Kommentar: Bond i bøtta

Hvorfor drikker James?

Nedtellingen til neste avsnitt i verdens lengstlevende og mest spektakulære filmserie er i gang: 26. oktober er det urpremiere i London på SPECTRE – den 24. i rekken av offisielle James Bond-filmer. 30. oktober får filmen norsk premiere.

Legger vi til den aller første Casino Royale, (en TV-episode sendt på CBS i 1954), den likelydende spionkomedien med David Niven fra 1967, Aldri si aldri igjen (1983) med Sir Thomas Sean Connery (den gang i sitt 54. år) samt kortfilmen Happy and Glorious (produsert av BBC i forbindelse med åpningen av London-OL i 2012) med tidenes mest eksklusive Bond-pike, dronning Elizabeth II, teller filmografien hele 28 kapitler.

Foran hver Bond-premiere syder ryktebørsen over av spekulasjoner om biler, stunts, damer og hvilke oppfinnelser «Q» skal utstyre vår mann med denne gangen. Men har vi tidligere opplevd en diskusjon om hvor tørst James er?

Det er det britiske bransjebladet for dagligvarehandelen, The Grocer, som har satt av en medarbeider til å telle antallet martinis (rystet, ikke rørt) samt annet fluidum agent 007 setter til livs per film. Konklusjonen er at Daniel Craig er den mest drikkfeldige Bond.

Fire uker før Craigs fjerde fremstøt for MI6, går veddemålene om han kommer til å drikke mer eller mindre i SPECTRE.

Et blikk på listen over filmens sponsorer, hvorav flere har donert klekkelige summer for å få en logo eksponert, kan antyde hvilken retning drikkemønsteret tar: En betydelig bidragsyter er produsenten som leverer grunnstoffet til rolleskikkelsens ikoniske drink, «shaken, not stirred», samt en herværende bryggerigigant. Sistnevnte skal ha betalt 650 millioner kroner for å få lov til å leske Bonds strupe med nederlandsk øl.

Den opprinnelige og ifølge mange den eneste autentiske 007, Sean Connery, tyllet i seg 11 enheter pr film. Etterfølgeren, George Lazenby, maktet kun ni i den eneste han medvirket i, Her Majesty's Secret Service (1969).

Med Roger Moore – ikke bare filmhistoriens beste Bond, men også den som akslet smokingen flest ganger – steg inntaket igjen til et snitt på elleve enheter i de syv høyoktan-beretningene om hvordan verdens fremste agent reddet verden med en skarpladd replikk og et hevet øyenbryn.

Timothy Dalton brakte edrueligheten inn i Bond-universet og ga oss i The Living Daylights (I skuddlinjen, 1987) og License to Kill (Med rett til å drepe, 1989) en nærmest tørrlagt spion som kun drakk fire enheter.

Fløtepusen Pierce Brosnan, som riktig nok skal ha poeng for å bringe Moores befriende selvironi tilbake til 007, hevet forbruket til 12 enheter i løpet av fire filmer.

Før altså Daniel Craig formørket James Bond og begynte å drikke med begge hendene. Siden han overtok ledertrøya i 2008 har Craigs MI6-agent helt i seg 20 enheter per gang.

Samtidig kan han godt skåle for innsatsen; Skyfall (2012) som SPECTRE er en fortsettelse av, er tidenes største kommersielle Bond-suksess. Den alene spilte inn nærmere ni milliarder kroner.

Selv om noen av oss likevel vil mene at kunstnerisk suksess er viktigere, og derfor holder en knapp på den mest velspilte og genuine Bond, Roger Moore.