REFORMATOR: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil ha færre ansatte i Folkehelseinstituttet.

REFORMATOR: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil ha færre ansatte i Folkehelseinstituttet. Foto: Frode Hansen VG

Leder

VG mener: Korttenkt helsekutt

Å bygge ned Folkehelseinstituttet er molbopolitikk.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Regjeringen har lovet å avbyråkratisere statsadministrasjonen. Men under de blåblå har byråkratiet vokst. Reformer og offentlig omorganisering synes å ha skapt behov for mer kontorarbeid. I én sektor kuttes det imidlertid friskt i administrasjon og tilretteleggelse – hos dem som har det overordnede ansvaret for folkehelsen. Det er korttenkt.

"Det er godt mulig at helsesektoren er overadministrert. Men får vi et bedre helsevesen ved å bygge ned det operative beredskaps- og kompetansemiljøet?

Når statsminister Erna Solberg holder nyttårstale mangler det ikke på omtanke for mennesker som sliter psykisk, med rus eller har «hull i CV-en» av andre årsaker. Det er ingen grunn til å tro at hun ikke mener det hun sier. Omsorgen synes ektefølt. Men siden regjeringssjefen er den fremste til også å kunne omsette ord til handling, forundres vi over prioriteringer som gir helt andre konsekvenser enn de føringer som kommer til uttrykk i festtaler.

Det politiske råkjøret mot Folkehelseinstituttet (FHI) er et eksempel på dette. FHI er et forskningsbasert forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Det har nasjonale oppgaver innen psykisk helse, rusmiddelforskning, smittevern, miljømedisin, epidemiologi og kunnskapsproduksjon. De som jobber der er i hovedsak leger, forskere, ingeniører, bioingeniører og laboranter. Det hører med at FHI har en liten administrasjon.

Alt dette formoder vi helseminister Bent Høie vet. Han har sågar overført andre helserelaterte etater til instituttet og gitt dem ansvaret for statens rusforskning og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Men flere oppgaver, mer ansvar og utvidet forskningsportefølje har ikke medført friske midler til å dekke opp for de nye tilleggsfunksjonene. Tvert imot har FHI fått beskjed av helseministeren om å slanke staben. 150 stillinger, eller hver femte ansatte skal vekk. Det er hverken faglig eller helsepolitisk begrunnet, men likevel politisk.

Årsaken er regjeringens avbyråkratiseringsprosjekt, der de blåblå har kommet så kort i forhold til egne valgløfter at de nå gjennomfører nedskjæringer i en enkelt etat som vil innebære oppsigelser av helsefaglig spisskompetanse. I høstens statsbudsjett fikk FHI beskjed om å spare 40 millioner kroner. Da de fikk det endelige tildelingsbrevet på nyåret var det med påskrift om å kutte stillinger.

Det er godt mulig at helsesektoren er overadministrert. Men får vi et bedre helsevesen ved å bygge ned det operative beredskaps- og kompetansemiljøet? Det er nokså eiendommelig hvis Regjeringen mener at mindre kunnskap og svekkede forutsetninger for forebygging gir bedre folkehelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder