POLITISK: Sverre Kjeldsberg (t.h.) og Mattis Hætta i Haag i april 1980. Foto: Bjørn Aslaksen VG

Kommentar

Større kraft enn krutt

Sverre Kjelsberg (1946-2016)

Sangeren, musikeren, komponisten og artisten Sverre Kjelsberg (69) ble funnet død lørdag. Hans bortgang betyr at en av de mest særpregede stemmene i etterkrigstidens norske musikkliv har gått ut av tiden.

Tore Ulabrand Johansen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Bygut» er en hedersbetegnelse i Tromsø, og få var mer bygutt enn Sverre Kjelsberg. Han var født i Tromsø året etter at landet var blitt fritt fra fem års okkupasjon, og selv om han reiste mye gjennom sitt hektiske liv, så forlot han egentlig aldri byen han var så glad i.

Bakgrunn: Sverre Kjelsberg døde brått.

KOMMENTERER: VG-journalist Tore Ulabrand Johansen, som også skrev det siste intervjuet med Sverre Kjelsberg. Foto: VG

Her døde han også - i sitt eget hjem - før sommeren hadde fått ordentlig tak i vår nordligste landsdel.

Nasjonalt huskes nok Sverre Kjelsberg hovedsaklig for to ting; den eventyrlige popkarrieren med The Pussycats på slutten av 60-tallet, og den særdeles utypiske og overraskende Grand Prix-slageren «Samiid Ædnan» som han skrev og fremførte sammen med Mattis Hætta i 1980, og der poenget var at samisk kultur har sterkere gjennomslagskraft enn krutt og dynamitt.

Men Kjelsberg var noe langt mer enn en slagerkomponist.

Hoel hedrer Kjelsberg: – Forandret livet mitt.

Da popkarrieren var over rundt 1970, bestemte han seg for at han ville leve av musikken på andre måter. Derfor begynte han som student ved det nystartede musikkonservatoriet i hjembyen.
– Æ ville lære mæ det æ holdt på med, sa han i et VG-intervju for temmelig nøyaktig tre år siden.

Og han lærte det.

Mer eller mindre rett fra skolen ble Sverre Kjelsberg ansatt som musikalsk leder ved Hålogaland Teater (HT) - også det en relativt fersk institusjon i Nord-Norge. Kjelsberg komponerte, arrangerte og spilte musikken til en lang rekke av de mest suksessrike oppsetningene, helt til han ble pensjonist i 2010.

Les det siste intervjuet: – Åvære frisk er en lykke.

HEDRET: I 2012 ble The Pussycats innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Her er Kjelsberg (t.h.) flankert av Jan Eggum, Jan Teigen og Dag Erik Pedersen i Trondheim. Foto: Øyvind Nordahl Næss VG

Jobben han gjorde her er ukjent for mange, men det var blant annet i denne perioden han skrev den uendelig vakre «Ellinors vise» - til Klaus Hagerups flotte tekst. Sangen var en del av teaterforestillingen «Dikt å førbainna løgn» fra 1976.

The Pussycats: De første norske rockeheltene

HT turnerte mye, og Sverre Kjelsberg har spilt og sunget på hundrevis av forsamlingshus, skoler, kulturhus og kinoer fra Saltfjellet til Grense Jacobselv. Slik var han et kjent navn og ansikt i sin egen landsdel, selv om han nok av og til kunne føle seg glemt av riksmediene.

Tidlig på 1970-tallet ble Sverre Kjelsberg politisk bevisst, og aktiv på venstresiden, det var god grobunn for det, ikke minst på grunn av EF-kampen som radikaliserte mange. Kjelsberg involverte seg sterkt i kampen for å bevare Alta-/Kautokeino-vassdraget, en av etterkrigstidens sterkeste miljøkonflikter i Norge. Gjennom denne kampen vokste også sympatien for og forståelsen for samenes sak, frem.

Under Alta-aksjonen i 1979-80 ble Kjelsberg kjent med en ung samisk musiker - Mattis Hætta. De etablerte et samarbeid som løftet den tidligere ungjentehelten fra nord frem som kjendis for en ny generasjon.

Fikk du med deg: Krangler om joikerettigheter.

Mange lot seg overraske over at radikaleren Kjelsberg kastet seg inn i et kommersielt sirkus som Melodi Grand Prix, men for ham selv var det ganske enkelt: Det handlet om å få folk i tale, få dem til å forstå hva ville si. Da var Grand Prix en glimrende talerstol, selv om joiken nok aldri klarte å få det gjennomslaget Kjelsberg og Hætta håpet på.

POLITISK KRUTT: Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta under ESC-finalen i Haag i Nederland i 1980. Foto: Bjørn Aslaksen VG

Sverre Kjelsbergs siste år var preget av mye sykdom. Han fikk kreft i munnen, men reiste seg igjen. Han måtte lære seg å synge på en ny måte, enkelte lyder slet han voldsomt med, men han gav ikke opp, og fikk det etterhvert til «på et vis» som han sa. Og han opptrådte nesten til det siste.

For Sverre Kjelsberg elsket sin jobb som artist, som komponist. For ham var det like fint å jobbe som å danse ...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder