GULL-ØYEBLIKK: Det ble et nytt gull til Norge da ankermann Johannes Høsflot Klæbo fosset inn inn til mål på lagsprinten onsdag. En jublende Lagkamerat Martin Johnsrud Sundby står klar til å ta i mot. Foto: BJØRN S. DELEBEKK,VG.

Kommentar

OL, nordmenn, etikk og sånn

To nye gull i dag. Hvorfor gidder vi se på et drittarrangement som OL? Virkelig!

Publisert:

Det er absolutt ingenting som gleder nordmenn som vinter-OL. Absolutt ingenting! Norske favoritt-TV-begivenheter som Grand Prix, cupfinalen, Landsskytterstevnet, «Nytt På Nytt» og Tour de France blir som paranteser å regne sammenliknet med «norske øvelser» i OL.

I 14 dager i februar hvert fjerde år sitter vi klistret til TV-skjermene, uansett hvor disse lekene arrangeres og når på døgnet øvelsene går. Vi står opp midt på natten for å se curling. Vi utsetter gudstjenester dersom de kolliderer med herrestafetten.

Jeg påstår at det ikke finnes andre land som når oss til anklene - i OL-interesse.

Grunnen er enkel nok.

Journalist Jørn Kaalstad Foto: VG

Vi er nemlig best på snø. Bittelille Norge rasker med seg gull og medaljer på en så imponerende måte at for eksempel storavisen New York Times skriver sak om det norske fenomenet hver fjerde år.

Og OL er jo fantastisk moro å se på. Det er dessuten utvilsomt en stor opplevelse for de norske utøverne som gir oss disse flotte opplevelsene. Det er det jeg tenker her jeg sitter og ser den utenomjordiske Johannes Klæbo rykke Norge til nok et lagsprint-gull!

Men, det er jo i grunnen litt rart at vi i det hele tatt bryr oss. At vi ikke boikotter dette fæle arrangementet.

For vi synes jo hele OL-greia bare er rådyrt og korrupt. At IOC-medlemmer er kjøpt og betalt og at arrangementet er blitt et økonomisk megalomani som vi ikke vil være en del av.

Det er i hvertfall det som brukes som argumentasjon - i årene mellom de flotte TV-sendingene - når noen begynner å tørke støv av en mulig norsk OL-søknad.

I forbindelse med Oslos ønske om å søke vinter-OL i 2022 for fire år siden svarte 55,9 prosent av nordmenn i en undersøkelse at de ikke synes det var en god ide. Bare 34,5 prosent var positive til et Oslo-OL. I Nord-Norge svarte over åtte av ti et rungende nei (InFact 2014).

Folk i Nord-Norge er nok bitre på at deres egen OL-søknad ble skutt ned for noen år siden, og de vil trolig stemme mot enhver norsk søknad for all fremtid.

les også

Har brukt nær 280 millioner på OL-søknader

Med mindre lekene arrangeres nord for polarsirkelen...

Interessant nok begrunnet daværende ordfører i Tromsø motstanden til Oslos søknad slik: “Det må skje kraftige endringer i IOC før jeg kan være med på å støtte en OL-søknad. Dette er en klikk som har glemt de olympiske verdiene.”, sa Jens Johan Hjort (H) til VG i 2014.

les også

Klart flertall sier nei til OL i Norge

Hmmm, IOC-klikken hadde kanskje mistet de rette olympiske verdiene siden dengang. Tromsø selv søkte 2018-OL- i 2008?

Det er nesten så man skulle tro at nordmenn er i mot OL.

Og det er vi jo beviselig. Helt til det begynner å nærme seg et nytt arrangement, og mediene begynner å liste opp norske gullkandidater.

Da stilner den OL-etiske diskusjonen fullstendig og vi begynner i stedet å snakke om Northug og Bjørgen og Bjørndalen. Og om hvor mange gull vi skal ta.

For vi vil så veeeeldig gjerne være og vise hvor gode vi er - bare noen andre land arrangerer disse korrupte lekene.

For verdens beste vinteridrettsnasjon og et av verdens rikeste land vil ikke arrangere denne festen.

Derfor arrangeres OL på kjente vintersportsteder som Sotsji, Pyeongchang og neste gang et eller annet sted i Kina (som fikk lekene i skarp konkurranse med Almaty i Kasakhstan).

Ikke i Tromsø, Oslo eller Telemark/Buskerud for den saks skyld.

Det var mye snakk, før tildelingen at Lillehammer-OL i ‘94 ville bli altfor dyrt og at vi at vi ikke hadde råd til å arrangere lekene.

Jeg tror man skal lete svært lenge etter noen i kongeriket som syntes Lillehammer-OL var en feil beslutning - i årene etterpå.

Lillehammer-OL ble nemlig en uforglemmelig folkefest, det ga nytt liv til Mjøs-regionen som de nyter godt av den dag i dag. Og, vi klarte til og med å lære IOC-toppene - i hvertfall litt om demokrati og måtehold også.

Så, jeg tenker vi må bestemme oss her. Enten kutte ut hele greia og ikke sende utøvere til OL. Eller, stille opp som søkerland, arrangere leker og vise IOC og verden at vi kan gjøre det mye enklere og bærekraftig. Slik kan vi være med å endre på OL-kulturen fra innsiden.

Og hvis jeg tolker Heiberg & co riktig er det nettopp det IOC ønsker.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder