PUTINS KRIM: – Da Kreml invaderte og annekterte Krim fra Ukraina i 2014, brøt Vladimir Putin Helsingfors-deklarasjonen. Når russiske diplomater stadig hevder, at alt statsrettslig var i orden, snakker de mot bedre vitende, skriver kronikkforfatteren.

PUTINS KRIM: – Da Kreml invaderte og annekterte Krim fra Ukraina i 2014, brøt Vladimir Putin Helsingfors-deklarasjonen. Når russiske diplomater stadig hevder, at alt statsrettslig var i orden, snakker de mot bedre vitende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Henden, Harald

Debatt

Putin vet at historien kan dømme

Kreml forsikrer at Russland ikke hadde noe med attentatet mot Sergej Skrepal å gjøre. Her skal troverdigheten i Kreml settes i et historisk perspektiv. En av Moskvas fremste systemkritikere het Roy Medvedev. Hans bok het «La historien dømme».

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

HANS-WILHELM STEINFELD, historiker og partner i Corporate Communications

Foto: Solstad, Fredrik

Boken er oversatt til 50 språk. Egentlig var det en henvisning til historien som domstol – «K sudù istorii». Dissidenten ble medlem av kommunistpartiets sentralkomite under Mikhail Gorbatsjovs glasnost- eller åpenhetsperiode. I sin siste bok «Jeg forblir optimist» slo Mikhail Gorbatsjov selv fast i fjor høst, at det nå er en allment godtatt diagnose i hans hjemland, at den russiske stat degraderes og at det russiske samfunnet demoraliseres. I april 2010 spøkte Russlands daværende president Dmitrij Medvedev i Oslo med, at man i Russland lenge hadde drevet med konspirasjoner og hadde drevet mye med fortielser. Slikt får en til å tenke over hva Kreml historisk fant på, nektet for og delvis innrømmet senere.  Stalins verste forbrytelser mot sitt eget folk er utelatt i denne oversikten over nyere, internasjonal historie.

I 1939 inngikk Sovjetunionen og Hitler-Tyskland en ikke-angrepspakt. I to hemmelige protokoller ble Hitler og Stalin enige om, at Sovjetunionen kunne annektere de tre baltiske statene, ta tilbake 211 000 kvadratkilometer fra Polen, og annektere Bessarabia fra Romania. Først i 2010 friga Dmitrij Medvedev protokollene.

les også

Drapsavdelingen i KGB

I mai 1940 lot Josef Stalin 4500 polske reserve-offiserer henrette i Katynskogen ved Smolensk i Russland. Kreml nektet alltid for forbrytelsen, helt til Dimitrij Medvedev lot Stalins signatur under udåden publisere i 2010.

I august 1940 myrdet en agent fra det sovjetiske, hemmelige politi revolusjonshelten Lev Trotskij i Mexico.  Norge hadde da deportert denne politiske legenden fra Oslo til hans visse død.

Ved freden i 1945 ble alle repatrierte, sovjetiske krigsfanger fra Tyskland sendt til Sibir. Soldatene slapp med ett år i filtrasjonsleire, offiserene fikk ofte 10 år for å ha blitt tatt til fange.  Egentlig fikk det russiske publikum først bekreftet dette da filmen «Festningen i Brest» ble frigitt i 2010.

les også

– Vi kan se for oss Putin som både kynisk og hensynsløs, men han er ikke dum. Hvorfor skulle han gjøre dette?

Den kalde krigens dystreste milepæler var alle Kremls verk! Fra 1948 kom skueprosessene i Østblokken, først i Budapest i 1948, Praha 1952, men Sofia og Bucuresti fikk også erfare den samme terroren.  De dødsdømte ble henrettet for å ha sympatisert med Jugoslavias legendariske leder, president Josip Broz Tito.

I juni 1948 innledet Kreml med Stalin ved makten Berlinblokaden.  I 1953 knuste russerne arbeideroppstanden i Øst-Berlin. I 1956 invaderte Sovjetunionen Ungarn. I 1962 utløste Nikita Krustsjov Cubakrisen, da verden sto ved atomkrigens avgrunn. I 1989 sa Nikitas sønn Sergej Khrustsjov til NRK: «Pappa forsto aldri alvoret i Monroe-doktrinen fra 1823 om «hands off the Americas, og trodde han kunne utplassere raketter på Cuba som om det var Tsjekkoslovakia!»

1960- og 1970-tallet ble årene for misbruket av psykiatri mot annerledes tenkende innad i Sovjetunionen. Da Generalsekretær Mikhail Gorbatsjov og statsminister Nikolaj Rysjkov bøyde seg for Andrej Sakharovs båre etter hans død i desember 1989 foran Vitenskapsakademiets palèt i Moskva, gjorde de avbikt for denne praksisen, som Sakharov var den fremste kritiker av!

21. august 1968 kom den sovjet-ledete invasjonen av Tsjekkoslovakia for å stanse Praha-våren med sosialismen med det menneskelige ansikt. I desember 1989 fordømte Sovjetunionens øverste sovjet invasjonen etter 21 år som brudd på internasjonal rett.

I desember 1981 presset Leonid Bresjnevs regime i Kreml polakkene til å innføre militær unntakstilstand for å stanse ringvirkningene av den første, frie fagbevegelsen «Solidaritet».

Både invasjonen av Tsjekkoslovakia og unntakstilstanden i Polen rotfestet Kreml i den såkalte Bresjnev-doktrinen. Tenkningen ga Kreml rett til å gripe inn militært i Warszawapaktland, der Kreml mente sosialismens prinsipper var truet, slik Kreml tolket dette. I sin siste bok skrev Mikhail Gorbatsjov, at han selv opphevde Bresjnev-doktrinen som politisk praksis, skjønt den aldri var nedfelt i noe formelt dokument.

les også

Russland: Hitler-sammenligning er uakseptabel

I våpenkappløpet hyklet Kreml voldsomt i 1979.  Sovjetunionen utplasserte mellomdistanseraketten SS 20. Dette provoserte frem NATOs dobbeltvedtak.  I Oslo ar4beidet  de senere  KGB-generalene Leonid Makarov og Stanislav Tsjebotok forkledd som diplomater.  De to anklaget Norge for å forberede et atomangrep på Sovjetunionen fordi Norge ville tillate forhåndslagring av amerikansk, militært utstyr. Blant andre prøvde disse to seg overfor meg med slik påvirkning i Dagsrevyen. Men i sin siste bok skriver Mikhail Gorbatsjov, at Sovjetunionen utsatte både seg selv og verdensfreden i stor fare med utplasseringen av disse SS 20-rakettene. Sovjetunionens siste president kaller utplasseringen av SS 20-rakettene for en eventyrpolitikk fordi Sovjetunionen ikke hadde et mottrekk til USAs tilsvar, Pershing II-rakettene og krysserrakettene.  Derved var det sovjeterne som reduserte varslingstiden for et atomangrep dramatisk. Og Gorbatsjov skriver, at hans senere generalstabssjef Sergej Akhromejev var sterkt imot utplassering av SS 20 og sloss hardt for å hindre skadene som utplasseringen påførte USSR. Vladimir Putins sabelrasling i talen om unionens tilstand i 2018 bør sees i dette historiske perspektivet.  For Russlands forrige forsvarsminister Anatolij Serdjukov slo fast, at russerne ikke lenger klarer å produsere våpen som holder internasjonal standard. Bløffer Putin nå som Bresjnev i 1979?

Da Kreml invaderte og annekterte Krim fra Ukraina i 2014, brøt Vladimir Putin Helsingfors-deklarasjonen fra 1975. Den garanterte etterkrigsgrensene i Europa. Russerne, som hadde bedt om at konferansen måtte tre sammen i den finske hovedstaden i 1975, ba om at deklarasjonens virkeområde måtte utvides etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Russland ba om at Helsingforsdeklarasjonens virkefelt også måtte utvides til å omfatte grensene mellom de tidligere sovjetrepublikkene. Verdenssamfunnet gikk med på dette, utvidelsen av mandatet ble ratifisert også av Russland, og ble til internasjonal lov.

Når russiske diplomater stadig hevder, at alt statsrettslig var i orden da Russland tok Krim fra Ukraina, snakker de mot bedre vitende, som så ofte før. De vet også, at om det ikke fins internasjonale institusjoner som kan dømme dagens regime i Kreml, så kan historien dømme. Dette har skjedd i alle de tilfellene som er listet opp fra fortiden siden 1939 over. Listen gir en pekepinn om Kremls troverdighet om skyld og ansvar for ting som har skjedd, men som Kreml siden ble ansvarliggjort for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder