Kommentar

Hvem skulle trodd at abortloven skulle bli den store politiske saken på slutten av 2018

At kvinners selvbestemmelse igjen skulle komme under press - 40 år etter at loven ble vedtatt?

Det var antagelig statsminister Erna Solbergs abortfrieri til høyresiden i KrF som reddet regjeringen hennes denne høsten. Hun åpnet for å endre abortloven. Det lokket flertallet i KrF til forhandlinger med Solbergs regjering. Ap-leder Jonas Gahr Støres passivitet i møte med Solbergs taktiske manøver bidro også til at regjeringen ble sittende.

Støre valgte å holde seg i ro, fordi KrF-leder Knut Arild hadde bedt ham og andre støttespillere om å holde seg unna. Men da spillet først var i gang, handlet det ikke lenger om KrFs indre strid om hvorvidt partiet skulle regjere med høyresiden eller sammen med Ap og Støre. Det handlet om abortloven. Om hva det er mulig å forandre uten å innskrenke kvinners selvbestemmelse. Og om hva som er rett svar for å få ned antall aborter i Norge.

Hadde gode kort: Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde egentlig gode kort på hånden i abortdebatten før KrFs landsmøte i høst Foto: TORE KRISTIANSEN

Selvbestemt abort til uke 18

Støre hadde egentlig gode kort på hånden. Det ble tidlig klart at det ikke er mulig å endre kriteriene for å innvilge senabort uten å samtidig røre ved kvinners selvbestemmelse. I dag gir abortlovens paragraf 2 c) adgang til abort mellom uke 12 og 18 dersom det er alvorlig sykdom hos fosteret. I Solbergs abortutspill lå det at denne adgangen kunne innskrenkes, slik at bare livstruende tilstander hos fosteret skulle gi rett til senabort. Samtidig sa hun at kvinnens ønske skulle få større vekt.

Men allerede i dag blir kvinnen som regel lyttet til i nemndene som behandler senaborter. Dersom den gravides ønske skulle tillegges enda større vekt enn i dag, ville det i virkeligheten bety at vi innførte selvbestemt abort i Norge frem til uke 18. Det var aldri dette KrFerne så for seg da de argumenterte for at Erna Solberg kunne gi dem det de ønsket seg i abortspørsmålet. Tvert om. KrF ønsker å stramme inn, ikke å åpne opp mer.

les også

Ernas abortbløff

Handlingsplan mot abort

Støre kunne ha avslørt bløffen til Solberg. Han visste at det ikke er mulig å endre den omstridte paragrafen uten å svekke kvinners rettigheter. Han visste at hverken Venstre eller Frp er villig til å stramme inn abortloven, mens KrF på motsatt side aldri ville gått med på en oppmykning av loven. Og han visste at Høyre har tradisjon for at stortingsrepresentantene får stemme fritt i slike saker. Derfor ville antagelig ikke Solberg engang fått med seg sitt eget parti på å svekke kvinners rettigheter.

Støre kunne ha snakket overbevisende om at Ap og KrF i 2014 samarbeidet om en handlingsplan for å få færre aborter i Norge. Dagens regjeringspartier stemte mot. Målet for Ap og KrF var å redusere antall aborter med en tredjedel i løpet av ti år. Det er bred enighet om at antallet aborter bør være så lavt som mulig. Hillary Clinton sier det godt: Abort skal være lovlig, trygt og sjeldent. Etter hvert har selv KrF her hjemme kommet frem til at den beste måten å bekjempe uønskede svangerskap på, er å sørge for at færre blir gravide uten å ha planlagt det. Svaret er prevensjon og seksualundervisning, ikke forbud mot abort.

les også

Henda vekk fra abortloven!

Først helt på tampen, dagen før det avgjørende landsmøtet i KrF, kom Støre på banen med den felles planen, i en direktesendt TV-debatt på NRK. Da var det for sent. Ikke bare mistet han muligheten han kunne hatt til å bli statsminister denne høsten. Men hele abortloven er nå i spill. Det skjøre kompromisset dagens lov er, står i fare.

Dødsstraff for abort

Kampen for selvbestemt abort var lang og hard. Først i 1842 ble det slutt på dødsstraff for abort. Fra da av kunne dommen bli inntil seks års straffarbeid. Etter enda noen år ble straffen endret til inntil tre år i fengsel. Tidlig på 1900-tallet begynte den tidens feminister kampen for selvbestemt abort. Arbeiderbevegelsens kvinner var svært aktive, i motsetning til kvinnene på borgerlig side.

Da loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort omsider ble vedtatt, i 1977, var det Ap og SV som sammen sørget for flertall i Stortinget - med en eneste stemmes overvekt. Det var også modige kvinner på høyresiden som kjempet for kvinners rett. Men de borgerlige partiene stemte i mot loven den gangen.

les også

Et hus i strid med seg selv

Splittet og svakt KrF

Rett over nyttår begynner forhandlingene mellom dagens tre regjeringspartier Høyre, Frp og Venstre, og nykommeren KrF. Det er vanskelig å se for seg at KrF kan gå samlet inn i regjering dersom det viser seg at partiet ikke får de endringene i abortloven som Solberg forespeilet dem. De som ønsket å regjere med Støre og Ap, vil antagelig føle at det er enda vanskeligere å svelge nederlaget dersom det viser seg at de tapte kampen på grunn av en abortbløff. Sannsynligvis vil partiet gå inn i regjering uansett. Men det vil være et enda svakere, og enda mer splittet KrF.

Dersom Solberg derimot gir KrF det de vil ha, får hun andre problemer. Denne høsten har vist at norske kvinner og menn ikke finner seg i at noen tukler med abortloven for å oppnå kortsiktige politiske seire for egen del.  

Mange utroper nå Erna Solberg som vinneren av høstens politiske drama. At hun gjorde det som var nødvendig for å redde regjeringen og hennes egen jobb som statsminister. Det kan bli en kortsiktig gevinst. Forhandlingene over nyttår vil gi svar på om Solberg også går inn i historien som den som svekket kvinners rettigheter. Om vi igjen må forsvare det våre formødre kjempet så hardt for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder