TAPTE: Statsminister Theresa May gikk torsdag kveld på et større nederlag i det britiske underhuset enn noen tidligere regjeringssjef.

TAPTE: Statsminister Theresa May gikk torsdag kveld på et større nederlag i det britiske underhuset enn noen tidligere regjeringssjef. Foto: HO / PRU

Kommentar

Brexit: Historisk nederlag

Hun kom, ble svett – og dett var dett.

En til det siste kjempende Theresa May gikk på et formidabelt nederlag i det britiske parlamentet tirsdag kveld.

Ikke uventet, akkurat. Det mest spennende var hvor stort gapet mellom dem som støttet Mays brexit-plan og alle de andre ville bli.

Det ble historisk. Ingen britisk statsminister har fått flere stemmer mot seg i underhuset enn Theresa May tirsdag kveld. 432 av 634 parlamentarikere sa nei. 196 av dem konservative. Bare 202 stemte i Mays favør.

Allerede onsdag vil hun stå overfor et mistillitsvotum i parlamentet.

Nasjonalforsamlingen ville slett ikke ha hennes fremforhandlede skilsmisseavtale. Det har lenge ligget i kortene. Men mange har likevel tenkt at sindige konservative i sannhetens øyeblikk ville la nåde gå for rett, og lojalt slutte opp om sin egen regjeringssjef.

les også

Underhuset stemte nei til brexit - mistillitsforslag mot May

De gjorde ikke det. Med mindre noen ombestemmer seg i ellevte time - i en eventuell neste runde - vil britene drive inn i ukjent farvann.

Mange frykter kaos. Ingen vet hva som venter om 72 dager når brexit, ifølge timeplanen, skal finne sted.

Med mindre regjeringen felles onsdag, har hun tre virkedager på seg til å utarbeide en Plan B, og presentere denne for de folkevalgte i Westminster. Senest førstkommende mandag.

Den kan innebære at iverksettelsen av brexit 29. mars blir utsatt til sommeren. Kanskje enda lenger. EU er åpen for en forskyvning, dersom britene selv ønsker det.

Fortsatt er det også mulighet for en ny folkeavstemning. Et valg mellom Mays fremforhandlede utmeldingsavtale eller fortsatt EU-medlemskap. Britene har fått EU-domstolens medhold i at de kan ensidig trekke utmeldelsen.

les også

Økonomer: Slik rammes Norge av en hard brexit

Lenge så det ut som at May – opprinnelig motstander av å forlate Europaunionen – kunne få et utilsiktet resultat i fanget, der Storbritannia ble værende i EU. Labour-profilen Hilary Benn hadde tverrpolitisk flertall i underhuset for et forslag som ville ha blokkert muligheten for å gå ut av Den europeiske union uten en avtale.

Å tape avstemmingen torsdag kveld ville i så fall kunne ha åpnet for et scenario der britene forble i EU på samme måte som gjestene i Eagles-klassikeren «Hotel California», hvor man kan sjekke ut når man vil, men aldri forlate.

Bare timer før parlamentarikerne skulle si sitt i det som britisk presse har kalt den viktigste votering i Underhuset siden 1940, trakk Hilary Benn sitt forslag. Angivelig fordi det kunne ført til at færre tvilere og færre Tory-overløpere, ikke minst, stemte ned Theresa Mays avtaletekst.

les også

The identity, stupid

Labour har sin egen agenda i denne ulykksalige farsen. Og selv om målet for et stort flertall i det britiske arbeiderpartiet er å forbli i EU, er det også et mål i seg selv å påføre den konservative statsministeren størst mulig ydmykelse. Det var en strategi som lykkes.

Labour-leder Jeremy Corbyn har dessuten sin høyst personlige dagsorden, som i bunn og grunn handler om å ta Theresa Mays plass ved Dronningens bord og innsette sine folk i regjeringskontorene i Whitehall. Corbyn er ingen EU-venn, snarere tvert imot. Men Brexit har gitt ham det påskuddet han trenger for å utfordre de konservative.

For ham var det viktig å få Mays avtale forkastet, med så høye stemmetall som mulig, for så å forankre et krav om mistillit til statsministeren i denne partioverskridende misnøyen. Da kan det være kort vei til neste forlangende, et nyvalg.

les også

Ydmyket May kan reise kjerringa

Corbyn ønsker nå å smi mens det koker i Westminster. Theresa May inviterte til et tillitsvotum og samarbeid partiene imellom da avstemningsresultatet var klart. Underhusets right honourable medlemmer svarte med hånlatter og tilrop. Corbyn kvitterte med å reise mistillitsforslag.

Labour-lederen skal likevel være forsiktig med å ta noen seier på forskudd. For selv om hun ble stemt ned også av sine egne, er det ingen automatikk i at konservative overløpere vil støtte et mistillitsforslag fra venstresiden. Det vil være enorm stigmatiserende både for Tory-representanter og parlamentarikere fra regjeringens nordirske støtteparti DUP om de bidro til å felle en konservativ statsminister. Det vil neppe skje.

les også

May vant, men sitter ikke trygt

Det er heller ingen automatikk i at Labour som det største opposisjonspartiet skulle bli tilbudt regjeringsoppdraget om Theresa May kaster kortene, eller det ble skrevet ut nyvalg.

Ifølge meningsmålingene, i den grad man kan tro på slike, har Labour på ingen klart å utnytte spliden i det upopulære regjeringspartiet til egen fordel. På alle nyere målinger ligger Labour noen prosentpoeng bak De konservative, noe som er fryktelig godt gjort gitt kaoset på høyresiden. Et hovedproblem er Jeremy Corbyns personlig upopularitet blant Labours egne kjernevelgere.

«Valgkampen kan begynne!» raljerte Labour-leder Jeremy Corbyn da regjeringens nederlag var et faktum. Det kan også bli det man kaller «famous last words».

Mest av alt bekreftet dette avstemmingsresultatet det vi lenge har visst: Hverken det konservative regjeringspartiet, eller Labour har et lederskap som duger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder