Kommentar

Barnet og det virkelige livet

Den beste julegaven vi kan gi barna våre, er å vise dem vår egen svakhet.

Materielt har vi aldri hatt det bedre enn i dag. Foreldre har antagelig aldri brukt mer tid på barna sine. Unge har aldri før hatt flere tilbud om fritidsaktiviteter, eller tilgang til kunnskap om hvordan verden er skrudd sammen.

Likevel opplever vi det paradoksale: Unge jenter forteller at de er deprimerte og sover dårlig om natten. Norske gutter ligger i verdenstoppen når det gjelder selvmord.

Fasaden og livet

Vi lever i et land som er øverst i behovspyramiden. Vi får dekket de fleste behov så snart de melder seg. Samtidig har landets helseminister erklært at ensomhet er den nye folkesykdommen.

les også

Det tause opprøret

Julen er familie, samhold og glede. Men julen er også sårbarhet og utilstrekkelighet. Følelsen av at andre er lykkeligere, mer vellykkede, mer fornøyde. Vi sammenligner. Vi ser den polerte fasaden andre viser frem, og måler den opp mot våre egne liv, med de skuffelsene og nederlagene som vi alle opplever.

Fasade har alltid vært viktig. Men nå blir det virkelige livet visket enda mer ut, fordi så mange dyrker det bildet av seg selv som de ønsker å vise frem til omverden. Mye handler om hvordan vi selv ser ut, og hvordan vi har det rundt oss.

Frihet vs. trygghet

Sosiale medier har forsterket opptattheten av hvordan vi fremstår for omgivelsene. Folk har alltid spurt «Hva vil naboen si?» Men tidligere var kretsen av observatører mindre. Da visste vi ofte mer om hverandres virkelige liv, på godt og vondt. Nå er kretsen blitt mye større. Vi ser mer av fasaden til flere – og mindre av det som er bak.

les også

Psykolog: – Gå glipp av mer!

Den gode nyheten er at samfunnet har blitt mer åpent. Det er lettere å være annerledes, lettere å bryte med tradisjoner og normer. Menneskene er friere i dag. Men det kan argumenteres godt for at noe av prisen for mer frihet er mindre trygghet. Den gang rammene var trangere, var en større del av livet gitt. Det var opplagt for de fleste hva de skulle gjøre. Kjedelig, kanskje. Men ganske trygt.

Hvor kommer presset fra?

I dag handler mye om å realisere seg selv. Skape sitt eget liv. Det kan være slitsomt å være sin egen skaper. Livet er ikke lenger en gave vi har fått, men noe vi selv skal skape. Ofte målt opp mot de mest vellykkede – eller de som fremstår perfekt.

les også

Ikke sammenlign deg med det du ser på Facebook

Unge snakker om forventningspress. Spørsmålet er hvor presset kommer fra. Handler det egentlig mest om oss voksne? Er det vi som overfører kravene om å være perfekte til de unge? Og plager vi oss selv med de samme kravene? Hvis vi ikke aksepterer feil og mangler hos oss selv, lærer vi heller ikke barna våre at det er lov å feile.

Det hjelper antagelig ikke hva vi voksne sier. De unge ser på hva vi gjør. Hvordan vi oppfører oss. Hva vi mener er viktig og verdifullt. Idealet er å holde seg ung så lenge som mulig.

Kropp og sjel

Min avdøde gode kollega og forgjenger som politisk redaktør her i VG, Olav Versto, snakket ofte om det underlige i at vi i økende grad dyrker det som forfaller – kroppen og det ytre, mens vi i stadig mindre snakker om det som utvikler seg og modnes – nemlig sjelen, den vi er på innsiden av det ytre skallet.

Eller sagt med andre ord – vi snakker mindre om hva det vil si å være menneske. Om meningen med det hele. Om verdier og idealer. Om å strekke seg, selv når det er klart at vi ikke alltid klarer det vi ønsker. Om at mennesket er skjørt, at vi rives mellom godt og ondt. Om at livet ikke alltid er slik vi ønsker at det skal være.

Jordan Peterson treffer mange unge menn med sitt budskap om å ta ansvar for sitt eget liv Foto: Håkon F. Høydal

Jordan Peterson – og Bjørn Eidsvåg

Denne høsten har Norge møtt den kanadiske psykologen og forfatteren Jordan Peterson. Spesielt mange unge menn har lyttet når han har snakket om at livet ikke er lett, men tvert om strevsomt og smertefullt. Om at svaret er å snakke sant. Ikke jatte med andre. Stå for verdier som er større enn en selv. Det beste vi kan streve for, er å ta ansvar for eget liv, og finne mening i det livet vi lever.

Prest og musiker Bjørn Eidsvåg bruker andre ord, men også han snakker og synger om det sammensatte og vanskelige livet. For ham er troen et anker, som hjelper ham å forsone seg med den han er, på godt og vondt.

les også

Julefortellingens kraft

Det nyfødte barnet

Julens budskap er håpet. I julefortellingen ligger begreper som nåde. På sitt beste er julen tiden da vi forsoner oss med vår egen skrøpelighet. Tilgir oss selv våre feil, aksepterer at vi ikke alltid er den beste versjonen av oss selv. Tenker gjennom hva som er viktig i livet, og hva som ikke betyr så mye.

Et hjelpeløst nyfødt barn i en krybbe som skal frelse menneskene. Uansett om vi tror eller ikke, snur denne fortellingen vår forestilling og sterkt og svakt. Det opphøyde er å møte verden, ubeskyttet, uten en fasade å gjemme seg bak.

Hør podkasten «Skartveit» med Bjørn Eidsvåg her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder