KRASS KRITIKK: - Vår kronikk var ikke et oppgjør med bestemte religioner, men et forsvar for at samfunnet må bygge på det som er felles, og som mennesker – ikke guder – har kommet fram til, skriver Ketil Raknes. Foto: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN

Debatt

Svar til Knut Arild Hareide: Et sekulært Norge

KrF-leder Knut Arild Hareide har litt å jobbe med når det gjelder respekten for de som kritiserer hans religion.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KETIL RAKNES, tidligere statssekretær for SV

Etter at jeg og Bård Vegar Solhjell publiserte en kronikk om 5 prinsipper for religion og samfunn har kritikken vært skarp i VGs spalter. Vi er blitt beskrevet som autoritære og islamfiendtlige. KrF-leder Knut Arild Hareide har kalt oss «aggressive sekularister» med «angst for religion».

La oss derfor kort oppsummere motargumentene og gi våre svar.

VG MENER: Politisk spill om niqab

1. Kristendommen er bedre enn vi tror

Flere av kritikerne våre påpeker at kristendommen har vært en positiv kraft i vår del av verden og har i liten grad stilt seg i veien for vitenskap og fornuft. Det er riktig at protestantismen har vært en viktig forutsetning for økonomisk vekst og individuell frihet i vår del av verden. Ved ulike anledninger har kirken også spilt en progressiv rolle.

Samtidig er kampen mot kvinnelige prester, abort, homofiles rettigheter og seksualundervisning i skolen en viktig del av den moderne protestantismens historie. Men viktigst; vår kronikk var ikke et oppgjør med bestemte religioner, men et forsvar for at samfunnet må bygge på det som er felles, og som mennesker – ikke guder – har kommet fram til.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

2. Vi er islamfiendtlige

Representanter for ulike trossamfunn anklager oss for å gi en «ensidig og farlig oppfatning av at islam er lik islamisme». Det er en uforståelig kritikk. Vi viet ekstra plass til islam i vårt innlegg fordi islam er den religionen som har de største utfordringene når det gjelder å akseptere sentrale demokratiske verdier som likestilling, ytringsfrihet, og toleranse.

Selv om det finnes ytterliggående kristne i Norge, er islam – slik den praktiseres i de fleste norske moskeer – mer konservativ og bokstavtro enn rådende protestantisme. Det er ikke tilfeldig at de fleste forslagene om at norske fellesinstitusjoner skal tilpasse seg religiøse særkrav som kjønnsdelt svømmeundervisning eller bønnerom kommer fra muslimske miljøer.

Når KrF-lederen går i homoparaden er det et tegn på at protestantismen er godt integrert i det norske verdifellesskapet. Utfordringen nå er å få katolisismen og islam til å følge etter. Slik sett er Knut Arild Hareide et forbilde som andre trossamfunn bør lære av.

Religionsfriheten er raus i det norske samfunnet, der ulike trossamfunn får stort indre selvstyre og betydelige tilskudd fra staten. Trossamfunn argumenterer ofte som om religionsfriheten er en enveiskjørt gate der alle rundt må ta hensyn til trossamfunnets behov. Men religionsfrihet setter også krav til trossamfunnene om å respektere de ikke-troende, respektere andre religioner, at folk fritt kan forlate religionen og tåle at deres egen religion kan bli utsatt for kritikk og latterliggjøring. Trossamfunnene i Norge er dyktige lobbyister, men å stemple legitim religionskritikk som islamfiendtlighet, religionsangst eller et ønske om et mer autoritært samfunn er bare en hersketeknikk og ikke et argument.

Les også: Ap-nei til nikab i skole og utdanning

3. Mangfold er alltid bra

Den viktigste uenigheten mellom oss og våre kritikere er synet på flerkultur, og hva som skal være rammene for et flerkulturelt samfunn. Vårt utgangspunkt er at mange som innvandrer til Norge i dag kommer fra land der religionen er mer dominerende og mer konservativ enn i Norge.

For at disse skal integreres godt i det norske samfunnet må vi ha en sekulær stat som er bygget på noen sterke fellesverdier som gjelder alle. Målet for integreringen er ikke at ulike religiøse grupper skal beholde flest mulig særrettigheter og egne arenaer, men at vi skal delta felles og bygge på felles verdier. Kvinners rettigheter, ytringsfrihet, toleranse og deltakelse skal være en grunnplanke som vi alle deler i det norske samfunnet.

Vi tror ikke på et en multikulturalistisk tilnærming der ulike trossamfunn skal få dyrke sine særtrekk i fred uten noen krav fra storsamfunnet. Å hegne om det som er felles er den beste måte å videreføre den nordiske samfunnsmodellen i flerreligiøst samfunn.

Få også med deg: – SV har angst for religion

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder