mest interessante karakterene i norsk historie. Verdens mest suksessrike polfarer pustet selvtillit inn i den unge nasjonen.

Nå er Espen Sandbergs film «Amundsen» her. Og den utfordrer bildet vi har av ham. Det har irritert kritikerne at vi verken får en skurk eller helt. Men filmen er virkelighetsnær.

les også

Filmanmeldelse «Amundsen»: Heltefilmene er trette

– Vi liker Amundsen vi da, ler Frammuseets direktør Geir O. Kløver og forfatter av den siste Amundsen-biografien Alexander Wisting. De tar imot i tårnværelset Bygdøy. Under oss står Fram og lekker tjære.

Det er så mange myter om Amundsen, et stivnet bilde av en ond fyr. De to tegner et mer flerfoldig portrett enn populærkulturen har gjort siden 1970-tallet.

For stadig mer materiale har dukket opp. Deltakernes dagbøker er sentrale.

- Han revolusjonerte lederskap. Han satt og sang og sydde med mannskapet, vitset og skøyet, sier Kløver.

En endringsvillig inspirator, ville si sagt i dag.

Amundsen kunne skifte mening, tok stadig i bruk ny teknologi, var hensynsfull og lite hierarkisk. Han husket mannskapets bursdager, tok med små overraskelser til dem, pyntet med blomster, tok frem grammofonen i festlige lag. Selv om han drakk lite selv, sørget han for nok alkohol og tobakk til mannskapet på merkedager.

– Det er oppsiktsvekkende at historien har gitt blaffen i de myke sidene ved mannen, sier Wisting.

Briten Scott skrev så mye stygt om mannskapet at deler av dagbøkene hans fortsatt er sensurert. Nansen sto høyt hevet over dem. Amundsen hadde få konflikter med sine menn.

les også

Ble første til å krysse Antarktis alene uten vindhjelp

Og han smurte ikke på. «En uhyre flat sneslette», sa Amundsen om Sydpolen. 3000 kilometer var tilbakelagt, en fjellkjede besteget, hundene delvis oppspist, en tur i tynn luft og kulde.

– Så vi kom frem og plantet vårt flagg på den geografiske Sydpolen. Skituren var delvis bra, delvis dårlig, skrev han i dagboken.

- Noe savn og farer og store anstrengelser har vi ikke å berette om, sa han da de kom tilbake til Framheim.

Selv om han hadde en ekstrem personlighet var han også helt typisk norsk.

– I denne kravstore formen for beskjedenhet lå også en angst for å blottlegge egne svakheter, skriver Amundsen-biograf Tor Bomann-Larsen.

For oss som ser reality-serier i 2019 fremkaller slikt bare savn. Folk som fryser og holder kjeft finnes ikke lenger.

les også

Smeltevann rant som en elv gjennom settet på «Amundsen»-filmen: – Det føltes ironisk

Den britiske forfatteren Roland Huntford mener Amundsen vant kappløpet om Sydpolen mot briten Scott på grunn av to helt ulike kulturer.

I boka «Scott og Amundsen» skriver han at Amundsen seiret etter overlegen planlegging og målrettethet. Han var rasjonell. Han skulle bare frem.

Det var ikke et eventyr, de var ikke ute etter heltebeskrivelser, de ville bare på en fin skitur. Bragdene ble beundret, men det skulle gjøres effektivt og uten noe oppstyr. Britene derimot, var opptatt av det heroiske slitet og led av en romantisk forestilling om at masochisme måtte til. En ble ikke helt uten nesten å ha dødd.

les også

Klar med Roald Amundsen-film: – Ingen ren heltehistorie

Så døde da også Robert Scott. Etterpå vant han menneskenes hjerter. I de første bokutgivelsene om ham gjorde britene om plussgrader til minusgrader for å skjule at det også kunne være varmt i Antarktis.

Amundsen derimot, manglet evnen til å dramatisere seg selv, ifølge Huntford. «Gråvær» for ham var «snøstørm» for Scott.

– Realiteten er at Amundsen var oppsiktsvekkende stabil psykisk, sier Wisting.

Han var norsk. Ingen av inuittene som hevder å være etterkommere av nordmannen i Gjøahavn er det, forresten. Det er tatt DNA-tester. Roald Amundsen var livredd syfilis.

les også

Roald Amundsens polarskip Maud tilbake i Norge etter 100 år

Britene mente «siviliserte menn» ikke kunne lære av «de primitive». Amundsen kledde seg som dem og lærte å bruke slede og hunder. Hans menn fikk ikke skjørbuk.

Scott tok med seg hester til Sydpolen.

Mens nordmennene hadde overraskende flat struktur der ferdigheter var sentralt, kunne britiske oppdagere kjøpe eller arve seg en plass fordi de var av høy rang.

– De to store forskjellene er at Amundsen lærte av sine feil. Det gjorde ikke Scott. Så er det mentaliteten. Britene var noble. Nordmennene var vanlige sjøfolk, sier Kløver.

Amundsens folk kom tilbake fra Sydpolen med høyere kroppsvekt enn da de dro.

les også

De 100 viktigste nordmennene

Pluss content

Det sier seg selv at Amundsens beskjedenhet var falsk. Det var ingen enkel skitur.

Og «chefen» kunne være brutal. Amundsen tolererte ikke svik. Kulturforklaringen rekker bare et stykke på vei. Resten er personlighet.

– Han var en av gutta, men det var aldri tvil om hvem som var sjefen, sier Kløver.

Det er risikotakere som Roald Amundsen driver verden fremover. De fleste av dem døde før de ble kjendiser. Amundsen nådde begge polene før han omkom i flykrasj et sted i Barentshavet.

Og dessuten spiste Nansen hundene sine han og. Ingen nevner det. Men Amundsen lærte av de beste. Et ekstremt liv. For seg selv. Og for oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder