TANNREGULERINGER: Bent Høie vil i statsbudsjettet spare 100 millioner kroner på å droppe stønad til 20 000 barn som får tannregulering. Torbjørnsen mener det er en dårlig idé. (Bildet er et illustrasjonsfoto.)
TANNREGULERINGER: Bent Høie vil i statsbudsjettet spare 100 millioner kroner på å droppe stønad til 20 000 barn som får tannregulering. Torbjørnsen mener det er en dårlig idé. (Bildet er et illustrasjonsfoto.) Foto: Frank May / picture alliance

Høie og Skavlan forledet av Helsedirektoratet

MENINGER

20 000 barn mister stønad til tannregulering. Innsparingsforslaget vil medføre sosiale forskjeller som ingen politiker bør godta.

debatt
Publisert: Oppdatert: 27.08.18 14:29

TOR TORBJØRNSEN, spesialist i kjeveortopedi.

Bent Høie vil i statsbudsjettet spare 100 millioner kroner på å droppe stønad til 20 000 barn som får tannregulering med bittavvik i gruppa «Klart behov» fordi de ikke trenger behandling, og for at foreldre ikke skal utsettes for behandlingspress.

Staten sparer 100 mill, foreldre unngår press, og barn slipper unødvendig behandling. En vinn-vinn-vinn situasjon. Det er nesten for godt til å være sant, og det er det da heller ikke.

Høies begrunnelse er at Helsedirektoratet i en utredning hevder at disse barna kun har kosmetiske avvik som er så ubetydelige at de ikke gir stønad i våre naboland, og at også vi da kan droppe støtten uten uheldige konsekvenser. Dette er feil. Samtlige avvik i gruppa «Klart behov» behandles gratis uten egenandel i Sverige og Danmark.  Det framgår t.o.m. av tabellene i direktoratets egen utredning (!). De har heller ikke bare kosmetiske avvik. De rent kosmetiske er definert i en egen gruppe «Små avvik», og har aldri fått stønad. Det er slike små avvik Høie og Skavlan beskriver, og som de er forledet til å tro hører til gruppa «Klart behov». Det gjør de heldigvis ikke.

Innsparingen på 100 millioner er ikke reell. Både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet vet godt at pasienter med «Klart behov» bør behandles. De vet også at de behandles av skoletannleger under spesialistveiledning i Sverige og Danmark, og de har lenge ønsket å behandle dem i vår offentlige tannhelsetjenesten etter svensk modell. Begrunnelsen er ideologisk, ikke faglig eller økonomisk. Utredninger viser at den svenske modellen er lite effektiv og dyr, og gir dårlige resultater. Det skyldes både at allmennpraktikere ikke er like flinke som spesialister, og at veiledning er tidkrevende og kostbart, og stjeler av spesialistenes tid til egen pasientbehandling. Når 100 mill spares på trygdebudsjettet, må det bevilges mye mer enn 100 mill ekstra til Den offentlige tannhelsetjenesten. Er Høie klar over at dette ikke er innsparinger, men kun «kreativ regnskapsførsel»?

Kompetanse og kvalitet. Norske allmenntannleger mangler kompetanse i tannregulering. Som studenter har de kun lært om diagnostisering og henvisning, ikke behandling. Den offentlige tannhelsetjenesten har heller ikke spesialister som kan veilede.  Det vil derfor være uansvarlig å gi dem ansvaret for pasienter med «Klart behov. Internasjonale undersøkelser viser at kvaliteten på behandling utført av allmennpraktikere er dårlig i alle land. Norge ligger på topp i slike sammenligninger, ikke fordi norske spesialister er flinkest, men fordi all tannregulering hos oss utføres av spesialister.

Høie og Skavlan er forledet av byråkrater med en egen agenda. Innsparingsforslaget vil medføre sosiale forskjeller som ingen politiker bør godta. Hvis Høie ønsker å spare, kan det gjøres ved endringer i takstsystemet som gir kjeveortopedene incentiver til effektivisering, og som ikke vil gi økte egenandeler og større sosiale forskjeller. Det er fullt mulig å få til.

Høie vil finne en rekke forslag i en utredning jeg ledet for Norsk kjeveortopedisk forening i 2016. Helsedirektoratet og departementet er kjent med utredningen.

At kjendislege Jørgen Skavlan hiver seg på er bare trist. Han kjenner sin påvirkningskraft, og som erfaren kliniker vet han at uttalelsene han har kommet med, skaper mistenksomme pasienter og foreldre, og ødelegger kommunikasjonen mellom dem og behandler. Jeg hadde forventet at han satte seg inn i saken før han uttalte seg. Da hadde han funnet at det stort sett er de samme bittavvik som behandles i alle nordiske land. Norge er absolutt ikke et «annerledesland».

Her kan du lese mer om