SYDEN MED BISMAK: - Sydenturer og billigst mulig mat er med på å skape ubalanse for miljøet, skriver Dahl om i denne kronikken.
SYDEN MED BISMAK: - Sydenturer og billigst mulig mat er med på å skape ubalanse for miljøet, skriver Dahl om i denne kronikken. Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Forbruket må ned!

MENINGER

Vi drar til Syden flere ganger i året og kjøper bolig nummer to og tre. Miljøet er presset. Nå må forbruket vårt ned.

debatt
Publisert:

CHRISTINA DAHL, tilhenger av neste generasjon.

For noen dager siden nådde vi en dag forskerne kaller Earth Overshoot Day.
Det er den dagen hvor vi har brukt opp ressursene for det året vi er i, og må begynne å tære på reservene, altså går vi i ubalanse angående ressurser. Vi når denne dagen tidligere og tidligere for hvert år.

Vi lever i et samfunn hvor:

- Folk drar til syden flere ganger i året.
- Det har vært ført en boligpolitikk hvor folk i femtiåra nå kan kjøpe hus nr to og tre, og leie ut, og på den måten forhindre unge å komme inn på eiemarkedet.
- Nybygging må skje i konflikt med enten markagrenser eller dyrkamark 
- Hyttebygging skjer i stadig økende tempo, og hyttene skal MINST holde vanlig boligstandard, og -størrelse.
- Usolgte brød i butikker ikke omsettes dagen etter, men kastes (i beste fall gis til dyr).
- Tonnevis med grønnsaker pløyes ned fordi de har feil standard (små poteter, agurker med feil krumming osv).
- Store deler av slakt blir til filèter, resten av skrottene går delvis til hundefôr. Dette er mat som er fullt ut spiselig for mennesker.
- Eggleggerhøns er blitt så små at de knapt kan brukes til mat når de er ferdige som eggleggere; slakteriene betaler for å slippe å slakte dem, så bøndene avliver dem sjøl, og destruerer dem.

- Svine- og kyllingkjøtt koster adskillig mye mindre enn for eksempel storfekjøtt, til tross for at det er produsert på omtrent 100% kraftfôr, mens storfekjøtt delvis er et biprodukt av melkeproduksjon.
- Opp mot 25% av butikkenes frukt og grønnsaker må kastes.
- Maten er spiselig i dager og uker etter "best før"-merkinga, men folk våger ikke spise den, og kaster den heller.
- 40% av mat kastes. (I USA. Delvis på grunn av at produsentene setter unødvendig korte datofrister, FORDI folk ikke skal rekke å spise den opp tidsnok.)
- En del produkter lages bevisst dårlige, sånn at produksjonen skal holdes kunstig oppe. Andre produkter gjøres så kostbare å kjøpe nye deler til, at det er rimeligere å kjøpe helt nytt produkt.

- Dyrevelferden er det første som vrakes, når penger skal spares/tjenes. Joda, sjøl om det ikke er så ille i Norge som i en del andre land, betyr ikke det at vi ikke har et industrielt landbruk. Når bøndene ikke er "bønder" mer, men "produsenter", da er vel skrittet tatt. Både griser og kyr som ikke tar seg, får ofte ikke en ny sjanse, men sendes til slakt. Både kyr, sauer og høns får svært kort levetid, fordi avkommene vil være hakket bedre produksjonsdyr enn foreldrene. Det er i all hovedsak forbrukerne som er skyld i dette, som forlanger billigst mulig mat.
- Butikkene bruker psykologer for mest mulig effektiv markedsføring, og triksene for å øke salget er ellevilt kreative.
- Trender og moter presses inn også i møbelbransjen, for å få folk til å skifte ut møbler så ofte som mulig, møbeltyper som tidligere var tenkt å vare i tiår
- Bankene låner ut penger de ikke har, men satser på at de får inn fordi de er utlånt, de er "i omløp".
- Det eneste målet, også er økonomisk vekst. Det er faktisk ikke mulig at slike systemer kan vokse i all evighet.

Samtidig prøver vi å kildesortere. Alt fra for små klær, landbruksplast, elektroniske dingser til telyskopper.

Problemet er at uansett hvordan vi prøver minske søppelmengden, blir det aldri bra. En del av det som skal resirkuleres, skipes til Tyskland.
Parallelt med økende søppelsortering, produserer vi stadig mer søppel.

Det hjelper i lengden ikke å prøve å velge "miljøvennlig". Det eneste som virkelig duger, er å få ned forbruket. Vi burde egentlig begynne FØR det ramler sammen rundt oss.

Her kan du lese mer om