Det perverterte ungdomsopprøret

MANCHESTER (VG) Over de forvridde ødeleggelsene, det knuste glasset, det størknede blodet, de døde og skadede menneskekroppene her i Manchester, hviler det en ånd og et ansvar fra et av etterkrigstidens mest perverterte opprør.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Musikkmiljøet i Manchester har i over fem tiår vært blant de mest vitale i verden og har preget generasjoner med ungdom verden over. Bee Gees, Hollies og Herman's Hermits på 1960-tallet. Joy Division, senere New Order og The Smiths på 1980-tallet. Oasis på 1990-tallet. For hvert band, hver klubb, hver fanzine eller plateselskap du nevner, fornærmer du noen ved de ti du utelater.

Det var en ny generasjon musikkelskere som samlet seg på Manchester Arena mandag kveld for å se, høre og oppleve Ariana Grande - en artist som selv var et barn for få år siden. For mange av de som var der var dette et første møte med konsert, med levende musikk, med den typen begivenheter som har vært definerende for så mange av oss, og som vi bærer med oss gjennom resten av livet.

I skrivende stund vet vi lite om gjerningsmannen, eller om det sto flere bak. Men IS har påtatt seg skylden. Angrepet blir hyllet på islamistsider. Og de som drepte så mange unge mennesker på Bataclan i Paris for halvannet år siden var, som så mange terrorister de siste årene, bare ungdom selv. Ungdom som av mørke og ikke klarlagte årsaker har vendt ryggen til hele kulturen de har vokst opp i. Og som har omfavnet en dødskult som baserer seg på tekststykker fra middelalderen hvor all glede over kunst er forbudt og - i denne ytterste, ekstreme graden - omfattet av dødsstraff.

Pop-kulturen Manchester-musikken en gang vokste ut av var også i utgangspunktet et ungdomsopprør. I første runde en protest mot det konforme, klassedelte England hvor alle skulle kjenne sin plass og all brudd med konvensjoner følte til stigmatisering og sosial utfrysing. Etterhvert tok opprøret mer politiske former og ble en del av en verdensomspennende protest mot alt fra Vietnamkrig til det kapitalistiske system, rovdriften på naturressursene og religiøse tvangstrøyer.

Og selv om popmusikken alltid har vært kommersiell beholdt mange av bandene fra Manchesterbølgen(e) en skarpere kant, en større uforutsigbarhet, en mindre kompromissvillighet enn mange andre miljøer.

Det nihilistiske «ungdomsopprøret» som har hjemsøkt verden de to siste tiårene, som har resultert i en grenseløs radikalisering og en bestialitet vi knapt var i stand til å forestille oss bare for noen få år siden, har lite eller ingenting med det tradisjonelle ungdomsopprøret fra 1960-tallet og utover å gjøre. Ungdomsopprøret i vesten var frihetssøkende. Det jihadistiske opprøret representerer en lengsel etter tvang, underkastelse og død.

Kanskje kan man lete etter noen av motivene i de samme årsakene, fremmedgjorthet, kjedsomhet, krigsprotest, åndelig søken. Men den fanatiske, religiøse komponenten, den totale mangelen på human empati, den forblindede troen på at man kan redde sin egen sjel ved å påføre andre, uskyldige mennesker skade og død, har ingen rot i normal, ungdommelig opprørstrang.

I skrivende stund vet man ikke om dette var en soloaksjon IS bare ønsker å innkassere æren for, eller om den eller de som sto bak også var i kontakt med terrorkulten på forhånd. Massedrapet er uansett ikke løsrevet fra konflikten som har utløst alle de andre terrorangrepene de siste årene, i Paris, i Brüssel, i Orlando og over hele Midt Østen.

VGs kommentator Anders Giæver.

Selv Anders Behring Breiviks høyreradikale aksjon i Oslo og på Utøya var begrunnet og motivert i denne konflikten, og hadde som intensjon å være et speilbilde av den.

Dette perverterte ungdomsopprøret er, enten det er religiøst eller politisk begrunnet, en svulst på de frie, demokratiske samfunn og en terror - i ordets opprinnelige betydning - mot alle frie mennesker i disse samfunnene. Og alle tilgjengelige midler i den demokratiske verktøykassa må tas i bruk for å stoppe det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder