OVERLEVER FREDEN? – Den mektige høyrepolitikeren Álvaro Uribe var avgjørende for valgseieren til Ivan Duque. Men om Duque blir Uribes nikkedokke gjenstår å se, skriver kronikkforfatterne.
OVERLEVER FREDEN? – Den mektige høyrepolitikeren Álvaro Uribe var avgjørende for valgseieren til Ivan Duque. Men om Duque blir Uribes nikkedokke gjenstår å se, skriver kronikkforfatterne. Foto: Fernando Vergara / TT NYHETSBYRNN

Grunn til optimisme i Colombia

MENINGER

Fredsavtale-kritikeren Iván Duque vant det historisk valget i Colombia. Så hva skjer nå?

debatt
Publisert:

BÅRD DRANGE
MAJA LIE OPDAHL, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi)

I gårsdagens presidentvalg i Colombia vant høyresidens Iván Duque over venstresidens Gustavo Petro. Risikoen for at konflikten blusser opp igjen er derfor større. Men, valget gir også grunn til optimisme.  

Dette var det tryggeste, roligste og mest observerte valget i Colombia noensinne. Det er en seier i seg selv.

Også for den nye venstresiden i Colombia var dette valget historisk. I løpet av den væpnede konflikten som startet i 1964, har venstresiden vært begrenset og satt i skyggen av de venstrevridde geriljagruppene FARC (Colombias væpnede revolusjonære styrker) og ELN (Den nasjonale frigjøringshæren). Det er oppsiktsvekkende at en venstrekandidat kommer til andre valgomgang og endatil får mer enn 8 millioner stemmer i Colombia, bare ett år etter at FARC la ned sine våpen.

Kommende president Duque har vært en sentral fredsavtalekritiker og motstander av fredsprosessen med FARC. Står framtiden til fredsavtalen – som Norge bidro til som tilrettelegger – nå i fare? Mange frykter det. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Framover blir det riktignok sentralt i hvor stor grad – og på hvilken måte – Duque setter til liv sine planer om å gjøre endringer for at freden og håpet «glitrer», som han formulerte seg i seierstalen sin i går. 

Vil Duque og hans politiske støttespillere bremse eller sette en fullstendig stopper for gjennomføringen av fredsavtalen, inkludert reintegrasjonen av FARC-soldater? Og vil den nye regjeringen være villig til å fortsette saktegående forhandlinger med ELN? Tar en utgangspunkt i valgkampanjens ordelag, kan det være grunn til å frykte fundamentale endringer i fredsavtalens forespeilte implementeringsprosess. Der de politiske partiene har uttrykt enighet rundt målet om fred, er den nye presidenten mindre villig til å ofre noe rettferdighet i målet om å bygge fred. Med andre ord er viljen til politisk kompromiss – som er fundamentet for enhver fredsavtale – betydelig svekket med Duque som president.  

Det handler også implisitt om hvor stor makt tidligere president Álvaro Uribe får utøvet gjennom Duques presidentskap. Uribe (2002-2010) kjempet en relativt effektiv, men svært kontroversiell krig mot FARC – eller «narkoterroristene» som han kalte dem. At Uribe – den kanskje mektigste politikeren i Colombia – vil ha stor påvirkning, er åpenbart. Uribe var også avgjørende for valgseieren til Duque. Men om Duque blir Uribes nikkedokke gjenstår å se, og her har vi blitt overrasket før.

Dersom konflikten i Colombia blusser opp igjen, vil nok ikke konfliktens natur være som tidligere. I sammenligning med de siste tiårene, var den væpnede konflikten i Colombia mye mer intens og omfattende rundt år 2000, med rundt en halv million internt fordrevne hvert år og mange flere drepte på slagmarken. Hvordan en potensiell væpnet konflikt vil se ut videre, er usikkert. Sannsynligvis vil den foregå i et mer fragmentert utsyn, og eventuelt i færre områder i Colombia. Kompleksiteten synes imidlertid ikke å avta, der nye grupperinger har overtatt i maktvakuumet etterlatt av FARC. Dette har hatt store negative konsekvenser for blant annet narkotikaproduksjon og avskoging.

Til en viss grad er væpnet konflikt også avhengig av definisjon. Allerede har rundt 1000 tidligere FARC-soldater, i ulike grupperinger, fortsatt å utøve voldelige angrep i Colombia. Dersom dette vedvarer og øker i intensitet, er det en risiko for at en gjenoppliver en væpnet konflikt der sterke fiendebilder har satt grenser for forhandlinger. I denne eventuelle konflikten vil nok både FARC-dissidenter og ELN-soldater spille sentrale roller.

Likevel er det viktig å holde et godt øye med hvordan nye voldelige grupperinger i Colombia utvikler seg. Noe som er sikkert, er at voldelige grupper vil fortsette å eksistere i landet og vil fremdeles utgjøre en stor sikkerhetsrisiko i årene som kommer. Men hvordan de vil se ut, vil være avhengig av i hvor stor grad relativt klare politiske mål gjennomsyrer gruppene, og i hvilken grad kriminelle agendaer vil råde.

Det er, med andre ord, fremdeles usikkert hvilken blanding av kriminelle og politiske agendaer nye grupperinger i Colombia vil ha. Linjene kan være uklare, og vil nok – som før – være svært omdiskuterte.

Likevel ga valget i Colombia i går også grunn til optimisme. Valget handlet i stor grad om andre saker enn regjeringens definisjon av forholdet til FARC og ELN. Dette er for så vidt et godt tegn.

Der valget videreførte spenningen mellom to ulike fredsvisjoner, som uttrykt i den sagnomsuste folkeavstemningen om fredsavtalen i 2016, er det lovende at Duque i sin seierstale uttrykket et ønske om å jobbe for alle Colombianere. I tillegg at hans regjering ønsket å se fremover. Det er også viktig at motkandidaten Petro godkjente valgnederlaget og at FARC-lederen gratulerte Duque med seieren. Hvordan en samarbeider med og omtaler med politiske motstandere på, vil være svært viktig i tiden fremover. 

Hvor går veien videre for Colombia? Dette vil avhenge mye av den politiske tonen i landet. Ikke minst vil det handle det om hva slags politikk Colombias nye president faktisk vil gjennomføre og hvilke grupperinger han vil godta å spille på lag med. 

Her kan du lese mer om