Ny bit i puslespillet

De nylig offentliggjorte dokumentene om drapet på John F. Kennedy avslører ingen nye drapsmistenkte. Men de kan gi en pekepinn om hvorfor amerikanske myndigheter har vært så tilbakeholdne med informasjon i over femti år.

Artikkelen er over to år gammel

Ikke utypisk melding fra leser etter en av mange kommentarer om Donald Trump:

Du, og resten av MSM (mainstream media) skjønner ikke, eller vil ikke skjønne Donald Trump. Han prosjekt er krigen mot «deep state». En kamp ingen har våget ta etter Kennedy, en kamp han kanskje ikke vinner, men hvis han gjør det vil du og dine være blant taperne.

Jeg tror for så vidt at avsenderne (meldingen er en syntese av flere eposter) har et relevant poeng. Mange av Trumps tilhengere ser på hans prosjekt som Donalds kamp mot den hemmelige Goliat-staten. Den som styrer bak kulissene, som består av en verdensomspennende sammensvergelse av bankinstitusjoner, etterretningsorganisasjoner, globalister og eliten innen finans, politikk og media.

De som ved en glipp lot Trump vinne presidentvalget i fjor, og som nå bruker alle samlede krefter på å motarbeide ham og få ham avsatt.

Ting tyder på at Trump til en viss grad tror dette selv også.

Torsdag foretok han en symbolsk viktig handling i sakens anledning, en handling flere enn hans nærmeste støttespillere satte pris på. Han sørget for å nedgradere det meste av det som er igjen av hemmelige dokumenter knyttet til drapet på president John F. Kennedy i Dallas for snart 54 år siden.

Ingen nye mistenkte er avdekket så langt, og nesten uansett hva man måtte finne vil dette juleevangeliet innen moderne konspirasjonsteorier fortsette å leve sitt eget liv. Men handlingen er viktig likevel, for den beste måten å stoppe ryktespredning på er ved å gi mest mulig lys og klarhet.

Under 2. verdenskrig utviklet det amerikanske krigsdepartementet en ny analyse for å få kontroll med den ryktespredningen som gjerne løper løpsk blant befolkningen i konfliktsoner. En gruppe ledet av to psykologiprofessorer kokte problemet ned til en formel: Rykte=begivenhet X uklarhet.

Når en dramatisk eller uventet begivenhet inntreffer, som for eksempel en troppeforflytning i et krigsherjet land, og det ikke gis skikkelig informasjon om hva som har skjedd og hvorfor, vil rykter, spekulasjoner og folkesnakk fylle tomrommet som mangelen på informasjon har skapt.

Ryktene vil fortsette å multiplisere seg, inntil troverdig informasjon blir lagt for dagen.

Eksempel: 10. april 1940, dagen etter at tyske tropper hadde angrepet Norge, Konge og regjering var på flukt og de få informasjonskanalene man hadde var brutt sammen, oppsto det et rykte om at England ville bombe Oslo klokken 12.00. Det utløste en masseflukt fra hovedstaden, med de problemene slikt fører med seg. Ingen bomber ble sluppet, men det tok flere dager før alle var vendt tilbake.

Et halvt år senere startet Hitler blitzbombingen av London. Britiske myndigheter bestrebet seg på å gi «mest mulig presis informasjon, omfattende og så nøyaktig som mulig». Resultatet var at befolkningen bevarte sin stoiske, britiske ro under bombingen, til tross for massive ødeleggelser.

Det første året etter at Kennedy ble skutt i Texas så verden ut til å aksepterer versjonen myndighetene presenterte. Agitatoren og bråkmakeren Lee Harvey Oswald hadde handlet alene da han avfyrte skuddene mot bilkortesjen fra lagerbygningen ved Dealey Plaza. Det samme hadde Jack Ruby som skjøt og drepte Oswald «i sympati med fru Kennedy» da han skulle overføres fra fengselet et par dager senere.

Men granskingsrapporten til Warrenkommisjonen tok for lettvint på en rekke spørsmål og konklusjonene bar preg av at myndighetene ønsket å legge lokk på saken. Det oppsto et informasjonsvakuum som vokste med årene, og som fylte seg med rykter og spekulasjoner.

Donald Trump klarte å skape fornyet interesse rundt saken under nominasjonsvalgkampen i fjor, da han hevdet at en mann Lee Harvey Oswald var fotografert sammen med i New Orleans sommeren 1963, var faren til Trumps erkerival Ted Cruz.

I det hele tatt har Trump vært flink til å pleie de konspirative miljøene rundt nett-tv-kanalen InfoWars. Og mange av hans nærmeste forsvarere har brukt teorien om en «dyp stat» som forklaring på den motstanden han møter.

Og det er nok ikke noe håp om at de nye dokumentene er nok til å bringe inn den klarheten man burde ha opplyst Kennedydrapet med fra dag en.

Men et dokument kan i hvert fall forklare noe om hvorfor myndighetene var så tilbakeholdne med informasjon: Den mektige sjefen for det føderale politiet FBI, J. Edgar Hoover fryktet skandalen som følge av at hans menn ikke beskyttet Oswald godt nok etter arrestasjonen. Så for å beskytte organisasjonen og sin egen lederposisjon, la han størst mulig lokk på saken.

Det hender at de største mysteriene har de mest prosaiske løsningene selv om de virker som et antiklimaks for de beste historiefortellerne.

Les også

  1. Nå slippes 2800 nye dokumenter om drapet på Kennedy

    Dokumenter som kan kaste lys over hvem som egentlig sto bak attentatet på president John F. Kennedy i 1963 slippes i dag.
  2. Trump sier ikke om alle dokumenter om Kennedy-drapet blir sluppet

    President Donald Trump vil ikke si om noen av dokumentene om Kennedy-drapet blir holdt tilbake når arkivet…
  3. Trump vil frigi tusenvis av hemmeligstemplede JFK-dokumenter

    President Donald Trump varsler at han vil gi grønt lys til offentliggjøringen av tusenvis av dokumenter om drapet…
  4. I fotsporene etter spøkelset Lee Harvey Oswald

    DALLAS (VG) Døra i ansiktet, truet med rifle og lite snakkesalige folk - slik gikk det når VG oppsøkte verdens mest…
  5. Clint (81) forsøkte å redde Kennedy

    DALLAS (VG) Secret Service-agent Clint Hill klatret opp på John F. Kennedys bil for å danne et levende skjold mot…
  6. Mauritz (77) dekket Kennedy-drapet: - Det var det verste som kunne skje

    Mauritz Sundt Mortensen trodde ikke sine egne øyne da telegrammet tikket inn til nyhetsbyrået Associated Press i…
  7. Hvem drepte JFK?

    Det har gått 50 år siden Lee Harvey Oswald (24) ble utpekt som John F. Kennedys drapsmann.
  8. JFK-ekspert ser parellell mellom drapene på Kennedy og Palme

    Det er 50 år siden USAs president John F. Kennedy ble skutt i Dallas. Mannen bak den nye JFK-filmen ser en klar…
  9. Slik husker de Kennedy-attentatet

    Thorvald Stoltenberg forsto ingenting da innbyggerne i Beograd plutselig begynte å sette ut levende lys i vinduene.
  10. Følg Kennedy-attentatet minutt for minutt

    22. november - på 50-årsdagen for Kennedys død - vil VG dekke den historiske hendelsen som om det skjedde i nåtid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder