Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Kommentar

Kommentar: Maset om hvit jul

Rogalendinger og andre vestlendinger føler seg krenket over alt dette evinnelige maset om hvit jul og nedsnødde stabbur i NRK.

  • Roar Hagen

Professor Anne Kalvig i Stavanger har i et innlegg kritisert NRK for å diskriminere barn fra Vestlandet fordi alle verdier knyttet til julen handler om snø og hvit jul. At Anne Kalvig er søster til selve meteorologen her i landet, Siri Kalvig, gjør ikke saken mindre delikat. Rett nok er Vestlandet kraftig devaluert etter Monica Mælands herjinger og fullstendig historieløse avkorting av selve begrepet Vestlandet.

Det nye Vestland er tyvegods stjålet fra rogalendinger og sunnmøringer, og det helt uten skam og selvinnsikt.

les også

Her blir det hvit jul (tror meteorologene)

For alle praktiske formål er allikevel Vestlandet intakt, i alle fall klimatisk og økonomisk. Alle som bor på, eller har sin bakgrunn fra Gullkysten, vet at det er der verdiskapningen skjer. Allikevel kan det synes som norsk identitet er stabbur og sprengkulde.

En tur på Norsk Folkemuseum bekrefter dette. Det er tømmerkoier, dombjeller og skigard så langt øyet kan se. Kystkulturen, fiskeriene, sjøbuene, naustet, fiskeværet, skipperstuene, fyret, det er som det ikke finnes. En besøkende fra et annet land som bare får med seg Norsk Folkemuseum må tro at lite har skjedd her siden norrøn tid. Ja, kanskje de tror at verdens rikeste land ble født i en liten stall langt inne i skogen?

Rett nok ble den norske bonden viktig når Norge skulle gjenfortelles etter dansketiden. Vi avskaffet adelen, men bonden ble stående som en slags kulturbærende aristokrat. En kontinuitet i en vanskelig tid hvor Norge var ruinert etter de harde krigsårene 1807-1814 med britisk blokade av alle havner. Det er selvsagt noe i dette. Bonden har vært, og er, viktig for Norge. Det handler om matproduksjon, slekt og odel. Om naturforvaltning, skogsdrift og byggeskikk.

les også

Berre velstand med Vestland framfor Vestlandet, meiner Mæland

Det underlige er at vi har et så diffust syn på det som har gjort Norge rikt. Helt fra Drøbak og Hvitsten ligger vitnesbyrdene om Norges gull som perler på en snor helt til den russiske grensen. Jeg er ikke historiker, og skal avstå fra å prøve å gi en fullgod forklaring på hvorfor fetisjen om stabburet har blitt stående som symbolet på Norges storhet.

Vi elsker selvsagt tømmerstuen, jeg har selv restaurert en slik. Men hvor er erkjennelsen av hva som har gjort Norge rikt? Rett nok har vi Norsk Oljemuseum, Sjøfartsmuseet og Hanseatisk Museum. Men det er som om forestillingen om stabburet og Norge er beskyttet av en ugjennomtrengelig mur. Det er som at fiskeriene, handelsflåten, tømmereksporten, sildoljefabrikkene, hermetikkindustrien, skipsverftene, sjømerkene, klippfisken, tørrfisken, oljen og gassen ikke helt eksisterer. Vi vet det kanskje, men vi liker det ikke.

Det er muligens derfor den avtroppende lederen for Innovasjon Norge kunne få seg til å si at oljen og gassen representerer et omdømmeproblem for Norge? Grønn energi og bistand er det vi skal leve av. Det har blitt sagt at enhver samtale om havområdene i Utenriksdepartementet uten unntak ender opp med å diskutere hvor mye vi skal gi i bistand. Og bistand er selvsagt bare olje som er omdannet til penger.

les også

Møre og Romsdal provosert av at naboar stel namnet Vestlandet

For rogalendinger og andre vestlendinger, la oss glemme vestlandinger i denne sammenheng, føler seg krenket over alt dette evinnelige maset om hvit jul og nedsnødde stabbur i NRK. Statskanalen bør snarest løfte blikket og erkjenne at det kan være fint å slippe å gli på den samme issvullen fra november til slutten av mars.

For Anne Kalvig har et poeng.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder