VENSTRESVING? Høyres Jan Tore Sanner (bildet) mener Arbeiderpartiet har gått til venstre under Jonas Gahr Støres ledelse. Foto: Roger Neumann

Debatt

Høyre-Sanner mener Støre har dreid Ap mot venstre: – Har du glemt pragmatismen, Jonas?

Arbeiderpartiet fremstår ikke lenger som et pragmatisk styringsparti på venstresiden. Etter at Jens Stoltenberg tok turen til Brussel, har Ap i mindre og mindre grad praktisert den gamle lærdommen om at man må «skape for å dele».

JAN TORE SANNER, nestleder i Høyre

Nylig la Ap frem sitt alternative statsbudsjett for 2019. Det er det rødeste budsjettforslaget Støre har lagt frem som partileder. Det skal bli dyrere å jobbe og dyrere å skape jobber, som følge av den største skatte- og avgiftsøkningen siden 2013. Den særnorske straffeskatten på norsk eierskap, formuesskatten, skal økes betydelig.

I tillegg vil de reversere reduksjonen i selskapsskatten, til tross for at dette var næringslivets fremste ønske til politikerne da årets statsbudsjett ble lagt frem.

les også

Daglig trimtime i skolen endres fra krav til målsetting

Det økonomiske og politiske håndverket til det gamle styringspartiet på venstresiden er heller ikke særlig imponerende. Ap bryter med respekterte prinsipper i skattepolitikken for å få inndekning: De beveger seg vekk fra prinsippet om at skatt på inntekt og utbytte skal være omtrent likt, for å unngå tilpasninger til skattesystemet og «insentiver til skattemotivert overføring av kapital mellom person og selskap», for å bruke Aps egne ord fra behandlingen av Scheel-utvalget.

På toppen av dette unngår de å bruke finansdepartements anslag for besparelser ved kutt av 350-kronersgrensen. På den måten låner de teknikker for kreativ bokføring, som tidligere ble mest benyttet fra mindre fløypartier. Det er imidlertid ikke første gang denne høsten at Ap kopierer den uansvarlige venstresidens retorikk og politikk.

les også

Venstre under sperregrensen på nok en måling

Da Støre lanserte partiets valgkampsaker i høst, var «stopp kommersialiseringen av velferden», blant sakene. De innfører et nytt prinsipp om at omsorgstjenester, barnehager, rengjøring, kjøkken og renovasjon kun skal utføres av kommunalt ansatte, uavhengig av om kvaliteten fra private aktører er god eller ei. Den pragmatismen som preget barnehageløftet for drøye ti år siden – hvor både private, ideelle og kommunale var med på dugnaden, virker som en forsvunnet fortid. Dette dogmatiske synet på private aktører tar Høyre avstand fra. Vi setter brukernes behov for kvalitet og valgfrihet først, ikke systemet.

Dette er ikke det eneste området hvor Aps styringsbehov går utover private næringsdrivende. I Tromsø, hvor Arbeiderpartiet styrer sammen med blant annet Rødt, sier de nå nei til oppdrett av fisk utenfor lukkede anlegg. Det betyr kroken på døra for Tromsøs eneste lokalt eid oppdrettsanlegg. Gjennom vedtaket begrenser AP næringslivets mulighet til å finne innovative måter å få til bærekraftig vekst. Denne typen næringspolitikk hadde jeg ikke trodd vi skulle høre fra Arbeiderpartiet i 2018.

Faktisk startet denne politikkendringen med at partiet Rødt i 2017 krevde at all fiskeoppdrett skulle skje i lukkede anlegg. På meg virker det som om Ap i sin jakt på å tette velgergapet til SV og Rødt, forsøker å adoptere deler av partienes politikk og retorikk.

les også

VG MENER: – At Jonas Gahr Støre sier han står nærmere Høyre enn Rødt politisk bør ikke overraske noen.

På de siste målingene er Rødt, SV, MDG og SP om lag like store til sammen som Ap. Dersom den røde siden får flertall ved valget i 2021, vil disse partiene selvsagt kreve betydelige gjennomslag. På akkurat hvilket område dette blir, vet vi ikke, men det er lite trolig at gjennomslaget vil komme på områder som vil komme norske arbeidsplasser til gode. Mer sannsynlig er det at vi f.eks. vil se et skifte i olje- og gasspolitikken og næringspolitikken – at det blir dyrere å jobbe og skape nye jobber.

Allerede ser vi hvordan Oslo, Rogaland og Finnmark Ap, AUF og stadig flere lokallag i Ap vil svekke rammebetingelsene til norsk olje- og gassnæring, som er en viktig bærebjelke for velferdsstaten.

På andre områder har allerede Ap skiftet politikk, vekk fra den tradisjonelle støtten til norske arbeidsplasser og industri, i favør av venstrepopulistisk symbolpolitikk. Et eksempel er i bruken av fleksible mekanismer i klimapolitikken. Der har Arbeiderpartiet tatt til orde for å forverre industribedriftenes konkurransesituasjon sammenlignet med utenlandske konkurrenter, ved at det ikke lenger skal åpnes for kjøp av klimakvoter gjennom den europeiske klimaavtalen. Alle utslippskutt skal tas i Norge, selv om man kan gjennomføre større og mer effektive kutt i klimautslippene gjennom bruk av fleksible mekanismer.

les også

Nærmere lærernorm-målet

Dette er bare noen eksempler på de politiske grepene Arbeiderpartiet har tatt det siste halvåret, som Høyre mener trekker partiet vekk fra det gamle slagordet om at verdier må skapes før de kan deles. Vi går en tid i møte hvor inntektene fra olje- og gassnæringen kan gå ned, samtidig som vi blir flere eldre. Da er det bekymringsfult  at venstresiden ikke tar inn over seg behovet for at vi må skaper flere lønnsomme jobber i privat sektor, for å finansiere velferden.

Derfor føler jeg et behov for å minne om det gode mantraet: «Vi må skape for å kunne dele», i håp om at Ap finner tilbake til sin gamle identitet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder