Illustrasjon: Christian Bloom

Kommentar

Skammelig stille

Hva har Beyoncé, Kate Moss og jentene i TV-suksessen «Skam» til felles? Vi elsker dem – og de holder kjeft.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Slapp helt av: Dette er ikke nok en artikkel fra en journalist på over 30 år som med artige adjektiver og krampaktige bruk av ordene hooka og crew skal prøve å formulere en slags ungdomsanalytisk «Skam»-hyllest. Men, vi må likevel snakke om serien. For jeg har i likhet med flere kolleger i lang tid prøvd å få et intervju med «Skam»-skuespillerne, helt uten sjanse: NRK har satt pressefoten ned for at de nye stjernene i landets for tiden mest populære serie får uttale seg i media. Produsent Marianne Furevold har sagt at det skyldes to ting: Flere av skuespillerne er under 18 år, og de skal slippe belastningen det er å være i medias søkelys. Forklaringen er selvfølgelig svada; NRK-profiler under 18 år har i all tid gjort intervjuer, og skuespillerne selv regner jeg med godt kunne tenke seg å skinne i "Skam"-solen. Når vi har prøvd å rette forespørsler direkte til skuespillerne (via Snapchat), får vi svar om at «de har lyst, men NRK gir dem ikke lov». Serieskaper Julie Andem skal ha gått så langt at hun mener serien ikke bør snakkes om i media, fordi den da blir uinteressant for målgruppen. Tenåringer mister som kjent sin mentale ereksjon når den konforme massen kaster seg over deres interesser. Men selv om det er surt at det er stille som i graven rundt personene bak "Skam", ser det ut til å være et av flere smarte valg som har blitt tatt rundt Norges nye serieperle.

Nysgjerrigheten og spekulasjonene rundt «Skam» er ekstrem. På Facebook og Twitter statusoppdateres det på høygir. «Min fulle sympati ligger hos slutty Vilde. Politisk korrekte feminist-Noora er for opplagt til å holde med. Min sympati ligger alltid med de ikke-utkårede og forsmådde.» Dette skriver en fan i 40-årene, mens hennes jevnaldrende venninne i mammapermisjon krangler tilbake og viser til en selvlaget T-skjorte med støtte til seriens hovedkarakter Noora og William. Et slikt engasjement langt opp i voksenårene skyldes selvfølgelig først og fremst at handlingen i "Skam" er bra. Men jeg tror at grunnen til at 40 år gamle småbarnsmødre kan trykke opp T-skjorter og kalle en 16 år gammel karakter for «slutty» – uten å føle seg tilbakestående eller ondskapsfull – nettopp skyldes at vi slipper å forholde oss til "Skam"-gjengen som virkelige mennesker. Vilde er slutty Vilde – og ikke skuespiller Ulrikke Falch. Noora er den politisk korrekte feminist-Noora, ikke virkelighetens Josefine Pettersen. Vi har med andre ord ikke en forstyrrende kjendisdimensjon å forholde oss til, og derfor snakker vi om serien som en parallell virkelighet.

«Skam»-universet setter derfor spørsmålstegn rundt hele den pressepolitiske handlingsregelen om at offentlige personer må ut i mediene for å profilere seg før og under sendetid for å øke interessen rundt seg og sine produkter. Selv om dette ikke synes som et aktivt valg fra "Skam"-skuespillernes side, er det flere kjendiser som velger å ikke gjøre intervjuer av mer bevisste grunner: Internasjonale storheter som Beyoncé, Kate Moss, Frank Ocean og dronning Elizabeth for å nevne noen. Beyoncé har frem til en kort Elle-prat om treningsklær nå nylig ikke gjort et eneste intervju siden 2013, men heller har latt Instagram-bildene snakke for seg. Det spekuleres i hvorfor. En teori er at hun har forstått at intervjuer ikke gjør en riktig jobb for å bygge opp under hennes matriarkale diva-image. Stillhet gjør dét bedre. En annen teori er at stjerner på nivå med Beyoncé slipper å forholde seg til media fordi en billedfeed på Instagram har god nok effekt for å gi fansen svar på det de lurer på.

Det er selvfølgelig noe grensesprengende pretensiøst over å ikke gjøre intervjuer også: «Jeg er uvesentlig, min kunst er alt!». I tillegg er det noe dypt ensidig og iscenesettende ved å la sosiale medier være den eneste plattformen for utlevering dersom man ønsker å være eksponert. Men akkurat nå ser det ikke ut som om Norges nye skuespillerstjerner først og fremst ønsker å være berømt. Og det er det noe grunnleggende sympatisk over. Kanskje er ikke «Skam» bare med på å markere en ny æra innenfor norsk dramaproduksjon. Kanskje er det også starten på en renessanse av tiden da kjendiser og berømtheter fremsto som mer spennende, mystiske og kulere enn oss selv. Det må vi heie på, uansett hvor irriterende det måtte være for oss journalister. Det begynner ellers å bli nok av rumpeoperasjoner, flaue kjæresteintervjuer, selvutleverende hysteri og sponsoroppdateringer blant norske og internasjonale kjendiser. Det er ingen skam å være litt spennende.

morten.hegseth@vg.no

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder