FORSVARET: – Selvsagt skal Norge sørge for å ha allierte styrker i landet for å trene. Men vi beveger oss i en farlig retning dersom vi svekker vår forsvarsevne  og tror at det kan kompenseres med hjelp fra våre allierte, skriver kronikkforfatterne.

FORSVARET: – Selvsagt skal Norge sørge for å ha allierte styrker i landet for å trene. Men vi beveger oss i en farlig retning dersom vi svekker vår forsvarsevne  og tror at det kan kompenseres med hjelp fra våre allierte, skriver kronikkforfatterne.

Debatt

Forsvarsdebatten: – Erna må vekkes!

Høyres landsmøte må denne helga vekke statsministeren og Høyres ledelse.

TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, leder i Senterpartiet
HARALD SUNDE, Norges forsvarssjef fra 2009 til 2013, og medlem i Senterpartiet

Senterpartiet og Høyre har vært og er uenige om mye i norsk politikk. Men vi har begge vært tydelige forsvarere av Norges NATO-medlemskap og arbeidet for å møte vårt lands forpliktelser overfor alliansen. Det virker imidlertid ikke som Høyre nå ser hvilken sikkerhetspolitisk situasjon Norge er i og hvordan den har endret seg de siste årene. Høyres landsmøte må denne helga vekke statsministeren og Høyres ledelse.

Få land er så avhengige av et troverdig forsvar og en sterk forsvarsallianse som Norge. Vi har en av verdens lengste kyststriper med ettertraktede og verdifulle naturressurser. Landet vårt sitter på en historisk stor finansiell formue. Vi har en geostrategisk viktig plassering. Vår befolkning er liten og vår nabo er stor. Det er vanskelig for et land med et så begrenset folketall å sikre en så stor rikdom uten sterke allianser. Norges medlemskap i NATO har derfor vært og er fortsatt en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk.

les også

Ernas forsvarsløse linje

Under NATOs toppmøte i Wales 2014 forpliktet samtlige NATO-land seg til å styrke sine nasjonale forsvar og øke sine forsvarsbevilgninger til to prosent av BNP i 2024. At hvert medlemsland har et ansvar overfor sine allierte, er ikke noe nytt. I 1963 slo daværende president John F. Kennedy fast at USA hadde vært svært generøs overfor Europa, og krevde at byrden skulle fordeles rettferdig. Forventingene inkluderte Norge. Det er ikke mange år siden vårt eget forsvarsbudsjett utgjorde tre prosent av BNP.

NATOs to-prosentmål tjener flere formål. Ved å opprettholde våre forpliktelser sikrer vi et godt nasjonalt forsvar og et godt forhold til våre allierte. Samtidig gir prioriteringen av Forsvaret nødvendig evne til å håndtere utfordringer selv inntil allierte forsterkninger eventuelt må komme.

Senterpartiet ønsker et nasjonalt løft for Forsvaret. Dette var grunnlaget for at vi allerede i 2015 vedtok NATOs toprosent-mål på vårt landsmøte. Flere partier har siden fulgt etter. Etter omfattende debatt, kunngjorde Høyre etter sitt eget landsmøte i 2017 at de ville «bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024».

De siste to årene har det imidlertid blitt uklart for oss om Høyre mener å følge opp det partiet selv kunngjorde etter sitt landsmøte i 2017. Faktisk vil Norge i 2019 være lengre unna å møte vår forpliktelse overfor NATO i 2019, enn vi var i 2018. Forsvarsbevilgningenes andel av vårt brutto nasjonalprodukt øker ikke. De faller.

les også

– Jeg kjenner meg ikke igjen i fremstillingen av Forsvaret

Å nå NATOs to-prosentmål er økonomisk krevende og derfor må de større partiene i Norge samle seg om et slikt nasjonalt løft for Forsvaret. Samtidig er det åpenbart at jo nærmere vi kommer 2024, jo vanskeligere blir det å nå målet. Styrking av Forsvaret er en krevende prosess som krever en oversiktlig og planmessig oppbygging over tid.

Senterpartiet fremmet i fjor et representantforslag, der vi bad regjeringen legge frem en opptrappingsplan mot NATOs to-prosentmål. Forslaget ble stemt ned av blant annet Høyre og Frp. Dersom Høyre faktisk mener å nå NATO-målet, må det planlegges deretter. Å øke forsvarsbudsjettene i denne størrelsesorden, uten en langsiktig plan for hva pengene skal brukes til, leder til feilinvesteringer og feilprioriteringer. Senterpartiet er sterkt i mot en rekke avgjørelser Høyre og Frp har fattet de siste par årene. Nedleggelsen av Andøya flystasjon, fjerningen av Hærens helikoptre i Nord, reduksjonene i Heimevernet, avviklingen av Sjøheimevernet og avskaffelsen av Marinens korvetter er alle avgjørelser som fremstår som meningsløse. Spesielt dersom Forsvarsbudsjettet de neste fem årene skal økes i tråd med NATOs målsetninger.

les også

Annas historie: – Året i Forsvaret er det jævligste jeg har opplevd

Pluss content

Norge har historisk lyktes godt i å sikre både avskrekking og avspenning overfor Russland. Kombinasjonen av et sterkt norsk forsvar og en troverdig allianse i NATO har virket avskrekkende og stabiliserende i øst/vest forholdet mot mulige provokasjoner.

Nåværende forsvarssjef advarte allerede i 2015 mot at svekkelser av den norske landmakten ville kunne presse oss til å måtte tillate permanente utenlandske baser på norsk jord. Selvsagt skal Norge sørge for å ha allierte styrker i landet for å trene. Men vi beveger oss i en farlig retning dersom vi svekker vår forsvarsevne  og tror at det kan kompenseres med hjelp fra våre allierte. Alliansens styrke er solidaritet og samhold. Alle må følge alliansens styrkemål, først da kan vi hevde «en for alle, alle for en»! Norge må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må sikre avskrekking overfor Russland, samtidig som vi bidrar til en konstruktiv dialog med et mål om fredelig utvikling i Europa.

Senterpartiet vil styrke det norske forsvaret og holde fast på NATO som bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. NATO er en av historiens mest suksessrike forsvarsallianser – en allianse av selvstendige og samarbeidende nasjonalstater. Gjennom NATO sikrer vi at Norge, både i dag og i fremtiden, styres av norske borgere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder