JUBILEUM: – Soldater fra Artilleribataljonen skøt salutt både i Bardu og Målselv kommune under markeringen på frigjøringsdagen på fredag. Foto:Ole-sverre Haugli/hæren,

Debatt

Vår forsvarsevne og våre veteraner

Det hendte i mai – akkurat som nå, at general Franz Bøhme overgav de nazistiske okkupasjonsstyrkene i Norge. Da var mer enn fem år gått siden de skjebnesvangre dagene i 1940, hvor vår konge måtte forlate landet for å bevare ideen om Norge.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ELDAR BERLI, brigader, sjef Brigade Nord/Hæren

Ideen ble holdt i live ikke bare med Kongen som symbol, men også av alle de modige nordmenn som hver eneste dag ytte motstand mot okkupasjon og undertrykkelse.

Brigader Eldar Berli. Foto:Forsvaret.,

70 år senere har verden blitt mer komplisert. Nye trusler møter oss fra fjerntliggende områder og rett hjem i stua.

Samtidig er det stadig færre som tjenestegjør. For selv om den militære forsvarsevnen var dårlig i 1940, så var folkeviljen sterk, og ideen om Norge kunne ingen knekke. Derfor ble også fem års utrettelig kamp kronet med frigjøring og frihet. Hvordan vi tar vare på og hedrer våre veteraner, nye og gamle, sier også mye om vår kollektive forsvarsevne.

LES: Her er alle barnes skolestiler om krigen

Også en kamp for frihet i Norge

Siden freden kom har mer enn 100.000 norske kvinner og menn blitt sendt ut på oppdrag utenfor landets grenser. Som en liten stat har vi stått frem som en stor nasjon. For oss har det vært det viktig at spillereglene i verden følges, slik at vi kan unngå en ny tragedie som likner på verdenskrigen. Norske soldater har stilt opp der hvor det internasjonale samfunnet har hatt behov og norske soldater har utgjort en forskjell for veldig mange mennesker.

Disse soldatene har uselvisk forlatt tryggheten i Norge. De har selvsagt gjort det for å hjelpe, men også for å forsvare landet mot usikkerhet og uroligheter. I disse dager klargjør vi norske soldater som skal til Irak for å delta i kampen mot IS. Den konflikten utkjempes ikke bare blant folkene i Irak. Det er også en kamp for frihet og trygghet i Norge.

Vår solidaritet med dem som daglig blir utsatt for vold og trusler er med på å styrke vår egen vilje til å stå sammen, slik som vi gjorde under krigen her hjemme.

Veteranenes usynlige sår

Alle som har vært ute på oppdrag for Norge er preget og det er dessverre fortsatt veteraner som strever i møte med storsamfunnet. Det er ikke å stikke bort at noen veteraner også bærer med seg sår som ikke er synlige.

Akkurat som våre motstandsmenn og kvinner opplevde krigens grusomheter, så har også noen veteraner slike minner med seg hjem etter oppdrag i utlandet. Hvorfor sliter jeg med angst eller depresjon, som også går ut over mine nærmeste? Jeg er jo soldat, jeg skal tåle dette. Som offiser er jeg lært opp til at jeg skal løse mine oppdrag og ta vare på mine soldater. Dagen starter og slutter med den gjerningen. Derfor er det også gledelig at regjeringens plan I tjeneste for Norge har blitt laget som en rettesnor, om hvordan vi skal ta vare på de som har vært ute i tjeneste.

I tillegg til å bruke planen internt i Forsvaret så kan den også danne grunnlaget for lokale handlingsplaner. Kommunene Oslo, Bergen og nylig også Bardu og Målselv, har allerede vedtatt slike lokale planer, for å øke bevisstheten om hvem veteranene er og hvordan de kan ivaretas. Veteranene har med seg historier og erfaringer som er unike og disse historiene kan være til berikelse for våre lokalsamfunn.

Vi som møter dem må forstå deres offer og vi må bidra til at deres erfaringer kan brukes til det beste for landet. De er tjenestevillige og ressurssterke mennesker som kan bidra aktivt i lokalsamfunn over hele landet.

Bak hver veteran står det dessuten en familie; en mor og far, en kjæreste, en ektefelle eller barn. Disse har tatt indirekte del i innsatsen for Norge. Deres innsats på hjemmefronten er vesentlig for at vi skal kunne møte våre forpliktelser internasjonalt og for at vi kan bemanne en hær i Norge i fredstid. Derfor er det bra at Forsvaret har fått laget en egen medalje for barn, som de får som takk for innsatsen når mor eller far kommer hjem fra oppdrag i utlandet. En anerkjennelse til de barna som ufrivillig tar en ekstra byrde hjemme er viktig. Det er med på å bygge forsvarsviljen vi vil trenge dersom vår frihet igjen blir utfordret.

Minnet om krigsinnsatsen lever videre

Moderne teknologi som artilleri og kampvogner som kan jobbe i nettverk er helt avgjørende i moderne militære operasjoner på land. Forsvarsevne er allikevel mer enn bare dette. Først og fremst handler det om mennesker og vilje til forsvar. Når jeg og mine soldater i Brigade Nord gjør oss klar til å forsvare landet med våre liv, eller vi går i væpnet strid under andre himmelstrøk, da gjør vi det med en visshet om at vi har nasjonen i ryggen.

Samtidig føler vi en felles identitet med dem som hadde mot til å trosse militær overmakt, for å kjempe for at landet skulle være fritt. Som soldater er vi sammen om en felles ide – at Norge er vårt hjem og at ingen skal få komme hit til oss og urettmessig ta seg til rette.

Ved å bruke frigjøringsdagen til å hedre veteraner fra alle operasjoner, så lar vi også minnet om krigsinnsatsen leve videre. Dagen bærer med seg en kraftfull symbolikk om oppofrelse, uselviskhet og tjenestevilje. Vi minnes alle de som har gitt sine liv for at vi skal kunne leve i fred og frihet her nord. Vi hedrer de som har tjenestegjort for landet i vanskelige og farefylte oppdrag over hele verden. Og vi minnes om at forsvaret av landet vårt, først og fremst må gjøres av mennesker for mennesker, der folk bor.

Vi kan ikke overlate denne jobben til noen andre. Gjennom å hedre og å ta vare på våre veteraner bygger vi forsvarsvilje og kollektiv forsvarsevne. Slik var det under krigen og det hendte i mai – akkurat som nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder