Kommentar

Den vanskelige Oslo-avtalen

Johan Jørgen Holst spilte en ubetinget positiv rolle da Oslo-avtalen kom i stand sensommeren i 1993. Uten tvil hadde den norske utenriksministeren både palestinernes og israelernes fulle tillit i prosessen.

ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL

Det er heller ingen grunn til å hevde at Holst gikk noen av partenes ærend.

I dokumentarprogrammet «Krig og diplomati», som NRK-produsent Edvard Hambro og Midtøsten-korrespondent Odd Karsten Tveit presenterer i kveld, blir Johan Jørgen Holst rost og tillagt mye av æren for det historiske gjennombruddet i Midtøsten-forhandlingene.

Dermed blir det skapt et annet bilde av Johan Jørgen Holsts rolle i de hektiske og historiske månedene for elleve år siden enn det som ble presentert da historikeren Hilde Henriksen Waage fremla sin forskningsrapport «Peacemaking is a risky Business» i forrige uke.

Usedvanlig

- Holst var en usedvanlig person. Fra første stund hadde han vår tillit. Han forsto, og var enig med oss, men det faktum at han også motsa oss, økte vår tillit til ham, sier den palestinske fredsforhandleren Yasir Abed Rabbo til Hambro og Tveit.

Den daværende israelske utenriksministeren, Shimon Peres, sier: «Det er vanskelig å tenke seg en Oslo-avtale uten Johan Jørgen Holsts bidrag.»

- Holst var den virkelige helten, sa en beveget Yassir Arafat etter den norske utenriksministerens gravferd.

Et annet anliggende i forskningsrapporten til Henriksen Waage er at Norge ikke informerte amerikanerne om de hemmelige samtalene som pågikk i Norge mellom Israel og PLO vinteren og våren i 1993.

I NRK-dokumentaren sier daværende statssekretær i UD, Jan Egeland, at han ved tre anledninger dro til den amerikanske ambassaden på Drammensveien i Oslo, fikk bruke en avlyttingssikker telefon og informerte den Midtøsten-ansvarlige i det amerikanske utenriksdepartementet om at det pågikk samtaler i Oslo.

Troverdig

For norske journalister som fulgte begivenhetene i 1993, da Israel og PLO først underskrev prinsipperklæringen i Oslo og senere signerte dokumentet om gjensidig anerkjennelse, fremstår Hambros og Tveits program som en troverdig fremstilling av Oslo-prosessen. Et inntrykk som styrkes ved at sentrale aktører åpent bidrar.

Den amerikanske spesialutsendingen til Midtøsten, Dennis Ross, innrømmet at det han hørte foregikk i Oslo, virket for godt til å være sant, all den tid den israelske statsministeren, Yitzak Rabin, benektet at det fantes noen hemmelig kanal.

Johan Jørgen Holst skal ha stilt seg tvilende til at samtalene i Norge kunne føre fram da han overtok som utenriksminister etter Thorvald Stoltenberg i april 1993.

Ifølge Terje Rød-Larsen trodde ikke Holst at Stoltenberg frivillig ville ha forlatt utenriksministerjobben om det forelå en mulighet for «den største politiske triumf i UDs historie».

Men da Holst lot seg begeistre av Mona Juul og Rød-Larsen, overtok han og kjørte løpet inntil han døde ni måneder senere.

Frikjenner

- Han sov kun 3-4 timer i døgnet. Legene sa at han jobbet seg i hjel, sier enken etter Holst, Marianne Heiberg.

Kveldens NRK-dokumentar frikjenner Johan Jørgen Holst for påstanden om at han gikk israelernes ærend under forhandlingene. Slik det kommer fram, var det snarere tvert om ved enkelte anledninger.

Et av Henriksen Waages hovedanliggender er at det var et ulikt maktforhold mellom israelere og palestinere i en forhandlingssituasjon. Det er åpenbart og noe man kan konkludere med uten å støtte seg på en omfangsrik og innsiktsfull forskningsrapport.

Da Shimon Peres i slutten av august forlangte å få underskrive avtalen med palestinerne allerede neste dag i Oslo, måtte sluttforhandlingene foregå på telefonen med palestinerne. Israelerne satt i samme rom og kunne høre hva Holst og Rød-Larsen snakket med PLO-representantene om.

Ingen skal ha reagert på at det foregikk slik. Partene visste at de sto overfor en historisk mulighet. Ingen ønsket å mislykkes.

Det er neppe grunn til å hevde at de norske aktørene gikk noen av partenes ærend.

Med bakgrunn i inngående kunnskaper om forholdene i Midtøsten, dyktige og dristige politikere og diplomater kunne Norge stille med et entusiastisk og kreativt lag som ble drevet av et genuint ønske om å bidra til en fredelig løsning i Midtøsten og skape historie.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder