Kommentar

Fra valgseier til samarbeidsleir

Av Frithjof Jacobsen

Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

I flere uker har asylbarnas skjebne herjet med det borgerlige
samarbeidet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Hvis Erna Solberg om knappe to og et halvt år må pakke ned klær og kjøkkenkniver og forlate statsministerboligen, hva vil hun da tenke i det hun går over dørstokken for siste gang? Vil hun kanskje spole filmen om regjeringen bakover og tenke på når det egentlig glapp? Finne øyelikket der hun mistet terningen, og plumpet ut i Rubicon?

Kanskje stopper hun filmen omtrent på denne tiden, etterpåsken 2015? Ved asylbarnsaken som i flere uker har gnagd på regjeringens akillessene. Nå er senen tynnslitt, så tynnslitt at den kan ryke.

Roteregjering

Etter statsbudsjettet i fjor, var det en del velgere som tenkte «de rike» når regjeringen ble nevnt. Kutt i formuesskatt og trygdeytelser på samme tid, ga hele prosjektet en skjev sosial profil. Men slik kan rettes opp. Erna Solberg har flere statsbudsjetter som skal presenteres.

Asylbarnstriden er av en annen karakter. Den kan være farligere. For ordet som fester seg etter utspill om kniver i ryggen, ultimatum og generell uvisshet om hva som egentlig skjer, er det ordet som er farlig for enhver regjering. Det er ordet «rot».

Rot! Noe av det verste velgere vet. Spesielt fra regjeringspartier. I møtet med de usikre økonomiske tidene som regjeringen selv maler opp – oljealderen nærmer seg AFP, trygdebeistet vokser og i Fastlands-Norge skjer det for lite nytt – er en regjering som roter bare en ting. Det er en regjering som sliter.

Jens Stoltenberg og Ap forsøkte en periode i valgkampen i 2013, med nærmest monoman intensitet, å plante forestillingen om borgerlig kaos. De lykkes ikke, fordi alle de fire partiene visste hvor ødeleggende det ville være, og passet på at alt de sa og gjorde var koordinert nok til at kaoset ikke kom.

Ett og halvt år senere har de rotet det så grundig til for seg selv, at rot og kaos dominerer hele dagsorden.

VG mener:Regjeringens asylbløff

Undergangsklokken

Asylbarnkrisen er nå der hvor partilederne i KrF og Venstre kommer med rundetider på vei inn til middag i statsministerboligen. Og det første Venstre gjorde etter påskeferien var å sette i gang en klokke som talte ned mot borgerlig sammenbrudd når partiets landsmøte åpner på fredag.

Løsningen på asylbarnsaken virker opplagt for de fleste man snakker med i de borgerlige partiene: Gi barna som er sendt ut etter 1. juli i fjor en sjanse til ny behandling etter de nye reglene, hent hjem de som skal hjem, og avgjør sakene en gang for alle. Gå så videre.

Allikevel sies det og gjøres så mye rart i denne saken at man kan lure på om de som håndterer den er utstyrt med sånne gameshow-armbånd som gir elektrisk støt og utløser ukontrollerte politiske rykninger.

Fester seg

Etter tre uker med borgerlig rot om saken, en sak som så vidt jeg forstår nå håndteres helt på toppnivå, begynner arbeidsuken etter påske med enda mer kaos. Løsningen kommer kanskje i dag, eller i morgen. Men hva kommer til å sitte igjen hos publikum? Det de ble enige om? Eller at de kranglet nesten en måned om en sak som de for halvannet år siden skulle være så enige om at de til og med skrev det inn i samarbeidsavtalen?

Jeg tror det siste. At de til slutt klarer å bli enige om noe de har vært enige om å være enige om, er ikke oppsiktsvekkende. At regjeringen og justisministeren havner i hundehuset hos sine to støttepartier på Stortinget er absolutt oppsiktsvekkende.

Når KrF og V gjør seg høyere og mørkere enn det den begrensede oppslutningen om de to partiene egentlig gir dekning for, så bør man huske at de tross alt lovet velgerne sine en borgerlig regjering. Og at trusler om å hive den derfor er ganske tomme.

Men, hvis man skal snakke om avhengighet helt konkret, så er regjeringen mer avhengig av støttepartiene enn omvendt. Regjeringen faller uten støtte i Stortinget, det gjør ikke V og KrF. Regjeringens sjanser til gjenvalg, henger også på støttepartiene. Gamblingen med humøret til Hareide og Skei Grande, er derfor oppsiktsvekkende risikabel.

Fra Jemen til Kyrksæterøra

Men verre enn eventuelle sure oppstøt under middagen hos Erna Solberg i går, er altså inntrykket av rot. Det underminerer inntrykket av styringsdyktighet og orden som Erna Solberg så møysommelig bygget opp under valgkampen. Med henne som statsminister, skulle det bli slutt på alle de lammende konfliktene som hindret de rødgrønne i å få gjort noe. Hennes regjering skulle være handlekraftig og langt fremme i skoene.

Atten måneder senere er inntrykket at den klarer å sende ut asylbarn som den lovet skulle får større sjanse til å bli, mens den ikke makter å sende mulla Krekar til Kyrksæterøra.

Hva var det tidligere Frp-donor og VIF-sponsor Øystein Stray Spetalen sa da Oslo-laget rykket ned fra Tippeligaen i 2000?

Noe med at varen var levert, var det ikke?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder