FORHANDLER: Høyre, FrP, Venstre og KrF startet regjeringsforhandlingene 2. januar på Granavolden Gjæstgiveri. Foto: Helge Mikalsen

Leder

Stram innvandringspolitikk

Innvandring har blitt et problem i regjeringsforhandlingene. Her bør ikke de to småpartiene få sette dagsorden.

I snart to uker har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sittet i forhandlinger om å danne en flertallsregjering. Et av problemene på tampen er innvandringspolitikk, ifølge NRK.

Frp har varslet at de vil ha innstramminger, mens Venstre og KrF har krevd liberalisering av innvandringspolitikken.

les også

Regjeringspartiene og KrF utsetter landsstyremøtene

På Venstres liste står det blant annet krav om å fjerne midlertidig opphold for mindreårige asylsøkere og å fjerne rimelighetskravet.

Dette er krav som etter vår mening ikke bør innfris. En slik liberalisering vil øke ankomstene av unge, enslige asylsøkere som ikke har krav på beskyttelse, men som heller ikke kan returneres før man antar at de er blitt myndige.

Mange av de enslige mindreårige som er ankommet tidligere år har vist seg å være økonomiske migranter og ofte heller ikke mindreårige. Det er ikke vanskelig å forstå at folk søker et bedre liv. Men samtidig vet vi at en slik innvandring vil legge beslag på ressurser som kan brukes mer effektivt og nå flere på annet vis.

les også

Sliter med å bli enige om flyktninger, abort og alkohol

Ifølge NRK krever begge partier også å utvide antall kvoteflyktninger fra 3000 til 5000.

Norge skal ta sin del av ansvaret her. Og det gjør vi. Ifølge UDI-direktør Frode Forfang er vi med 3000 kvoteflyktninger årlig i verdenstoppen, bare passert av Australia og Canada som tar imot flere i forhold til folketallet.

Vi vet at kvoteflyktninger er vanskeligere å integrere enn andre, blant annet tar det lengre tid å få dem i jobb. Folk som kommer fra ødelagte stater, krig og konflikt, har naturligvis dårligere forutsetninger for å gå rett inn i jobb enn arbeidsinnvandrere.

les også

Raser mot Frp-utspill: – Blir fysisk uvel

Samtidig ønsker vi å ta imot flere med relle beskyttelsesbehov. Paradokset er at når vi lykkes med det, må vi samtidig være forberedt på at integrering tar mer tid.

Vi kan ikke ta imot flere enn vi makter. Ikke minst av hensyn til bærekraften i velferdsstaten, men også til innvandrere selv. Om ankomstene og utgiftene er forutsigbare kan vi også være rausere med dem som skal bo i Norge, og sørge for en skikkelig satsning fra dag én. For da trenger vi ikke å fokusere på avskrekking, som vi gjør i dag, men bare integrering.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder