MOTVEKT, LISSOM: – Julas egentlige innhold forstås som en slags motvekt til et kapitalistisk samfunn der mennesker er individer som passer på seg selv, arbeidet tar mennesker vekk fra familien og penger rår, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mattis Sandblad , VG

Debatt

Julens regnskap

Julen er en forbruksorgie som minner oss om at det er andre ting som betyr noe i livet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

KARL-FREDRIK TANGEN, samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania

En sentral del av juleritualet er å okke seg over alle tingene som kjøpes og pengene som brukes. En annen sentral del er å bruke masse penger på ting. Den enkle løsningen ser umiddelbart ut til å være å droppe å kjøpe. Men realiteten er at forbruket og praten om forbruket er det som sammen får regnskapet til å gå opp.

Kanskje det er derfor bankene har blitt eksperter på god julemoral. Som når Dagbladet spør DnBs såkalte forbrukerøkonom Silje Sandmæl om det er butikkene eller foreldrene som skaper gavepresset: «Gavehysteriet er noe vi som foreldre selv har skapt. Det er viktig å huske at de ekte verdiene teller i jula, ikke en gaves kroneverdi», svarer hun.

Det «egentlige»

Karl Fredrik Tangen. Foto: Bjørn Sigurdsøn , NTB scanpix

Den første er en påstand som fullstendig mangler forståelse av hvordan samfunnet fungerer, mens det andre er en analytisk kollaps som er helt i tråd med den allmenne praten om julen.

For hvem savner ikke litt mer av julens «egentlige» budskap. Dette «egentlige» er ikke bare det kristne budskapet, men ideen om hvordan folk skal være sammen, bry seg om hverandre, gi familien tid, tenke på dem som har lite og få ro i et liv som ellers er hektisk. Julens egentlige innhold forstås som en slags motvekt til et kapitalistisk samfunn der mennesker er individer som passer på seg selv, arbeidet tar mennesker vekk fra familien og penger rår.
For virkelig å komme i julestemning og tenke på det egentlige, er det mulig å gå på konsert med Sissel Kyrkjebø og høre henne synge «Det lyser i stille grender». En sang om gutten i den vesale (lille) stallen. Konserten i Grieghallen kostet fra 1325 kroner, men hun er billigere i Sverige.

Som juleting ellers. Du kan dra til Aker Brygge, som sier at de skal ta «stria ut av jula», eller til «Nordby billigst», som Strømstads kjøpesenter sier.

Les også: Julen – en «orgie i verdiødeleggelse»?

Snusfornuftig

I mange år har DnBs forbrukerøkonomer fått bringe julens snusfornuftige budskap til folket. Oftest sammen med en simpel undersøkelse som for eksempel viser at mange mener at det «ikke er hyggelig å handle julegaver». Lag liste og noter hvor tingene kan kjøpes, anbefalte Sandmæl i Dagsavisen i 2011. Foreldre bør «begrense gavekjøpene», sier hun til Dagbladet i år.

I samme artikkel er det Elkjøp som trekkes fram som markedsførere av dyre julegaver. Den som har ønsker som er for dyre for egen likviditet, kan hos Elkjøp bruke kredittkortet Cresco. Det finurlige med Cresco er at det er et navn DnB har satt på sitt råsalgskredittkort for å vaske stanken vekk fra egen merkevare. «Et produkt fra DnB ASA» står det med uleselige bokstaver unner den svære reklameposteraktige Cresco-logoen.
Cresco feirer jul med julekalender til kundene sine. Hver dag er det mulig å spontant bruke kortet til å kjøpe nye ting på kreditt, som rabattert sydentur eller «stilren» tekanne i dansk design. På et kort som har som inntektsmodell at folk skal drøye med å gjøre opp for seg slik at det blir renteinntekter til DnB. Hos DnB varer ikke julen bare til påske, men helt til gjelda er gjort opp.

Ta dere sammen!

I oppslagene om julens pengebruk, er ofte vinklingen hvor vanskelig det er for dem som har lite. Det fine med de snusfornuftige rådene, som har som essens at det er viktig å planlegge og ikke bruke mer enn en har, er at dette er løsninger som krever at individer tar seg sammen.

Det er for eksempel ikke DnB/Crescos, men foreldrenes, problem at foreldre tar opp kreditt for å gi barna sine like fine gaver som de andre i klassen. Fattige foreldre må ta seg sammen for å lære barna sine at det materielle ikke betyr noe, er budskapet. For banker som selger kredittkort er det et svært nyttig budskap. Alternativet kunne vært at det ble strengere regler for markedsføring av og tilbud om kredittkort.
At noen har lite og noen har mye er også et problem for oss alle. Også for oss som har en del. Derfor passer budskapet om julens budskap godt inn når vi skape helhet i det moralske dilemmaet knyttet til å bruke så mye på seg selv mens andre sliter. Det hjelper å legge en slant i Frelsesarmeens gryte, kjøpe en rettferdig gave og gjenbruke fjorårets julepynt, men allikevel forblir de fattige fattige. Da er det fint når bankens ekspert kan fortelle at det er de fattiges egen skyld når de ikke hører på bankens budskap om å «fokusere mer på de ekte verdiene».

Trenger vi egentlig penger?

Julen er en forbruksorgie som minner oss om at det er andre ting som betyr noe i livet. Men det er forskjell på at folk gir moralsk helhet i livet sitt ved hjelp av et absurd forhold mellom liv og lære, og at banken fyller offentligheten med profittsøkende dobbeltmoral. Men det er nesten som om DnB/ Cresco-cards PR-økonom Silje Sandmæl går foran som et godt eksempel på det hun prediker når hun inviterer Asker og Bærums budstikke hjem mens hun lager julepynt med «kongler og avkapp».

Egentlig trenger vi kanskje ikke penger? Mitt forslag er at hele DnB går etter forbrukerøkonomen sin. I 2016 bør de gi aksjonærene det Sandmæl sier folk ønsker seg; «hjemmelagde ting med en tanke bak».
Så kan Frelsesarmeen og Fattighuset få utbyttekronene og bruke dem til å kjøpe nye ting til dem som ennå ikke har sett lyset.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder