VIKTIG BESTANDDEL: At Sylvi Listhaug går med kors eller Jonas Gahr Støre snakker om sin tro offentlig er ikke en politisering av religion. Det er uttrykk for en tro, skriver KrF-leder Knut Arild Hariede. Foto: Frode Hansen VG

Debatt

Knut Arild Hareide ut mot Solhjell og Raknes: - Fravær av religion i det offentlige rom er ikke nøytralt

Livssynsåpenhet bør være målet for norsk religionspolitikk, ikke livssynsnøytralitet. For religion og livssyn har en naturlig plass i det offentlige rom.

KNUT ARILD HARIEDE, partileder i Kristielig Folkeparti

Denne uken var SV-erne Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes ute med forslag om det de kalte «fem prinsipp for religion i det nye Noreg».

Prinsippene deres preges av en aggressiv sekularisme hvor religion kun sees som noe negativt. Med en så mangelfull forståelse av hva en tro, både religiøs og ikke-religiøs, betyr i menneskers liv, og en ensidig negativ fremstilling av den historiske rollen kristendommen har spilt, er det ikke rart det fører galt av sted.

Knut Arild Hareide. Foto: Terje Bringedal VG

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Tendens på venstresiden

Det gjør at prinsippene til Solhjell og Raknes er lite egnet for å utforme fremtidens religions- og livssynspolitikk.

Solhjell og Raknes havner i den kategorien som mange SV-ere har en tendens til å gjøre. De fremstiller religion, tro og livssyn utelukkende som noe negativt, noe som bør bekjempes og trenger sterk offentlig regulering.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

De overser glatt hvilken betydning kristendommen har hatt for utviklingen av samfunnet vi har i dag. Da kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge, hadde de for eksempel allerede hatt stemmerett ved menighetsmøter i Den norske kirke og i Det Norske Misjonsselskap i ti år (1903 mot 1913). De første velferdsinstitusjonene våre var også drevet av kristne, slik som skolesystemet og sykehusene.

VG MENER: Et plagg som maskerer elever eller lærere hører ikke hjemme i åpne, demokratiske utdanningsinstitusjoner

Fem alternative prinsipper

La meg så presentere mine fem alternative prinsipper til SV-erne Solhjell og Raknes’ punkter:

1. Staten og offentligheten må være livssynsåpen

Solhjells og Raknes’ første prinsipp er at «staten må være livssynsnøytral og religionen tilbaketrukket i samfunnet». Dette er stikk i strid med Stålsettutvalget som pekte på at et livssynsåpent samfunn er den eneste fungerende modellen i et flerreligiøst samfunn.

Solhjells og Raknes’ sekularisme ser ut til å ligge tett opp mot Frankrikes. Det er en modell som ser ut til å fungere dårlig. Jeg er overbevist om at religion og livssyn må være en naturlig del av samfunnet og at det er den måten vi best viser respekt for hverandres tro.

Fraværet av religion i det offentlige rom er ikke nøytralt. Det er å gi forrang for ikke-religiøse livssyn.

Les også: Ap-nei til nikab i skole og utdanning

2. Det norske verdifellesskapet skal også være et uenighetsfellesskap

Prinsipp nummer to har de kalt «et norsk verdifellesskap». Her listes det opp norske verdier som alle bør slutte seg til: Dugnad, deltakelse og fellesskap.

Jeg tror man kan være norsk uten å være en dugnadsentusiast. Mangfold må ikke møtes med en tvangstrøye. Vi må selvsagt ha noen fellesverdier, men det norske samfunn er også et uenighetsfellesskap der vi klarer å leve side om side med grunnleggende ulike oppfatninger i små og store spørsmål. For eksempel er mange av oss uenige om hva meningen med livet er - vi er likevel norske alle sammen. Vi må tåle hverandre selv om vi er uenige.

3. Menneskers religiøse identitet er ikke en trussel

I det tredje prinsippet skriver de «norsk først, religiøs etterpå». Alle må «la religionen komme i andre rekke bak samfunnet». I stedet for å definere personer ut av det «norske» må det blir enklere å bli en del av det større «vi».

Mohammed Usman Ranas forsøk på å plassere islam inn i en norsk kontekst gjennom boken «Norsk Islam» er prisverdig. Vi har alle mange ulike identiteter, å be folk velge mellom dem er kontraproduktivt.

I stedet for å integrere fremmedgjør man. Jeg er kristen først, så norsk fordi min kristne identitet er mer grunnleggende enn min norske. Vi må ikke glemme et av argumentene som ble brukt mot jødene under jødeforfølgelsene: Deres første lojalitet var ikke mot staten men mot jødedommen.

4. Vi må diskutere de negative sidene ved religion på en konstruktiv måte

Deres prinsipp nummer fire er at «Religion er inga privatsak, om lover vert brotne eller menneske undertrykt». Jeg er enig i at negative sider ved religion og livssyn må kunne diskuteres, men det fører galt av sted å tro at en aggressiv sekularisme er løsningen.

Hvis Solhjell og Raknes skal ha noe håp om å påvirke «de konservative lederne» må de møte dem med en grunnleggende forståelse og respekt for det deres tro betyr for dem. Alternativet er at disse gruppene stenger seg ute fra storsamfunnet.

Derfor er det ikke lurt å kutte statsstøtten slik SV har bedt utredet i Stortinget. For det første vil bortfall av statsstøtte bety lite for disse gruppene. For det andre kan det være kontraproduktivt ved at en føler seg mistrodd av storsamfunnet og stenger seg inne.

5. Det står mellom et livssynsåpent og et livsynslukket samfunn.

I det femte prinsippet skriver de «Det står ikkje mellom kristendomen og islam. Det står mellom eit sekulært eller eit religiøst samfunn». Norge blir mer mangfoldig. I motsetning til Solhjell og Raknes mener jeg ikke løsningen er å gjemme unna personers tro, men at det er en naturlig del av det å være menneske i offentligheten. At Sylvi Listhaug går med kors eller Jonas Gahr Støre snakker om sin tro offentlig er ikke en politisering av religion. Det er uttrykk for en tro.

Det som skaper hat og konflikt mellom mennesker er ekstremisme, ikke å vise sin tro i offentligheten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder