Kommentar

En forfengelig mann uten prinsipper

Av Hanne Skartveit

ILLUSTRASJON: ROAR HAGEN/VG

WASHINGTON, D.C. (VG) Donald Trump hater å tape. Han hungrer etter suksess. Her ligger det et lite håp for verden – tross alt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Den bekmørke tonen Trump slo an i sin innsettelsestale lover ikke godt. Hverken for USA eller for resten av verden. Talen var demagogisk, populistisk, med en mørk nasjonalisme. Trump vil stenge verden ute. Budskapet er ikke bare "Amerika først" – det er også "Bare Amerika". Blir dette USAs nye linje, kan vi alle havne i trøbbel.

Men det er ikke sikkert at det går slik. For Trump er en mann som ikke har problemer med å skifte standpunkt. Både som fersk politiker og som erfaren forretningsmann har han alltid gått for det som lønner seg i øyeblikket. Trump har ment ulike ting om sentrale spørsmål som Irak-krigen, og om bombingen av Libya.

Han har til og med ment ulike ting om Hillary Clinton, hans motstander i presidentvalget. I mange år støttet han Demokratene, og ble regnet som en liberal Newyorker. Det er egentlig lite ved Donald Trump som minner om en klassisk republikansk politiker.

Se – uten lyd

Her ligger håpet. Donald Trump har evnen til å endre mening. Meninger er ikke det som betyr mest for ham. Mer enn hva han sier, er han opptatt av hvordan han fremstår.

Programleder for USAs legendariske søndagsshow «Meet the Press», Chuck Todd, har hatt Trump i studio flere ganger de siste årene. Todd beskriver hvordan Trump etter sending pleier å be om å få se hele opptaket av seg selv – uten lyd.

Han er ikke opptatt av å høre argumentene, men vil se lyssetting og kameravinkler. Han poserer. Trump mener at folks oppfatning av ham som fremtidig statsmann er avhengig av hvordan de ser ham – ikke av hva de hører ham si. Så langt synes det å ha vært en vellykket strategi.

Vil han lytte?

Det er interessant å merke seg at Trump ikke har lett etter medarbeidere som er enige med ham. Det har blitt tydelig gjennom høringene av Trumps kandidater til ulike stillinger i administrasjonen. Mange av dem mener helt motsatte ting av Trump, enten det handler om synet på Russland, på Nato, på menneskeskapte klimaendringer, på atomavtalen med Iran, eller på internasjonale handelsavtaler.

Trumps kandidat til USAs ambassadør i FN, Nikki Haley, sa det rett ut da hun ble grillet i Kongressen: "Jeg tror at når vi fortsetter å snakke med Trump om disse alliansene og om hvordan de kan være nyttige og strategiske i tiden fremover, så vil han lytte til oss alle, og vi kan få ham til å se dette på samme måte som vi gjør."

Ekstra interessant blir det når vi vet at Hally gikk hardt ut mot Trump da han i valgkampen foreslo å stenge muslimer ute fra USA. Trump skjelte henne ut på Twitter – og hun svarte ham. Og nå har han valgt Helly til denne tunge diplomatiske posten. Det er godt nytt.

Businessmannen

Mange av Trumps tilhengere trekker frem forretningstalentet hans. Trumps angivelige evne til å forhandle og inngå avtaler. De mener han vil styre som en beregnende businessmann, som vil sørge for at USA får noe igjen for hver ny avtale.

Dette bryter med det USA vi kjenner. Tradisjonelt tar USA ansvar på den globale scenen. De sikrer seg selv og sin posisjon gjennom å sikre andre. Men det kan hende at den utpekte FN-ambassadøren Hally har rett; at Trump vil snu og innse at USA må holde sine forpliktelser og samarbeide med andre. Vi må håpe at dette er enda et felt der Trump kan skifte mening uten at det koster ham noe – så lenge han fremstår i et godt lys.

En splittet nasjon

Hvordan det går fremover, avhenger først og fremst av Trump. Men det betyr også noe hvordan motstanderne hans opptrer. De som tapte valget. Dersom demokratene nå går i fullt krigsmodus, med intens motstandskamp mot den nye presidenten, så bidrar de til å gjøre USA enda mer splittet.

Gjennom åtte år med Barack Obama som president har republikanerne gjort alt de kunne for å trenere og boikotte hans forslag. Hvis demokratene legger seg på samme linje overfor Trump, blir det gjort enda mindre i Washington, D.C., og folk ute i landet blir enda mer misfornøyd med det politiske systemet. Det tjener ingen på.

Tradisjonelt har amerikanerne respektert institusjonene sine, uavhengig av hvem som innehar dem. Mye tyder på at det ikke lenger er slik. Når mer enn 60 folkevalgte demokrater boikotter innsettelsesseremonien, så forteller det mye om Donald Trump. Men det forteller også mye om hvor splittet USA har blitt.

Ønsker å være populær

For det er ikke tvil om at avstanden øker, ikke bare mellom demokratiske og republikanske politikere, men også mellom velgerne deres. I økende grad definerer amerikanere seg selv, og hverandre, ut fra hvor de står politisk. Og i økende grad søker de sammen med likesinnede – og markerer avstand til dem som tenker annerledes.

Etter Trumps usedvanlig mørke tale, leter jeg etter noe som kan gi et annet bilde: Donald Trump ønsker å få sin plass i historien som en stor president. Som den største, faktisk.

Dersom han skal nå sitt viktigste mål, som er å fremstå i et godt lys, så må han bygge broer. En president uten prinsipper og ideologiske føringer, kan strekke seg langt – alle veier. Donald Trump ønsker å være populær. I dette ligger det et ørlite håp.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder